I dag tenkte jeg å fortelle dere om noe jeg aldri trodde jeg skulle fortelle noen.
Det er en søndag i desember måned 2016. Min yngste gutt er litt over 2 måneder gammel og han gråter, gråter og gråter. Han har fått påvist kolikk, og har grått seg gjennom den siste måneden. Kvelden nærmer seg, og jeg gruer meg. At det ikke er ille nok å sitte og grue seg til kvelden med din egen sønn fordi du vet at han kommer til å gråte seg gjennom den også, så ble det ekstremt ille akkurat denne kvelden. Samvittigheten min kunne ikke føltes verre.
Jeg ser trøtt på klokken på mobiltelefonen min noen timer senere. Jeg sitter på sengekanten og vugger den hylskrikende lille babyen min på fanget, for heller ikke i dag fikk jeg han til å stoppe. Tårene sitter løst hos meg, og når jeg sjekker klokken viser den 03:00 på natten. Det knyter seg i magen min før jeg sier til pappaen til guttene våre med gråt i stemmen at jeg ikke orker mer. Fredrik tar over og jeg kjenner på en stor følelse av håpløshet før jeg forlater rommet og går i retning badet vårt. Jeg må bare ha en pause fra gråtingen.
Jeg orker ikke se på meg selv i speilet når jeg kommer inn på badet. Jeg vet at jeg mildt sagt både er og ser preget ut av situasjonen. Håret mitt er i en dott på hodet og jeg sklir sakte ned inntil baderomsveggen og setter meg ned inntil den. Jeg kan fortsatt høre babygråt i det fjerne. Jeg tar opp mobilen i ren desperasjon og Googler. Jeg ender opp på en engelsk side hvor det står noe som «hvordan få babyen din til å stoppe og gråte»
En video fra et barnehjem i Kina dukker opp midt på siden omringet av tekst, og jeg trykker play.
Jeg leser som en desperat på siden mens videoen spiller av i bakgrunnen. Et rom fullt av barnesenger, hvorav det er en baby i hver av dem. Rommet virker endeløst, for det er så mange. Jeg prøver å skru opp lyden på mobilen min, men så oppdager jeg at den allerede er på fullt. For det er så stille, så stille. I et rom fullt av babyer.
Noe virker ikke helt riktig.
Jeg leser videre og finner grunnen. Det er ikke noe galt med lyden på mobilen min. Det er så stille fordi babyene slutter å gråte, de slutter å lage lyd når de etter en eller flere uker med intens og sår gråt innser at det ikke kommer noen for å trøste dem.
Nå kan jeg føle hjertet mitt briste der jeg sitter på baderomsgulvet som et totalvrak. Jeg brast ut i gråt.
Det er så tøft å være forelder noen ganger, og man kan bli så desperat og utslitt at man til slutt ikke vet hva man skal gjøre. Men den kvelden gjorde noe med meg, enda hvor utslitt og preget jeg var. Jeg skal alltid være der og trøste og passe på, og babyen min skal aldri måtte være i tvil om han skulle få den trøsten et hvert barn fortjener.
For gråt er babyens språk, og jeg skal alltid komme når babyen min roper på meg.
<3
Vi klarte det Jessica! Vi kom oss i gjennom det <3 Kjenner meg igjen i det som står her. Man blir totalt hjelpesløs...
Det med videoen var helt hjerteskjærende
Åååh e vart helt kvalm av tanken på det dæm ha gjort mot babyan i filmen… 😩😩gråtekura e det værste e veit og min lille gutt på 4 mnd ska aldri treng å føl at han ikke bli hørt ☹️😩 Vi slapp heldigvis unna kolikken, men Shit det e godt gjort å kom seg gjennom det! Huska mamma fortært at når e ca på sjette uka med kolikk begynt ho å tenk at e kol tell å slutt å skrik om ho bære heiv meg ut vinduet, da e man ganske desperat!!! E lov å tenk sånne tanka, man e ikke seg sjøl når man e så sliten! Men Gud kor dårlig e vart av å tenk på dæm stakkar ungan…. 😭😭
♡
<3 <3 <3
Verden er virkelig sinnsyk. Vet ikke helt hvor jeg vil med å kommentere, men det var så forferdelig å lese om de hjelpesløse babyene at jeg må bare få det ut.
Det viser at ekte ondskap finnes, i aller høyeste grad, og at det gode ikke ALLTID overvinner det onde. For det er dessverre vanvittig ignorant sagt, i vår verden.
For å være i stand til å utføre noe så jævlig så må du være totalt blottet for empati. Og kjærlighet. Mangler du disse vitale tingene er du ikke et godt menneske, rett og slett. Enkelte burde seriøst sittet bak lås og slå, permanent. Stakkars, stakkars dem.
Nydelig innlegg! Det er så grusomt å tenke på de babyene som ikke blir trøstet når de gråter, jeg kjenner mammahjertet mitt blør for de :'( Tommelopp for gode mammaer som deg!
Hei 🙂 Jeg må bare si fy søren så sterk du er! Det er helt jævlig å ikke klare å roe sin egen baby! Jeg har selv en gutt på 12 uker og fra 2-8 uker gjorde han ikke annet enn å gråte. Nå har han heldigvis mange gode stunder i løpet av dagen, men han gråter fremdeles MYE og har mye vondt i magen. Jeg husker det mest irriterende jeg fikk høre var “nyt denne tiden” og “sov når babyen sover”. Akkurat som folk skulle gni det inn at den nyfødte babyen min ikke sov døgnet rundt (ikke at de faktisk hadde den hensikt altså). Men uansett. Jeg husker et innlegg der du skrev om at kolikken var gått over ettersom som Noah var blitt 3 mnd. Og jeg lurer på om han bare plutselig stoppet å gråte? Og hvordan var søvnen hans? Jeg bare lurer fordi jeg håper så inderlig at min lille skal få det bedre nå som han straks bikker 3 mnd. Han gråter som sagt mye mindre, men han er fremdeles tydelig plaget med magevondt og sover derfor aldri mer enn 30 min av gangen før han våkner og hylgråter. Jeg kjenner jeg så gjerne skulle hatt noen å dele liknende erfaringer med, men i stedet føler jeg at alle rundt meg har babyer som sover døgnet rundt.
Du vet at kjæresten din var utro og lå med noen når dere gjorde det slutt den gangen? Navnet hennes begynner på Å;)
Anonym 11:49: Hva vil du oppnå med den kommentaren? Begynn heller å si positive ting til folk, eller kom med konstruktiv kritikk. Dropp rykter og stygge kommentarer. Du vil få det bedre med deg selv da. Ta deg sammen!
Du er tøff som deler dette, Jessica. Man er ikke en dårlig forelder selv om man til tider føler at alt er håpløst. Du og Fredrik gjør en bra jobb med de flotte guttene deres. Ønsker dere en fin tur til varmere strøk!:)
Tommel opp for deg 🙂 du er super flink!!
Frysninger.
Silje: Kjempekoselig sagt! Takk 🙂
Anonym: <3 <3
er utrolig vondt når de gråter sånn, min også hadde kolikk,men heldigvis går det over ,men vledig vondt når det står på 🙂 fint skrevet 🙂