Helt enig i at slike plagg er utrolig koselige. Ønsker deg en glitrende kveld.

Når jeg var rundt 12 eller 13 år gammel, hadde vi en ordning på skolen hvor en gruppe fra klassen skulle besøke hjemmet til andre i klassen i noen timer. Foreldrene mine meldte seg, og en gruppe på ca. 7 andre elever skulle kommer hjem til meg. Jeg husker jeg var livredd noen av de andre elevene skulle finne fotoalbumene fra da jeg var liten. Jeg hadde rett og slett angst for at andre skulle finne babybilder av meg, for på mange av babybildene hadde jeg bar overkropp, eller så overvektig ut, eller hadde det jeg anså som tåpelige og/eller pinlige ansiktsuttrykk. Heldigvis ble aldri gamle fotoalbum noe tema på disse dagene, men ukene som ledet opp mot visittene var et rent helvete for meg, for jeg tenkte “hva om..?” noen klarte å finne de gamle fotoalbumene og fikk se meg slik? Jeg tenkte at dette ville være så flaut at jeg måtte bytte skole. Nå, som jeg er eldre, skjønner jeg ikke hvorfor jeg tenkte slik, eller hvorfor det ville vært flaut, men på den tiden var det en veldig reell frykt for min del. Derfor synes jeg det er skremmende at du, og andre mammabloggere, poster daglige bilder av barna deres. Hvis man søker på “leo enerberg” på Google får man tusenvis av treff. Mange av disse bildene hadde jeg synes det var helt grusomt hvis andre hadde sett når jeg var i 12-13-årsalderen, selv om jeg nå kan le av tanken fordi jeg, i likhet med deg, er forbi den alderen hvor dette er dødsflaut.
Jeg synes du burde dele færre bilder av barna dine, for barna dine sin skyld. Egentlig burde du ikke dele bilder av barna dine i det hele tatt. Barna dine burde ikke bli født for å være en inntektskilde. Om ti år kommer du til å angre bittert på mengden av bilder du deler av barna dine sitt verdifulle privatliv, for det som en gang deles på Internett vil aldri forsvinne.

…: Hei!
Synes i det hele tatt det var veldig merkelig å antyde at fordi du synes noe var flaut, så det er en slags automatikk i at det vil mine barn også synes. Alle mennesker er ulike og det er etter mitt skjønn lite sannsynlig at barna mine vil synes noe jeg har postet på en daværende avdanket mammablogg vil være flaut. Men siden jeg ikke kan vite dette 100% holder jeg meg til restriksjoner jeg har satt når det kommer til hva jeg velger å dele om barna. Ingen nakenbilder, ingen intim informasjon, ikke bilder av dem når de er syke eller i sårbare situasjoner. Det er mye som blir holdt skjult om barna!

Jeg husker selv at jeg synes det var flaut å i det hele tatt gå alene på gaten da jeg var 13, så jeg føler virkelig ikke at det er rett å ta utgangspunkt i den alderen når jeg sier at jeg selv føler jeg ikke poster noe som sønnen min kommer til å synes er flaut.

Skal vi som foreldre alltid ta avgjørelser for barna våre basert på om de kommer til å synes det er flaut når de blir tenåringer, ja, da blir det fryktelig få avgjørelser som er akseptert å ha tatt for barna når de en gang var små.

Det er helt greit at du synes jeg burde dele færre bilder av barna mine, men det er min og pappaen til barna mine sin avgjørelse som foreldre. Om du ønsker/ikke ønsker å publisere bilder av dine barn, er det helt opp til deg.

Barna mine er ikke født som noen inntekskilde og det må jeg si var en usaklig og meget uhøflig kommentar. Jeg elsker barna mine til døden og da jeg startet bloggen min visste jeg ikke en gang at det var mulig å tjene penger på bloggen min. Jeg har kontrakt med Nettavisen for skrivingen (!) av bloggen min, ikke fordi jeg poster bilder av barna mine eller skriver noe om dem.

Her er det ofte noen som slenger ut kommentaren “Men bloggen din hadde ikke vært noe uten bildene og barna” og da vil jeg bare komme deg i forkjøpet ved å si at det da er rart det er så mange mammabloggere som ikke er i nærheten av topplisten en gang.

Du skriver at “Om ti år kommer du til å angre bittert på mengden av bilder du deler av barna dine sitt verdifulle privatliv, for det som en gang deles på Internett vil aldri forsvinne.”

Hvordan kan du bastant si at jeg kommer til å angre? Hvordan vet du det? Jeg tror derimot at når jeg er såpass bevisst på hva jeg poster og skriver, at det er en minimal sjanse for at det kommer til å skje. Og så må jeg bare si at det er en fryktelig sort hvitt tankegang å antyde at jeg fratar barnas rett til privatliv kun fordi jeg blogger? Det er jo det som er fordelen med å blogge – man velger selv hva og hvor mye man vil dele. Det er ikke sånn at enten blogger jeg, og med det fratar barna mine sin rett til privatliv, eller så gjør jeg ikke det, og de beholder retten sin til privatliv..? Barna har i aller høyeste grad et privatliv selv om jeg blogger, det er kanskje 5% (og noen dager ikke det en gang!) av alt vi gjør som kommer ut på bloggen.

Fin kveld til deg!

Victoria: Tusen hjertelig takk for det, Victoria! 🙂 Kjempekoselig å høre!

så søte <3

Mamma som 16 – Ble mamma som 16-åring: Altså å skjule dem fra alt som har med bloggen å gjøre.

Catharina: Ebay 😀

Du skriver så utrolig bra svar, og jeg må bare prise deg for at du klarer å holde deg til saklige argumenter selv om du får slengt ulogisk dritt. Fortsett med den gode jobben som mamma og ikke ta det personlig at noen personer ikke kan respektere andres valg i livet. Dine blogginnlegg blir som en slags dagbok barna dine kan lese når de blir eldre, og det er jo fantastisk bare det:)

Hei du! 🙂
Hadde du kunnet lagt ut link til det gutta har på seg? 😀 Har to gutter selv så hadde vært gøy å hatt til de:)