Hei alle sammen! På bloggen har jeg en tendens til å være overveldende følsom av meg, jeg skriver, deler, kommenterer og dere sitter kanskje med følelsen av at jeg er veldig styrt av følelser. Det stemmer til en viss grad, men jeg merker selv at jeg ikke er like “klissete” i virkeligheten som jeg av og til kan være på bloggen. Haha! Jeg tror det har litt med at jeg skriver mye om barna her inne og åpner meg om ting som jeg ikke like ofte snakker om i dagliglivet, og at da blir det som det blir.
I dag er jeg litt sånn. Litt trist, og litt glad. Intervjuet jeg gjorde med VG i forbindelse med at jeg har tatt keisersnitt med barna mine er ute på VG+ Intervjuet handler om fødselsangst og keisersnitt. Jeg tenkte å gjengi noe av det her på bloggen (Vi krysser fingrene for at jeg ikke får VG på nakken!)
«En tykk nål trenger gjennom huden i korsryggen. Operasjonsbordet føles kaldt. Jessica skjelver. Nå begynner bedøvelsen å boble, underkroppen blir nummen. Hun klemmer kjæresten, Fredrik, hardt i hånden.
«Pust dypt», sier legen. Skalpellen glir gjennom Jessicas nedre mage. Menneskene i de grønne draktene river og røsker: «Nå blir det snart baby her, dere». Klokken er 11.05, 23. mars 2015, på Tønsberg sykehus. Leo tar sine første åndedrag av den kjølige luften i operasjonssalen.
Jessica føler mest på gleden over å kunne leve normalt igjen, med sin nye, lille familie. I ni måneder har marerittene om fødestua og angsten for å dø tatt overhånd. Vonde følelser har kvalt gledene over det å gå gravid for første gang.
Hvordan skulle hun klart dette uten keisersnittet?
Hos psykologen og legen fikk Jessica raskt diagnosen «ekstrem fødselsangst». Psykologens teori var at det kunne ha opphav i dødsangsten Jessica opplevde da hun var ti år.
? Mange bagatelliserer fødselsangst, og argumenterer med at kvinner er laget for å føde. Men det gjør ikke angsten min noe mindre virkelig. Alle gruer seg litt til en fødsel, men det er ikke det samme som angst. For meg gikk det utover hverdagen. Redselen ble lammende.»
Foto: Roger Neumann
Dette er utvilsomt en av hjertesakene mine, det å kunne gi fødselsangst et ansikt på en måte. Jeg er veldig glad jeg gjorde dette intervjuet selv om det faktisk var overraskende tøft å snakke om. Man river litt opp i gamle sår, på en måte ♥
Nå sitter jeg i stuen og holder på å sovne i sofaen. Det er litt sørgmodig at den fine juleferien vår er over, men jeg tror virkelig det skal bli godt å komme tilbake til hverdagen også! Jeg elsker hverdagen, selv om julen desidert er min favoritt-tid på året. Fredrik og jeg fikk en kjempefin nyttårsaften i går, så den kommer vi til å leve på lenge. Nå i januar er det en del som skjer. Jeg drar blant annet tilbake til Gjøvik neste uke uten barna, dette kommer jeg tilbake til. Vi har en del som skjer her hjemme i form av at barnerommet skal innredes og ordnes – og så har verdens beste pappa til Leo og Noah bursdag innen få dager. Han fortjener en skikkelig fin feiring, noe jeg skal sørge for at vi gir ham!
Klem
<3
Det er leit å høre at du har slitt med fødselsangst, men det er heller ikke unaturlig at du har det. 16-åringer er som regel ikke modne nok til å se på fødsel som noe gjennomførbart og lite katastrofalt (dette har ikke sammenheng med evne til å være mor altså). Fikk høre dette av en jordmor ved Rikshospitalet. Ettersom man blir eldre og mer mentalt klar for å bli mor vil også fødselsangsten dempes, slik at de aller fleste som er i en mer voksen alder vil takle tanken på det å føde. Andelen blant tenårings-gravide som har reell angst for fødsel er mye høyere enn blant litt eldre gravide. Om et svangerskap har vært planlagt eller ikke vil også spille inn, siden fødselstanken har fått modne lenger hos kvinner som blir planlagt gravide enn hos dem som blir uplanlagt gravide.
Dette er ikke ment som kritikk, for det har som nevnt ikke noe med evne til å være mor å gjøre, men det er ment som en mulig forklaring for deg. Det betyr at dersom du om ti år får lyst på en attpåklatt, så kan det være at du faktisk hopper ut i en naturlig fødsel uten frykt og med glede. Det er mye som forandrer seg mentalt fra man er tenåring til man er tretti, selv om man er aldri så moden og reflektert som 18, så vil man være enda mer moden ti år senere. Hjernen utvikler seg langt utover i 20-årene 🙂
Hadde det slik selv – tanken på en fødsel da jeg var tenåring var så fæl at jeg heller ville ha kreft enn å gjennomføre en fødsel! Ti år senere (da jeg også begynte å få lyst på barn) hadde det snudd fullstendig, og nå tar jeg heller en fødsel anytime enn å få kreft for å si det sånn! (Ja, jeg har født og til og med blitt klippet i nedentil uten bedøvelse..)
Men man kan vel ikke ta to keisersnitt og så føde naturlig?
Anonym 18:53: vaginal fødsel kan prøves, men det er stor sjangs for at det ender med keisersnitt fordi livmoren(keisersnittarret) kan briste/revne under de kraftige riene.
Her har alle graviditetene vært planlagte, men fødselsangsten har økt for hvert svangerskap. Og det har endt med planlagt keisersnitt. Sistemann kom da jeg var nærmere 40 enn 30 år.
Jeg har ikke hørt at fødselsangsten kan bedres med årene, desverre ble den, som nevnt, verre her. Men med god hjelp og mange samtaler gikk det😀 Har jo klart å få flere enn et barn #stolt
Her var det de gode samtalene fra jordmødrene jeg gikk til, som gjorde at jeg turde å bli gravid mer enn en gang. Både min mann og jeg, er nok evig takknemlige overfor de.
Tenker og håper at med god hjelp vil en klare å komme seg igjennom et svangerskap, og viser det seg at “erfaring” fra jordmødrene viser at færre utvikler fødselsang jo eldre en blir, er det flott, og kan kanskje være til hjelp (?) for de som sliter i dag og er bekymret for å bli gravide.
Kjempe flott at du tar opp en så viktig sak, for dette kan ramme alle!
Anonym: Dette har jeg også hørt!
Det er ikke stor sjans for ruptur ved naturlig fødsel, men det er en sjanse. Sannsynligheten er på ca 2 %, og det er ikke “stort” 🙂 Derimot er det stor sjanse for at det ikke skjer (98 %) 😊
HM: Det er jo i hvert fall betryggende tall. Om det blir flere barn i fremtiden så kommer jeg selvfølgelig til å fortsette å behandle fødselsangsten min – men om jeg har mindre fødselsangst jo eldre jeg blir er umulig å si for meg nå. Vi får krysse fingrene 🙂
Uansett så er du tøff!! 😊
(tallene er forresten fra gynekologiforeningen, og basert på to tidligere keisersnitt)