“Herregud, jeg får altså helt angst og indre uro av å høre på den bankingen der” sier jeg til Fredrik og sikter til bråket til de som bor over oss. Bankingen som holder på for ørtende gang som kan få en hver person til bli sprø. Men jeg hører egentlig med en gang jeg er ferdig med å snakke at jeg har sagt noe feil.
Fredrik ser rart på meg og sier “Eh, er ikke det litt dumt å si med tanke på de som faktisk har angst?”
Jeg føler meg litt dum der jeg sitter. For han har jo helt rett, og det vet jeg jo. “Eh, jo. Det er kanskje det” svarer jeg rolig.
“Du må slutte å si at får angst av sånne ting, for du får ikke angst, og du har ikke angst. Du blir kanskje urolig, du blir kanskje irritert, men du får ikke angst. Tenk på hvordan det må føles for de som faktisk sliter med angst og har den diagnosen” sier han bestemt.
Jeg ser på Fredrik med oppsperrede og overraskede øyne. “Det har du faktisk helt rett i, Fredrik” svarer jeg før jeg blir sittende å tenke for meg selv. Ironisk nok så er jeg en av de som har hatt angst tidligere, og likevel sitter jeg her. I sofaen, i pysjamasen min og sykeliggjør ren irritasjon!
Kanskje det er en talemåte, ikke vet jeg. For jeg vet hva angst er, og det er ikke den følelsen du kjenner når naboen banker og bråker – selv om det er for ørtende gang det siste kvarteret. Alle vi som kanskje både bruker og har brukt diagnoser og store ord på helt menneskelige, naturlige reaksjoner må rett og slett kutte ut!
Kanskje blir du også irritert av bankingen til naboen. Men du får ikke angst av det, og det gjør ikke jeg heller. Kanskje gjør tanken på mørketiden deg litt nedfor, og kanskje blir du litt lei deg av å tenke på at det er mange måneder til sol og sommer. Men det gjør deg ikke deprimert. Derfor burde vi slutte å snakke som at vi er det.
Som Fredrik sa til meg: Tenk på hvordan må føles for de som faktisk sliter med dette!
<3
<3
Takk for at du sier det, og dermed kanskje åpner øynene til folk som sitter der ute og slenger sånn rundt seg til stadighet.. <3
Dette var skikkelig godt å lese! Sliter selv med angst, og blir så glad når folk faktisk tar det seriøst ❤️
Det er veldig viktig å være litt klar over ting som dette. Jeg sliter selv med angst til tider (det går opp og ned), inkludert sosial angst, og jeg føler ikke alltid at folk tar det helt seriøst. Det virker som om mange tror at det bare er litt nervøsitet som jeg lett kan børste av meg, men hadde det vært så enkelt så hadde det jo ikke vært noe problem liksom. Jeg hyperventilerer ikke for gøy, og jeg sitter i hvert fall ikke på kontoret til sjefen og hylgråter fordi jeg har så innmari lyst haha!
Bra du skriver dette!
Jeg sliter selv med depresjon og har gjort det i mange år. Og jeg merker at depresjonen slår ekstra til i mørketiden.
Jea: Dette har jeg lest om, og jeg ser nå at dette var et dårlig eksempel fra min side siden det nettopp er noen som blir ekstra deprimerte i mørketiden.
Har man fått beskjed om at man har depresjon så har man jo det, men at noen blir litt triste av mørketiden (som jo mange blir, inkludert meg selv) så er jo ikke det dermed sagt at de er deprimerte – var det jeg prøvde å si.
Ta vare på deg selv, håper det går bra med deg <3
Jeg er en av de som sliter med angst. Dette innebærer at jeg ikke tørr å gå på skolen mange av dagene, jeg tørr ikke å gå på noe slags senter og å gå på butiken er noe av det værste jeg gjør mot meg selv. Butikken går jeg bare på om det er helt tomt i kjøleskapet og frysen, men det er ikke alltid jeg tørr å gå da heller. Kjenner jeg blir så sabla irritert når andre tuller med det, fordi det standardiserer det slik. Plutselig har ALLE angst, og min angst blir mindre troverdig om du skjønner?
Malin: Skjønner det kjempegodt! Og det er ikke sånn det skal være, det håper jeg at jeg bidra til å få flere til å forstå ved å skrive om det <3
Forstod det når du forklarte det på nytt:)
Takk, det går veldig opp og ned, men akkurat nå går det helt ok:)
Det er utrolig dumt hvordan enkelte diagnoser har blitt normalisert i språket på denne måten. Det at indre uro har blitt angst, at en person har mye energi får folk til å si at de har ADHD, å være nedfor har blitt synonymt med deprimert, og at det å være nøye betyr at man har litt OCD. Det er mange diagnoser som blir misforstått og ikke tatt seriøst fordi de blir brukt så henslengt i dagligspråket vårt. Det er utrolig trist(, men det er ikke deprimerende). Før var jo også stress en diagnose, men det er et ord som har tatt over for det å ha mye å gjøre eller å være litt nervøs for noe som kommer til å skje.
Marie: Ikke sant! Helt enig!