I skrivende stund nærmer klokken seg faretruende 22:00 på kvelden. Jeg pleier sjeldent å la det gå så lenge før jeg publiserer et nytt blogginnlegg i løpet av en dag, men i dag har det rett og slett ikke vært mulig å få til. Dette er hvorfor: Jeg er syk. Igjen. Enda hvor mye jeg har bedt og tryglet til barnehagegudene, så blir jeg syk, igjen og igjen. Fredrik derimot? Frisk som bare det. Jeg er til og med verre enn ungene mine, så hvor dårlig står det til med immunforsvaret mitt egentlig? Det er typisk da, spesielt med tanke på hvilken tid det er på året – og det faktum at vi har et barnehagebarn her hjemme som drar med seg litt av hvert hjem, for å si det sånn!

Dessuten får Noah flere tenner nå, og det merkes på det meste. Nattesøvnen blant annet, sammen med det slitne trynet mitt og ammehåret mitt som stikker ut til absolutt alle kanter. Og dagens antrekk bestående av et par gamle pysjbukser og en genser med peanøttsmør på. (Barna er veldig (!) glad i peanøttsmør). Men jeg ser ikke mørkt på dagene fremover av den grunn altså, det gjør jeg i grunn sjeldent. Jeg tar det meste med et smil og humor, noe jeg tror min kjære samboer er ganske glad for i dag. For det første han sa da han kom inn dørene her hjemme var “Vil du gå og legge deg litt? Du ser litt ganske sliten ut” Jeg måtte le, for han så ganske sjokkert ut etter at han hadde sagt det, akkurat som at han var redd for å ha sagt noe feil. Jeg gikk forresten ikke og la meg, for jeg hadde ikke samvittighet til å legge meg på ettermiddagen når barna likevel snart skulle legge seg. Den mammasamvittigheten, ass.

Nå blir det snart hjemmelaget nachos til middag, og en stor kopp kakao før det er natta. Småbarnslivet er herlig, men tøft noen dager!

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Klem