Det er onsdag formiddag, og Fredrik har fri fra jobb. Leo er i barnehagen og storkoser seg. Det første han sier hver morgen han våkner med trøtt stemme fra sengen sin er nemlig: “Dra i barnehagen?”. Fredrik har hatt litt flere fridager nå i det siste, noe jeg har litt blandede følelser rundt. For det er så kos å ha Fredrik hjemme, samtidig merkes det da ekstra godt at vi ikke er fulltallige – siden det vanligvis kun er Noah og meg, og det er det jeg er vant til.

Ja, jeg vet. Jeg kan jo strengt tatt bare holde Leo hjemme. Men når han snakker om å dra i barnehagen hele morgenen, fra vi står opp til vi spiser frokost og omsider kommer oss ut døren med vinterdressen og vinterskoene på – så vet jeg at han mye heller vil være i barnehagen for å leke med vennene sine, enn å sitte hjemme med mamma, pappa og lillebror. Selv om mammaen i meg gjerne vil ha han hjemme, så er det ikke meg og den konstant dårlige samvittigheten for at jeg skulle tilbrakt mer tid med ham det skal handle om. Det skal handle om Leo.

Vi tre spiser lunsj rundt bordet vårt, og det er liksom så stille. Det er så stille i leiligheten at jeg kan høre vaskemaskinen som går fra badet vårt i det fjerne, etter å ha satt den på skylling for endte gang fordi jeg er alt for lat til å henge den opp. Noah spiser grøten sin, og Fredrik og jeg spiser annen mat. Ingen prøver å stjele glasset mitt med juice eller kaffekoppen til Fredrik. Og ingen knabber til seg en bit av maten min mens jeg snur meg rundt for å hjelpe Noah med å gi han tutekoppen sin.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det er liksom noe som mangler.

Jeg fikk sove litt ekstra i dag og jeg fikk jobbet med bloggen. Fredrik fikk lekt med Noah, og vi fikk slappet litt av mens Noah tok luren sin. Selv om vi har fått mye tid til å ta ting med ro i dag siden vi har vært to foreldre og kun ett barn her hjemme, så var det ekstra herlig å se Leo komme smilende inn døren vår i ettermiddag. Det er like godt å få han hjem hver gang, for det blir aldri helt det samme uten han ♥