I dag opplevde jeg at min største frykt ble sann.
Det er så mange år siden sist, men jeg aldri helt glemt den grusomme smerten du føler.. Det eneste jeg har glemt er hvor ille det faktisk er. Jeg har en og annen gang tenkt tilbake og spurt meg selv “Men.. Var det virkelig så ille da?” For når du får det på avstand og det er lenge siden sist, så kan det være lett å glemme. Man kommer seg videre og livet går sin gang. For ja, så smertefullt er det faktisk – at jeg tenker at det er like greit at man ikke husker det så godt. For å være helt ærlig så tror jeg ikke jeg er alene om å føle at man et lite sekund rett og slett er i ferd med å stryke med.
Men i dag skjedde det altså igjen. Og det møtte meg som et slag i trynet.
Jeg har hørt at den verste smerten er den du ikke kan se, men i dag er jeg litt skeptisk til akkurat det. Jeg tror nemlig det var godt synlig (og ikke minst fullt mulig å høre på mange mils avstand)
Den jævla legoklossen som lå på gulvet.
om du tråkket på den så er det jævlig vondt:/
off ://
Charlotte: Haha, det var mest ment som et tulleinnlegg dette da – selv om å tråkke på legoklosser er noe av det vondeste som finnes.
Hahahaa
Håper det gikk bra med guttene.
Anonym: Hva mener du? Leo var i barnehagen og Noah lå og sov, men jeg kan jo ikke styre når jeg skal slå meg, haha 🙂
Åja. Så det var det innlegget handlet om. Haha.
Vet du, tull ikke med sånt. Største frykt… Har du prøvd å miste et barn? Det gjorde jeg tidligere i år. Der har du største frykt.
Anonym: Med all respekt anonym, her har jeg da vitterlig ikke tullet med å miste et barn. Jeg tuller med å ha vondt, og å tråkke på en legokloss.
Jeg forstår at det er den verste sorgen man kan oppleve – og ikke minst den verste smerten man kan føle, og det kunne aldri falt meg inn å tulle med å miste barn.
Men jeg må jo kunne tulle med andre ting, uten at dette har noe med å tulle med å miste barn å gjøre.
oh yes!
kjenner igjen den ja,mest småbiler her da 🙂
Åååh følern! Tråkke på slike småting OG sparke tåa borti dørkarmen.. Det er paain!
Tenk at på et så uskyldig blogginnlegg som dette så må ting bli vridd og vendt på! Er det virkelig mulig? Hadde jeg vært deg Jessica, så tror jeg neimen ikke jeg hadde hatt igjen mer hår på hodet, haha! Ha en fin kveld <3
Hehe =P Det er jævli vondt ja! Vokst opp med lego selv + to yngre søstre så ja, har vært gjennom det der en del =P Det gjør så sinnsykt vondt der og da at det finnes ikke måte på.. God advent til deg <3