Hei alle sammen, og god kveld! Vi fikk en litt mer dramatisk 2. juledag enn hva vi så for oss på forhånd. Som jeg har fortalt dere så har minstemann vært syk i 1,5 uke nå, og det merkes på det meste hos Fredrik og meg. På søvnen, på bekymringene, på samvittigheten, og ikke minst hvor slitne vi merker at vi er. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det finnes ikke noe verre enn å ha syke barn. Det gjør vondt helt inn i margen å kjenne og se hvor dårlig det mest dyrebare du har – har det, spesielt når den lille skatten din verken kan snakke, fortelle hvordan det går, eller hvor det gjør (mest) vondt.

Tidligere i dag ble jeg så redd som jeg ikke har vært på lenge, jeg fikk nesten ikke kontakt med Noah, og jeg har aldri sett et av barna mine så syk før. Bare sånn at ingen tror at jeg ikke gjorde noe på 1,5 uke før han ble så dårlig som han har vært i dag – så var jeg hos legen med han i Larvik før vi dro til Gjøvik for julen. Der fikk vi beskjed om at det kun var et virus og at han fort ville bli bra igjen. Som dere skjønner har ikke det akkurat vært tilfelle. I dag endte det med legevakten i hui og hast på Gjøvik og vi fikk sjekket at han ikke var alvorlig syk. Medisiner har han også fått! Men jeg har ikke vært så grusomt redd på lang tid. Heldigvis er den lille gutten min veldig tøff ♥

Nå har vi for ikke så lenge siden kommet hjem til leiligheten vår i Larvik og det er veldig godt å være hjemme. Barna har sett litt på en film og vi har fått pakket ut, vi hadde jo også med oss en haug med julegaver så dere kan tro vi hadde mye bagasje. Vi skal bruke resten av kvelden på filmer og kos, og siden barna sovnet på veien hjem i bilen kommer de nok ikke til å sovne med det første heller. Haha! Men det gjør ingenting, det er jo tross alt juleferie ♥

Klem