DET BLE TØFFERE ENN VI TRODDE

Jeg ser på den lille kroppen som ligger i vuggen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den 2 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og morgenlyset skinner inn gjennom gardinene. Hodet dunker av all søvnmangelen.

Jeg ser på den lille kroppen som har vokst seg så stor i sprinkelsengen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den snart 10 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og det er enda tidlig kveld. Hodet dunker ikke. Ikke i det hele tatt.

Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor vårt tøft vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer forberedt? Ville jeg ha grått mindre av fortvilelse? Ville jeg vært en bedre mamma for deg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne forberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til et kolikkbarn.

Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor fantastisk vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer avslappet? Ville jeg grått like mye av glede hver gang ting ordnet seg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne foreberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til verdens herligste lille gutt.

Du har gitt oss så mye glede, og samtidig lært oss så mye. Noen ganger byr mammalivet på store overraskelser i hver ende av skalaen. Du gjorde kanskje veien hit tøffere, men jeg ville gjort alt om igjen, og om igjen for deg. Du har vist oss at det å være forelder noen ganger kan være verdens tøffeste oppgave. Men du har også vist oss at det er den beste oppgaven som finnes.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg