Hei dere. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få så mye støtte som jeg har fått på de siste blogginnleggene mine, og jeg er så takknemlig for det. Jeg synes det er litt ironisk hvordan noen av dere synes jeg er så modig og sterk som sier noe om dette, når jeg aldri tror jeg har følt meg så liten og svak som det jeg har gjort nå i det siste. Likevel vil jeg bare påpeke at mitt ønske ikke er å få sympati for situasjonen vår – jeg ønsker jo ikke at noen skal synes synd på meg eller oss. Jeg får nesten litt vondt i magen for om noen om noen skulle trodd det. Jeg skulle for øvrig ønske at alle som sliter i forholdet sitt kunne møte den samme støtten som jeg gjør ♥
Jeg er klar over at bloggen min ikke har sin beste periode akkurat nå på grunn av dette: men som flere av dere også skriver, så kommer jeg sterkere tilbake. Akkurat det innrømmer jeg gledelig at jeg ser veldig frem til 🙂
Flere lesere har kommet med forslag om at Fredrik og jeg kanskje burde flytte fra hverandre for en periode med tanke på hvordan ting er nå. Se om vi savner hverandre, eller om det kanskje er til det beste. Det forslaget skal dere ikke se bort i fra at vi kan prøve. Samtidig synes jeg det er vanskelig om vi skulle bodd en uke hver for oss fordi barna er såpass vant til å alltid ha oss rundt seg. Hvordan kommer det til å føles for dem om det kun er en av oss som er sammen med dem, og ikke begge to slik vi pleier? Kommer de til å savne forelderen som ikke er der, og kommer de til å bli lei seg?
Jeg synes selvsagt at det er verdt et forsøk om det skulle vise seg å hjelpe på en eller annen måte, men som med alt annet her i livet så har man ingen garantier for det. På en annen side, så vil jo scenarioene jeg nevner bli hverdagen vår om det skulle ende med at vi går fra hverandre for godt, så kanskje vi ikke har noe å tape på det?
Hverdagen med to barn er utvilsomt hektisk og travel – og om vi skulle flyttet fra hverandre for en periode slik som dette, er det en kanskje en mulighet for at vi bare ville sklidd enda mer fra hverandre også? Eller kanskje jeg bare er redd for å gi slipp.
Ellers har jeg ligget på nesten samme sted siden Fredrik kom hjem fra jobb i dag, fordi jeg har følt meg så innmari dårlig og veldig kvalm (Jeg er ikke gravid for dere som skulle tro det) så her skjer det ikke store greiene ellers. Mobilen min har vært avskrudd siden i dag tidlig også, og selv om jeg kanskje burde skru den på, så er det litt godt å bare late som at den ikke eksisterer akkurat nå. Barna har i hvert fall hatt en fin dag, og det gjør dagen min mye lettere enn en bedre form ville gjort 🙂
Ha en fin kveld videre.
Klem
Snakk med en par terapi folk:)
Nina: Vi har gått til parterapi, sånn ting er nå er ikke det noe Fredrik ønsker å fortsette med. <3
Hei Jessica!
Ville bare si at jeg syns både du og Fredrik gjør en flott jobb. Og vet du hva? Det er faktisk greit å gå fra hverandre hvis man føler at man har jobbet med det som kunne jobbes med og har helhjertet prøvd. Det er ikke helt det samme, men man gjør så godt man kan på en eksamen og får man en dårlig karakter så har man uansett gjort sitt beste.
Aldri forandre deg, du har så gode verdier og er et frisk, ærlig pust i enn ellers ganske overfladisk bloggverden.
Jeg skjønner at det er vanskelig, men livet er kort og er det noe vi kan velge her i livet så er det lykke. Velg lykke for deg og dine Jessica <3
Lykke til i hverdagen.
Klem <3
Jeg og typen prøvde å flytte fra hverandre en liten periode for å se om det funket, for oss fungerte det absolutt ikke… vi endte bare opp med å føle vi måtte catche opp alt, og at det førte til enda mer stress og at vi skled enda mer fra hverandre og ble mer redde for at det ikke ville funke lengre… til slutt valgte vi å ta en helg, på et hotell i en ukjent by i Midt-Sverige bare for å være borte, la fra oss alt arbeid og stressende ting hjemme og dro dit, logget av sosiale medier og lot oss kun bruke mobilen til å svare på mld fra familie ol, og kun sjekke avisene 2 ganger daglig, for å fokusere på hverandre. Det fungerte vest for oss, nå tar vi oss en tur bort i blandt, etter vi har hatt hektiske uker og kobler litt av, trenger ikke være langt, eller dyrt, bare avlogga <3
Jeg håper dere finner deres løsning, vanskelig å vite hva som funker for en selv! <3
dere finner ut av hva som er best for dere 🙂 god bedring!
Jeg tenker slik at om det blir til at du og Fredrik flytter fra hverandre, vil jo barna uansett måtte forholde seg til at de ser den ene forelderen sjeldnere uansett. Kanskje er det faktisk da lurt på starte litt i det små med at den ene er borte i et par dager av gangen, kanskje bare 1-2 dager, og heller øke det litt etterhvert, sånn at det ikke blir en veldig brå “nå ser du ikke mamma / pappa før til helgen igjen” den dagen dere eventuelt bestemmer dere for å flytte fra hverandre. Kanskje er det sunt for barna å savne mamma og pappa litt også, og glede seg til du / fredrik kommer tilbake fra “en liten reise” og har med noe spennende hjem?
Jeg har jo ikke barn selv, så jeg aner ikke, men det er i alle fall det jeg tenker.
Ellers kan dere jo forsøke å gjøre en liten greie ut av det. Kanskje guttene kan få lov å besøke bestemor og bestefar i en liten uke, slik at de ikke vet at du og Fredrik ikke bor sammen i denne perioden?
dere er flinke <3
Dere kunne prøvd å bo fra hverandre mandag til fredag men samles i helgen. Da blir det ikke den største påkjenning for barna tror jeg. Så blir de vant uten at det blir så veldig forvirrende. Lep har jo vært en stund uten fredrik før iallefall det vet jeg. Så det klarer de, spesielt da Leo er flink å vise omtanke til Noah.
Etterhvert vil jeg bare si at det er lurt å ha et av barna en dag ekstra hveri blandt. Eksempel en dag i måneden hvor dere har en dag sammen med en av de hver. Dere må jo vurdere hvordan det går. Det jeg tenkte var at denne dagen skulle brukes til å skjemme dem litt ut og snakke ekstra om hvordan det går. Det er jo klart at det blir tøft for barna og preger de mer eller mindre. Det gjør det jo i enda større grad om dere er ulykkelig dog. Men hvis de får en mulighet til å snakke mer personlig om det som er vanskelig, så finner de en trygghet og det kan likevell gå fint. Lykke til.
Hei Jessica!
Om du og Fredrik velger å flytte fra hverandre betyr det ikke at han MÅ flytte langt eller være vekke hele uken. Det trenger ikke bety at du står med hovedomsorgen for barna. Om feks en av dere flytter til en mindre leilighet i nærheten(5 min til 15 min avstand?) der dere kan bytte på å «bo» der i ukedagene. Dere sender barna på barnehagen sammen,henter barna sammen,spiser middag sammen og evt bytter på der en tar kveldene. En av dere ser barna en hel dag den andre dagen etter. Jeg sier ikke dette funker for dere men om du er bekymret for barna så fins det måter å begynne på. Det er bedre å ta det nå når barna er små en når de vokser og spørr spørsmål! Dere trenger tid til å finne ut hvor dere er i livet! Dere er unge og lever som om dere er i 30-40 årene. Prøv noe nytt,lær,opplev! Når du har 2 barn mister man litt seg selv og sitt liv. Du klarer det du vil,barna er lykkelige om mamma og pappa er lykkelig!
Er forholdet så dårlig at en velger å flytte fra hverandre,har jeg ingen tro på at det lar seg reparere med å bo fra hverandre………..
Dere er unge, og har en hverdag som helt sikker går i hundre 🙂
Få dere barnevakt ei helg, reis bort, eller bare vær hjemme, og “dyrk” bare dere to, og bare være kjærester ❤ Dere har jo knapt hatt tid til det. Stå på, dyrk hverandre.gi et kyss, en klem et godord, nårpartneren minst venter det 🙂 livet er nemmen ikke for amatører, så jeg velger å heie dere fram. God helg tilsmå og store, og lykke til ❤💙💙💙
Jeg er enig med Else som skrev 09.54.
Jeg synes det har vært så mange skjær i sjøen hos dere på kort tid – så ja, jeg tror det beste hadde vært å gå fra hverandre.
Å reparere et forhold som skranter med jevne mellomrom nå klarer ikke jeg se på som et langvarig forhold, og men hensyn til guttene dine er det kanskje greit med et brudd mens de er små.
Her flyttet vi fra hverandre som jeg har skrevet på ett tidligere innlegg, men datteren vår ser pappaen sin så ofte hun/han vil, vi prøver å holde det så normalt som mulig selv om vi bor fra hverandre, nå har vi bare bodd snart 4 uker fra hverandre, men jeg merker ingenting på E , men det kan hende det er at hun er så liten enda å ikke helt forstår hva som egentlig er skjedd. Han har hun gjerne alene eller så drar vi på leos lekeland sammen alle tre å gjør ting som en familie, så det er mulighet til å gjøre ting som normalt selv om man bor fra hverandre, selvfølgelig trenger man jo ikke være sammen hverdag, men f.eks i helgene kan man finne på ting sammen med barna osv 🙂
Så fine bilder, guttene deres er så nydelige! Jeg kan godt forstå at det er vanskelig å tenke seg at de ikke skal få være sammen med dere begge to hver dag! Håper dere finner ut hva som fungerer for dere enten det blir på den ene eller andre måten. For vår del fant vi sammen igjen etter en alvorlig krise og føler at vi er veldig glade for at det ble sånn. Vi er forskjellige, men har nok alltid hatt tiltrekningen som gjør at vi ikke har følt at livet ville være like godt uten hverandre. Det verste er nok hvis den ene vil fortsette og den andre ikke vil eller kan klare det. Håper dere sammen finner ut hva som er det beste for dere! Riktig god bedring til deg!
Istendefor å flytte en uke ut. Er det ikke bedre å reise bort? Evt hjem til foreldrene eller en sydentur ?