DEN STØRSTE ULEMPEN MED Å FÅ BARN TIDLIG

Jeg skal ikke lyve for dere, men denne dagen har vært skikkelig dårlig. Men det er heldigvis kun en dårlig dag, og ikke et dårlig liv – og den er borte i morgen! Så jeg skal ikke skrive så mye om dagen vår, for i dag tenkte jeg faktisk å skrive litt om en av de største ulempene ved å ha fått barn veldig tidlig.

Som jeg har fortalt litt om i det siste, så var det ikke mulig for meg å fortsette på videregående da jeg ble gravid, siden jeg var såpass dårlig og kastet opp mange ganger daglig. Jeg var både innstilt og hadde et ønske om å kunne gå på videregående selv om jeg skulle gå førsteåret og attpåtil var gravid. Men formen min gjorde det umulig for meg. Nå skal jeg jo begynne på videregående til høsten, hvor jeg skal gå tre år for å få studiekompetanse for å kunne studere videre.

For en av de største ulempene med å få barn tidlig, er for meg at man ikke har fått tid til å få tatt en utdannelse. Det har hittil ikke bydd på noen problemer for oss, Fredrik har til og med unnagjort sin utdannelse, og til tross for at jeg verken har hatt eller per dags dato har utdannelse har vi klart oss veldig bra. Det betyr ikke at jeg skal vente lengst mulig med å få unnagjort videregående siden det har gått bra hittil. I mitt hodet betyr det at jeg burde sette pris på at min manglende utdannelse ikke har gitt negativt utslag for hvordan vi har klart oss.

Jeg synes utdanning er vanskelig fordi familie er så viktig for meg. Jeg har ikke lyst på flere barn før jeg har fått utdannelse, men utdannelsen jeg skal ta kommer til å ta 10 år, videregående inkludert. Det vil si: Venter jeg så lenge vil en eventuell ny baby og Leo ha en aldersforskjell på nesten 10 år, og det er om jeg tar alle år på skolen rett etter hverandre. Jeg har faktisk fått en del spørsmål fra kjente at det beste kanskje hadde vært å bare bli ferdig med å få alle barna vi skal ha, nå som vi er så godt i gang? Overgangen fra to til tre barn er kanskje ikke så stor, har jeg fått høre. “Den største overgangen er fra 0 til 1 barn, og fra 1 til 2 barn” har flere fortalt meg. 

Jeg er veldig skeptisk til at man ikke merker den overgangen så godt, det er faktisk enda et lite menneske som fortjener de aller beste forutsetninger til å bli satt til verden. Et lite menneske som blir avhengig av deg og dere i mange år frem i tid, og som er prisgitt deg som forelder. Jeg har tenkt på om jeg burde vente så lenge, når familie er så viktig for meg. Da mener jeg ikke å prøve å bli gravid neste år, men en gang før det blir et voldsomt stort aldersprik mellom Leo og Noah, og en eventuell ny baby.

På den andre siden vet jeg ikke om det ville plaget meg så mye at det var et alderssprik mellom barna mine. Selv om det kanskje ville hatt noe å si for barna, med tanke på hvor nært forhold man får til et familiemedlem som er 3 år når du begynner på ungdomsskolen, noe det ville vært for Leo. Er det en egoistisk tankegang? Dessuten ønsker jeg virkelig å gå ferdig skolen for å være et godt forbilde for barna, for å gå foran som et godt eksempel og for å vise alle at dette klarer man selv om man får barn tidlig. Samtidig er man ikke et dårlig forbilde bare man velger å prioritere barna sine og familien sin i første rekke, så lenge man har økonomien til det. Jeg merker at jeg skulle ønske tiden kunne stå stille litt, samtidig som jeg fikk unnagjort noen år på skolebenken.

Når alt kommer til alt og jeg en dag er gammel, hva vil bety mest? Jeg har mange spørsmål og veldig få svar. For meg er det viktig å begynne ordentlig på utdannelsen før jeg går aktivt inn for å få flere barn. 

Jeg merker at jeg er redd for å angre om jeg ikke får flere barn, når jeg kjenner at jeg har et ønske om en stor familie. Med tanke på det er det jo veldig positivt at jeg er ung, men jeg føler at det alltid er et slags press for å gjøre ting i riktig rekkefølge her i livet. Jeg føler at boksen for at man skal ta aksepterte avgjørelser for seg selv er blitt så innmari trang. Noen ganger glemmer jeg litt at denne planen som alle skal følge, ikke tar hensyn til induviduelle forskjeller og ulike ønsker. Heldigvis er det ikke sånn at jeg må velge mellom enten utdannelse og barn, selv om samfunnet ofte kan få det til å høres slik ut!

32 kommentarer
    1. Du kan klare masse her i livet selv uten mye utdannelse<3 Det er ikke bare en dans på roser med barn, men du virker som en kjempe god mamma for ditt barn<3

    2. Hei! Jeg har fått to av mine barn under utdannelse. Første under siste året da jeg utdannet meg som lærer (var 22 år), og mitt andre barn mellom 2 og 3 klasse da jeg utdannet meg som barnehagelærer (27 år). Det gikk kjempefint å ha permisjon ett år for å være hjemme med babyen, og når man er student kan man ofte bestemme mye av dagene selv, som gjør at man får mer tid til familien. Du får også hele stipendet og lånet omgjort til stipend når du er i permisjon under studietiden. Så du trenger ikke vente til du er helt ferdig med alt av studier 🙂

    3. Med tanke på at dere ikke for mange månedene siden slet med forholdet og nesten gikk fra hverandre, tenker jeg at det å få et barn til og enda mindre tid til å pleie forholdet og hverandre inne høres veldig fornuftig ut? Hva med å fokuserer på dere selv og bygge dere enda sterkere og mer stabil, vokse sammen og gi dere noen år sammen som en familie på fire før et barn til? Begynn på utdannelse, jobb med forholdet og kos deg med de barna du har, permisjon fra studie er ingen problem (også helt OK økonomisk). Har permisjon selv nå. Aldri forstått dette med å få barn nå, få barn tett osv for å bli ferdig med det. Eller egoistisk at det er aldersforskjell mellom barna. Hallo? Man skal få barn når man vil ha barn, ikke når det passer andre/normer/verdier/forventninger/samfunnet osv osv osv. Du er 19 år, så hvorfor stresse?

    4. Vil anbefale deg å ta studiekompetanse før du får flere barn. Hverdagen som student er mye friere, og du kan f.eks ta exphil og exfac mens du er hjemme med babyen. 3/4 år er ikke veldig stor aldersforskjell.
      Eller du kan ta de 10-årene før du får to nye, tette barn 🙂
      Utdannelsen går selvsagt ikke fra deg, men hvis det er så viktig for deg som det virker som vil jeg tro du vil føle du “mangler” noe frem til du har oppnådd det du ønsker. Tror du ville hatt godt av noen år på skolebenken. Utdannelse handler ikke bare om jobben du får, men kunnskapen du kan videreføre til barna.

    5. Du skriver bra og reflektert! Du virker som en utrolig god mamma og jeg er sikker på at du vil ta de «riktige» valgene 🙂

    6. Dette er første gang jeg kommenterer bloggen din, men jeg synes du virker veldig reflektert! Jeg vil bare si at jeg synes du skal stole på din egen magefølelse, og prøve å ikke bry deg så mye om hva andre mener, selv om det ikke alltid er like lett. Det er mange gode ordninger for studenter med barn og studenter som får barn under utdannelsen, så den delen trenger du ikke bekymre deg så mye om, du trenger ikke vente til du er ferdig med hele utdannelsen din før du får flere barn om du ikke vil.
      I tillegg vil jeg fortelle deg om ei god venninne av meg som har søsken som med svært ulik alder. Hun har både søsken som er ca på samme alder, og noen som er 10-12 år yngre enn henne. Venninna mi har flyttet til en annen by for å studere for noen år siden, og bor ikke lenger sammen med søsknene sine. Hun sier hun kan synes det er litt kjipt at hun ikke får delt hverdagslivet med de, men hun er hjemme i ferier og får tilbragt tid med de da. I tillegg ringes de og sender meldinger støtt, og småsøsknene sender tegninger i posten og slike ting. Så hun synes samtidig at det er veldig hyggelig å ha så mye yngre søsken. Jeg tror slike ting egentlig ordner seg uansett. På samme måte som at det ikke var en ideell situasjon for deg å bli mor som 16, så er det kanskje ikke den ideelle situasjon for å få tetteste mulig «søskenforhold» mellom barna hvis det blir stor aldersforskjell, men det kan være andre fordeler som man kanskje først ser når man er i situasjonen. Og som du selv sa på god morgen Norge «er det ikke sånn livet er? Man vinner litt og taper litt». Synes det var så fint sagt! 🙂

    7. Hei,
      Tror det vil være lurt å komme igang med videregående. Jo lengre det utsettes jo hardere kan det bli å starte på. Bare å begynne og ta det som det kommer. Ikke still så høye krav til deg selv, det kommer til å å gå fint. Det er fullt mulig å få barn mens man studerer. Viktig å ha videregående. Masse lykke til!

    8. Du kan jo ta Vgs og så få flere barn etter det? Tror jeg ville gjort det sånn, men man vet jo aldri. Du får gjøre det som føles best for deg og din familie.

    9. Ville tatt vgs først, så et barn, så mere utdannelse:) Sikkert bittelitt mere gøy å gå videregående nå mår du er 19, enn når du er eldre

    10. Jeg fikk selv en lillebror sommeren før jeg begynte på ungdomsskolen, og det var helt fantastisk! Jeg har et helt annet bånd til han enn mine andre søsken. Jeg får se han vokse opp, og være der for han som den “kule” storesøsteren. Det er virkelig ikke noe i veien med litt aldersforskjell mellom søsken 😊 Vi er seks barn mellom 6 og 23 år!

    11. Jeg vet at alle er forskjellige, og alle har ulike ønsker. Jeg har to barn med 20 mnd mellomrom (min yngste er akkurat like gammel som Leo). Når minste var ca 1 år, var vi helt sikre på at vi ville ha en til. Men, nå har vi funnet ut at to er nok. Så mitt råd er å la ting modnes litt. Man kan føle helt annerledes om ett år. Uansett håper jeg dere finner løsningen som er rett for dere 🙂

    12. Det er fordeler og ulemper med alt. Jeg og min samboer fikk barn før utdannelse, og vi begynte begge på høyere utdanning nå i høst. Vi koser oss med fleksible skoledager og en studentbarnehage tilrettelagt vår hverdag. Men det er trangere økonomisk, vanskeligere sosialt og generelt tyngre å studere med barn (ikke umulig selvfølgelig!).
      Det som har vært vanskeligst med å få barn i “feil” rekkefølge, er definitivt det å ikke være slått til ro. Vi vet ikke hvor vi skal bo, hvor vi får jobb og derfor ikke hvor mange ganger vi må flytte før alt er på plass. Tanken på å måtte ta datteren min ut av en god barnehage eller skole 1-2 ganger er ikke noe kjekk..
      Vi har bestemt oss for å vente med flere barn til etter utdannelse, men satt også med tanker om søsken og hvordan det ville være for henne å være “enebarn” til hun er 6 år gammel og at aldersforskjellen da ville være så stor når vi først får flere. Men jeg må huske på at min normal er ikke hennes normal. Jeg kjenner kun til en hverdag med tette søsken, det gjør ikke hun. Nå kan vi fokusere 100% på henne og i årene framover, og når det blir tid for å utvide familien, så er hun gammel nok til å forstå og ta del i alt sammen med oss, og det er jo veldig koselig 🙂

    13. Anbefaler deg å velge utdanning. Desto flere barn, desto hardere blir det å gjennomføre en utdanning. Dessuten er dere såpass unge at det vil vært lurt å teste forholdet i mange år til før dere evt setter i gang med flere. Det har jo vært slutt flere ganger allerede, og hverdagen med at begge er i jobb/skole har dere ikke prøvd på en gang.
      Dere har to tette, så de har hverandre uansett. Om det så blir 10 år ++ til neste kull, so what? Da er dere fortsatt veldig unge og har mange år igjen til å få barn. Kanskje velger du en helt annen utdannelse etter fullført videregående enn du nå har tenkt? Hvem vet? Åra går, det blir tøffere å sette seg på skolebenken…du kommer til å være endel eldre enn dine medelever.
      Jeg ville ikke vært i tvil engang, velg utdanning. Barn kan du få i mange mange år til.

    14. Jeg aner konturene av en viss motvilje mot å begynne på videreågende til høsten – men jeg håper jeg tar feil.
      Forholdet deres skrantet sist dere fikk barn, og dere er fremdeles veldig unge – dere har all verdens tid til å få flere barn.
      Vær litt kjørester først.
      Hadde jeg bestemt så hadde jeg selvsagt sagt at du burde begynne på skole etter hvert, for jo lengre du venter dess tyngre er det å komme i gang.
      Så synes jeg du setter deg enormt store mål ang utdannelsen, så hva med å lage deg delmål. Først videregående (som kan være tøft nok med to små og kjæreste)
      Når du er ferdig med videregående så ligger veien åpen for deg om karakterene er bra, og kanskje vil du noe helt annet da enn nå.

    15. I min søskenflokk er det 25 år mellom eldste og yngste. Det er 8 år mellom med og eldste, og 17 år mellom meg og yngste. Og jeg må si jeg har et godt forhold til alle mine fire søsken. Det blir selvfølgelig veldig ulike relasjoner, men jeg er fortsatt veldig glad for at jeg har alle søsknene mine, og jeg tenker ikke så mye over aldersforskjellen, for oss er det jo helt normalt. Jeg har et søsken som bare er 10 måneder yngre enn meg, og jeg vil egentlig ikke påstå at vi er så mye nærmere enn hva jeg er med de tre andre. Helt andre relajsoner, men ikke nærmere. Fordelen med eldre storesøsken er mange. Hun har gitt meg mange råd, hentet meg på fest, passet på meg og kjøpt drikke til meg (hehe). Fordelen med yngre småsøsken er også mange. Jeg får leke, hente i barnehagen og oppleve å se et annet menneske vokse opp. Jeg var nok like stolt som mamma og pappa da lillesnuppa tok sine første skritt.
      Så ikke stress så mye med å få barna til” riktig tid”. Søskenflokker kommer i alle former og fasonger, og det er jo dere som foreldre som bestemmer hvilket forhold de vil ha til hverandre, ikke tallet på alderen mellom dem.

    16. Anbefaler deg å bli ferdig med vgs først! Du trenger jo ikke hoppe rett på videre studier hvis du virkelig ønsker et nytt barn om 3 år. Blir bare vanskeligere jo lengre du venter med vgs tenker jeg ☺
      Vil bare si at det er 14 år mellom meg og søsteren min. Vi hadde kanskje ikke så mye glede av hverandre som små, men har et godt forhold idag som voksne! Alltid hatt et godt forhold Da,hun elsket å ta meg med rundt og vise meg frem! Så det kan være helt ok med stor aldersforskjell, man får bare et litt annet søskenforhold, trenger absolutt ikke være negativt det!

    17. Trude: Hei! Takk for innspill 🙂 Det er vanskelig for meg som blogger å vite hvordan dere tolker det jeg skriver når jeg skriver slike blogginnlegg som dette hvor jeg reflekterer over temaet, men hvis det skulle være noen tvil for noen av dere så er det ikke en gang på talefot å få flere barn før jeg er ferdig med videregående. Jeg trodde det kom tydelig frem i blogginnlegget, så jeg beklager om det ikke kom tydelig nok frem. Du misforstår om du tolker dette som motvilje til å starte, tvert i mot er å starte på videregående noe jeg ser frem til og gleder meg til 🙂

    18. Hei,
      Mitt beste tips er å ta ett løp av gangen. Når man har lysg på barn er 10 år som 100 år. Hva med feks. Å fokusere på å fullføre vgs først, 3 år. Og så vurdere om man ønsker pause for å få barn eller fortsette videre. Så slipper det å føles ut som studietiden er uendelig, kanskje du blir mer motivert av en liten pause? Jeg fikk en sønn rett etter 1. Året på universitet (veldig gode permisjonsordninger via lånekassen og reservasjon av studieplass btw) og nå når jeg har begynt pån igjen på 2.året er jeg enda mer motivert enn det jeg var når jeg klm rett fra vgs:) anbefaler deg å ha del-mål, så slipper veien til utdannelse føles uendelig lang. kanskje har du lyst til noe annet etter vgs:-)

    19. haha. Så det komme.
      Bli ferdig med småbarn når dere først er i gang? Er du helt tullete? Oddsen for at dere i det hele tatt kommer til å holde sammen er vel mindre enn null, så hvis du er så innmari opptatt av familie som du sier, så ta vare på de du har og sett ikke flere unger til verden til slike usikre omgivelser.
      At du i det hele tatt vurderer det sier jo sitt. 10 års utdanning? Lykke til!
      Vedder alt jeg har på at du innen 1 år er gravid med nummer tre.

    20. Anonym: …Jeg skjønner ikke helt jeg, hva “så du komme”? At jeg synes familie er viktig? At jeg ikke vet om jeg vil gå 10 år på skole før jeg får flere barn?

      Det betyr jo ikke akkurat at det er snakk om å få barn i nærmeste fremtid, dette presiserer jeg jo til og med blogginnlegget? Voldsom svart hvitt tankegang du har. Dermed synes jeg det er litt rart at du påstår det motsatte i kommentaren din, men for all del. Dere (få) lesere som skal kritisere alt, leser vel det dere vil lese – og ikke nødvendigvis det som faktisk står i innlegget. Men alvorlig talt, er det noe du ikke forsto med blogginnlegget så er det vel bedre å spørre enn bare å trekke konklusjoner?

      Håper uansett du er tilbake i kommentarfeltet i august når jeg starter på videregående 🙂

      PS: Fredrik og jeg har hørt hele veien at det skulle bli slutt siden jeg ble gravid med Leo, ingen kan forutse fremtiden men vi er sammen på 4 året og har det veldig fint sammen. Slutt kan det alltids bli uansett hvor gammel man er, men det regner jeg med at du egentlig vet 🙂

      Ha en fin torsdag videre!

    21. Fine deg! Jeg har fem yngre søsken, og jeg elsker det! Det er meg på 23, søs på snart 21, og så ei lillesøster på 13, enda ei lillesøster på 13 (ikke tvillinger), lillebror på snart 10 og lillesøster på 6 år. Alt har sin sjarm! Jeg elsker å ha småsøsken som er såpass mye yngre enn meg, jeg føler at jeg forstår mye mer og at jeg kan stille opp på en helt annen måte for dem når de er 10-17 år yngre enn meg. Følge til aktiviteter, snakke om ting. Være et forbilde, noen som de små ser opp til. Senest i går hadde lillebroren min spurt etter meg og ville være sammen med meg, at jeg skulle følge til aktivitet. Og men el såpass stor aldersforskjell blir det jo flere muligheter i forhold til å tiøbringe tid sammen, og jeg som nå er voksen kan ta med meg småsøsknene mine på ting som jeg ikke kunne gjort om aldersforskjellen feks bare var noen få år og vi var yngre. Jeg ser også at jeg og søsteren min på 21 har helt forskjellige interesser og er ikke så mye sammen lenger. I alle fall så er min erfaring at det er koselig med større aldersforskjeller! Men du må gjøre det som er riktig for deg og din familie 💖

    22. Det er 12 år mellom meg og min yngste søster, og jeg elsket og få en liten babysøster! Og så mye hjelp mamma fikk, jeg passet sikkert mer på en det hun gjorde 😀 Vi har kjempegod kontakt nå også, hun er min bestevenn, og tenker aldri at det er 12 år mellom oss 🙂

    23. Nå vet ikke jeg hvor mange flere barn dere ønsker dere, men dersom dere bestemmer dere for å få to til, så vil det ikke nødvendigvis være så stor ulempe å vente 10 år. Nå har Leo og Noah hverandre, og hvis du får et par barn senere så vil de også antageligvis være nærme i alder. Synes absolutt du bør satse på utdannelse i første omgang. Om dere får et barn til om en del år, så er det ingen krise. Mine eldste søsken er 10-16 år eldre enn meg, og vi har et veldig godt forhold😊

    24. Ta først videregående. Så ser du om du vil ha flere barn eller begynne rett på videre utdanning.
      I min familie er det så mye som 20 år mellom den eldste og yngste broren min! Nå som dem er voksne begge to har de et veldig nært søsken-/kompisforhold 🙂 Jeg er født “midt mellom” disse to, og jeg setter veldig stor pris på å ha både såpass mye eldre og yngre søsken.
      Lykke til 🙂

    25. Hei! Skjønner du er usikker på den store aldersforskjellen barna dine kan få om du venter så lenge, og hvilken betydning det har for deres forhold. Men jeg har en storebror som er året eldre enn meg, en lillebror aom er 8 år yngre enn meg, og den minste broren min er 14 år yngre enn meg. Det er altså 15 år mellom eldste of yngste, og vi er kjempe nære hverandre alle fire. Det at vi har vært to store har bare vært til hjelp for mine foreldre, for vi kan være barnevakt og ha mye ansvar hjemme når det trengs. Vi to eldste har nå flyttet ut, men vi er ofte hjemme igjen for å besøke de, og snakker ofte med de to som nå er 10 og 5 år. Så ikke vær bekymret over aldersforskjellen mellom barna, ja det blir et annet forhold enn om de vokser opp sammen og er barn sammen, men forholdet jeg har til mine småbrødre er vel så sterkt, og jeg kan være både storesøster og nesten litt tante for de. De ser veldig mye opp til meg og eldstebroren, og vi er fryktelig glade i hverandre!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg