Hallo alle sammen! Endelig en oppdatering fra meg. I dag har Fredrik, barna og jeg vært ute på tur i sentrum. Det var så tilfeldig, for vi ante ikke at det var julegrantenning i sentrum i dag – likevel var vi i sentrum akkurat i tide. Skikkelig rart, men veldig gøy! Vi hadde jo bare planer om en liten sentrumstur denne fine lørdagsettermiddagen. Leo synes det var kjempegøy å være på tur med mamma, pappa og lillebror – og holdt hånden min nesten hele turen ♥

Når jeg skriver dette blogginnlegget føles det ut som at tiden er spolt tilbake til da jeg skrev så mange hverdagsinnlegg her på bloggen. Hverdagsinnleggene mine er de som tar desidert kortest tid å skrive, synes dere det er spennende med slike blogginnlegg eller leser dere helst tematikk, matoppskrifter, osv? Skrik ut, jeg føler meg som verdens kjedeligste menneske når jeg skriver hverdagsinnlegg, men så må det jo være en grunn til at slike blogginnlegg får mange lesere også. Blir takknemlig for å høre fra dere!

Noen sier at jeg er kjedelig, at jeg har et kjedelig liv, at det er kjedelig å lese om. Samtidig er det livet mitt mange synes er det mest spennende med bloggen, især når jeg deler litt mer av det – dette fordi det er ganske ulikt livet til en selv, siden jeg er like ung som mange av leserne mine, men lever et helt annet liv enn dem.

Førstnevnte har jeg full forståelse for om noen synes. Livet mitt er ganske rutinepreget, men sånn er det å være mamma til små barn – og det forstår jeg at noen kan synes at er kjedelig. Jeg er egentlig litt glad for det. For klart er det spennende å lese om flytting, om masse reising, om drama – men er det en god kombinasjon med livet som småbarnsforeldre? Spør du meg så er svaret nei. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært morsomt å flytte litt mer på meg, bo litt flere forskjellige steder, kanskje her i Larvik, men også kanskje i Sandefjord eller Oslo. Men er det til det beste for barna, og er det rettferdig at de skal flytte på seg fordi jeg og bloggen ville syntes at det hadde vært spennende? Barn trenger rutiner, barn er avhengig av stabilitet. Leo går også i barnehagen, hvor han har sin bestevenninne og alle vennene sine – for ikke å snakke om helsestasjonen vår og nettverket vårt. Å rive Leo vekk fra dette er helt uaktuelt.

Noen ganger kan jeg også tenke at det hadde vært morsomt å reise mer. Jeg har aldri vært spesielt glad i å reise, men det er klart at det også er spennende å lese om. I hvert fall mer spennende enn en småbarnsmamma hverdag. Men det er en selvfølge at jeg ikke prioriterer dette foran barna. Et par turer i året mens barna er hos trygge barnevakter, ja. Men masse reising når jeg har små barn hjemme? Ikke aktuelt for min del. Mulig det er spennende for bloggen, men det er ikke viktigere enn at barna mine kommer først. Det siste året har det også vært mye drama i privatlivet mitt, men dette holder jeg for meg selv og husets fire vegger. Det er viktigere at jeg ivaretar privatlivet, selv om jeg vet hvor mye folk elsker å lese om drama. Haha!

Så at jeg har en litt kjedelig hverdag gjør ikke meg noe. Da vil jeg heller skrive mer om tingene som opptar meg, mammarollen, tanker, meninger og opplevelser. Og det faktum at jeg elsker hverdagen enda hvor rutinepreget den er, fordi jeg tilbringer den med menneskene som betyr aller mest for meg.

Klem