DET VIL ALDRI BLI DET SAMME IGJEN.

For en fantastisk dag vi hadde med barna i går. Den beste på lenge! Det var så nydelig her i Larvik, som dere kan se på bildene, og søsteren min og mamma kom i tillegg på nok et overraskelsesbesøk kvelden før, så vi tilbrakte hele dagen i går med dem. Fredrik var hjemme deler av dagen alene så han fikk litt fred, han har stått opp tidlig flest dager denne uken allerede, så det var nok godt for han å få litt ro, selv om han hadde savnet oss da vi kom hjem igjen!

Noen ganger går det litt opp for meg at jeg aldri kommer til å være “alene” igjen, og at barna alltid vil være med meg. Om ikke fysisk, så er de alltid i tankene og bekymringene mine – og det vil de nok trolig alltid være. Det vil aldri bli “bare meg” igjen, slik det var da jeg var 14 og 15 år, og slik mange har de i de fleste årene sine frem til de i voksen alder får barn. Livet slik jeg kjente det for et par år siden vil aldri være det samme noen gang igjen, og det er en så merkelig tanke! Samtidig synes jeg det er rart bare å tenke på at det kun har vært meg en gang også, og at den plassen som barna har i tankene mine nå, tidligere kun ble fylt opp av meg selv, sminke, og enda mer om meg selv.





Det snakkes mye om at man “burde leve livet litt” før man får barn. For alle skal dø en dag, men det er ikke dermed sagt at alle lever. Når man får barn får man høre at livet er over, men jeg føler at livet mitt først startet da jeg fikk barna mine!

10 kommentarer
    1. Og uansett hvor mye ansvar du har fordi du har barn er du ikke eldre enn det du er. Det kommer til et punkt hvor du ser hvor mye du har gått glipp av. Selv du opplever mye annet. Du er tross alt omtrent 10 år unna at personligheten din har satt seg, hjernen din er heller ikke ferdig modnet, selv om du er tidlig ute.
      Livet du har valgt er ikke et dårlig valg, og du kommer aldri til å angre på barna. Men, du må være forberedt på et hardt slag i trynet når du våkner og ikke har peiling på hvem du er, fordi du har mistet mye av reisen gjennom livet. Hvertfall når du identifiserer deg så knallhardt som bare mamma.

    2. Til deg over her, anonyme deg som snakker om både personligheten til Jessica og utviklingen av hjernen hennes som du for det første ikke aner noe om.
      Hjernen til kvinner er ferdig utviklet ved 15 års alder, det meste av den hvertfall. Den viktigste delen som vurderer konsekvens og tankegang, frontalalappen er ferdig allerede i en alder mellom 17-22 år. Eller den utvikler seg frem til denne alderen.
      Hva er det egentlig du mener Jessica og andre unge mødre går glipp av? Fest? Drikking? For det er en ting som er begrenset med barn. Utdanning? Jobb? Dette er langt ifra begrenset med barn, man kan enkelt studere og jobbe på siden av. Spesielt Jessica og Fredrik som er to om ansvaret. Reise? Barna kan enkelt bli med på reise idag, det er helt trygt for dem å fly også. Venner? Hadde jeg vært med barn tror jeg vennene mine hadde stått på rekke for å få dulle med babyen, jeg kunne lett gjort det mot en venninne hvertfall – barnevakt og tante for alt i verden!
      Er sikkert en drøss andre ting som du sikter til, og mener man går glipp av. Dessverre ser jeg ikke disse, du er virkelig lat og dum om du ikke klarer kombinere ting du vil gjøre med det du gjør hver dag. Vanskelig iblant men langt ifra umulig.
      Hvorfor skulle hun våkne uten peiling på hvem hun er? Barna gjør henne til den hun er. Barna våre former oss til de vi er, jeg har ikke barn, men niesen min har gjort mye med meg siden hun ble født. Barn har en stor påvirkning. Jeg vet at unge mødre blir mye mer ansvarsbevisste, flesteparten hvertfall!
      Reisen gjennom livet? Hun er i live, hun gjør noe hun trives med og dessuten er hun i småbarnsfasen. Finnes mange måter å reise gjennom livet med barna. Hva om man møter the one som 16 åring og gifter seg 5-8 år senere, gikk man da glipp av reisen gjennom livet fordi man kun ble forelsket en gang i løpet av livet? Nei.
      Hva om identiteten som mamma er noe hun liker, hun har tidligere skrevet om å bli psykolog, det krever en viss omsorg for andre og forståelse, en mamma har alle de egenskapene en psykolog har.
      Forresten så er ofte unge mødre eldre i hodet enn alderen deres. Alder er bare et tall, det er innsiden som teller. Hun er mer moden enn deg som absolutt må snakke ned ambisjonene hennes og fremtidstankene hennes.
      Stå på Jessica! Du er så sykt bra! Som jeg har kommentert her tidligere så ser jeg utrolig opp til deg, du er året yngre enn meg og jeg føler du heller er 5 år eldre! Du er moden, flink og god mamma. Ikke la noen fortelle deg annet. Når mine barn blir til skal jeg definitivt sjekke bloggen din for råd til mammalivet. ❤️

    3. Anonym: Hei Anonym!

      Nå må jeg bare minne om at dette er en mammablogg, og da vil jeg selvsagt ha fokus på meg som mamma, samt også generelt om mammarollen. Men jeg er ikke bare mamma, jeg er Jessica også. Men det er da ganske naturlig at min mammablogg vil ha mer fokus på mammarollen?

      Vil også minne om valget om å ha fokus på mammarollen via bloggen ikke er dermed sagt at jeg KUN er mamma og at jeg “identifiserer meg så knallhardt som bare mamma” som du skriver. Det føler ikke jeg i det hele tatt, og jeg må få lov til å stille spørsmål omkring om du er i en posisjon hvor du kan si dette når du høyst sannsynlig ikke kjenner den personen jeg er godt utenfor bloggen.

      Jeg har bare noen andre spørsmål også. Hva konkret vet du at jeg kommer til å føle at jeg er gått glipp av, og hvordan vet du i så fall det? Spørsmålene mine er overhode ikke ment som ufine, jeg er bare nysgjerrig. Hvorfor ser det ut som at det er så fryktelig vanskelig å akseptere at alle ikke ønsker akkurat det samme i livene sine? Det er jo slett ikke sånn at alle har samme ambisjoner og mål i livene sine. Man gjør en feil ved å tro at alle ønsker et liv hvor man reiser jorden rundt og fester masse i studietiden.

      Ja, jeg går glipp av noen muligheter. Nei, jeg fikk ikke reist så mye før jeg fikk barn. Det å reise har aldri vært noe jeg har higet etter, så det er ikke noe stort tap for meg selv om det tydelig er muligheter jeg har gått glipp av og som jeg sikkert kommer til å gå glipp av i fremtiden også, grunnet valget jeg tok. Jeg festet ekstremt mye fra ganske tidlig alder, så det har heller ikke vært noe stort savn for meg. For øvrig hadde jeg en gang et ønske om å ta et studieår i utlandet, men dette måtte jeg legge på hylla da jeg fikk barn tidlig. Kjipt, men det går helt fint. Det kan helt sikkert hende at du har rett, at jeg fyller 30 år og at jeg tenker “Fy søren så mye jeg føler jeg har gått glipp av” Men er det ikke litt sånn livet er? “You win some and you lose some”

      Som du selv sier så er det jo uansett svært tvilsomt at jeg kommer til å angre på de fantastiske barna mine.

      Jeg tror ikke at reisen gjennom livet må se ut på en bestemt måte for alle for at man skal unngå å få en identitetskrise. Kanskje har til og med de tøffe valgene jeg har tatt vært med på å hjelpe meg til å finne ut hvem jeg er? Jeg tror at å finne seg selv er prosess, og jeg føler meg ganske trygg på meg selv og min personlighet allerede. Dette er jo for øvrig noe som har skjedd gradvis de siste årene.

      Du skriver at jeg er omtrent 10 år unna at personligheten min har satt seg, men jeg tror ikke at det finnes en magisk alder for når det skjer. Jeg tror det kan være ganske individuelt. Det at hjernen min ikke er ferdig utviklet er blitt brukt mot meg i alle år – uavhengig av hvor underutviklet min hjerne er påstått å være, så må jeg innrømme at jeg aldri har hørt noen av de rundt oss si at jeg verken er preget av det, eller at det er noen direkte negative virkninger av det som de gjenkjenner hos meg. På grunn av at hjernen ikke er ferdig utviklet før man er 25 år, sies det også at det vil si at man før denne alderen i stor grad styres av impulser. Jeg kan ikke si at det er noe jeg kjenner meg igjen i, men uansett så hevder også en rekke forskere at hjernen begynner å svikte fra man fyller 25 år.

    4. Nå kommenterer jeg helt utenom teksten i innlegget, selv om alt er lest. Herreguuud du er vakker. Du er virkelig en utrolig pen jente. Ekte, og et av de nydeligste smilene jeg har sett. Bare en litt overfladisk kommentar, men tenkte jeg ville dele det da det slo tankene mine når jeg leste innlegget 😊

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg