Hei dere! I dag har jeg tatt et vanskelig valg ♥ Jeg har søkt barnehageplass til Noah, og jeg sitter med en rar følelse i hele kroppen. Den lille omsorgsfulle mammadalten min skal til høsten gå i barnehage sammen med storebroren sin og mange andre barn. Det er litt skrekkblandet fryd merker jeg! Men veldig godt for meg å vite at Leo vil være der og passe på, slik han alltid gjør med lillebroren sin.
Men det er ikke det vanskelige med dette valget – jeg visste jo at jeg måtte søke plass til han nå til høsten. Men i utgangspunktet skulle begge barna bli flyttet over i en veldig stor barnehage, siden den barnehagen Leo går i nå uansett skal legges ned, og slås sammen med flere andre barnehager et annet sted her i Larvik. Men så fikk jeg litt betenkeligheter rundt det, og følte ikke helt at den store barnehagen var riktig likevel. Så da gikk jeg etter magefølelsen, og vi har nå søkt ny barnehage for begge barna. Den blir også mye nærmere hjemmet vårt her i Larvik!
Nå skal det sies at vi søkte på en ganske populær barnehage, så mulighetene er absolutt tilstede for at begge barna begynner i barnehagen vi hadde bestemt oss for i utgangspunktet – den store barnehagen som egentlig var planen. Leo begynner altså uansett i ny barnehage i april, måtte det være den som var tiltenkt fra starten av, eller om det blir den jeg søkte barna inn på nå – gjenstår å se. Jeg synes som sagt det var vanskelig å ta den beslutningen med å søke på en annen barnehage, men er det noe jeg har lært så er det at man må følge magefølelsen. Spesielt som mamma! Noah begynner i barnehagen i august/september – litt ettersom når jeg begynner på skolen, og litt ettersom når Fredrik får tatt ut ferieuke fra jobben for å gi Noah en litt mykere start på den nye tilværelsen. Akkurat den biten er ganske viktig for meg.
Jeg skal allerede i vår ha et møte med en rådgiver på den skolen jeg skal starte på til høsten, for å finne den beste løsningen for meg med tanke på hvordan vi gjør det dette skoleåret. Jeg vet allerede at jeg trenger å få skolen litt tilrettelagt når jeg har to barn, spesielt med tanke på fraværsgrensa som jeg ser for meg at kan bli et problem. Barn kan bli syke akutt og må hjem fra barnehagen, planleggingsdager, sykedager (som jeg ser for meg at det kan bli mange av både for meg og for minstemann første året han er i barnehage) evnt viktige møter med jobben min som jeg må på. Fredrik har en jobb og kan heller ikke ta hele biten med Noah alene, så jeg håper virkelig at skolen også kan ta hensyn til at jeg er mamma, men at jeg selvfølgelig er helt klar på å prioritere skolen så langt det lar seg gjøre. Det er det ingen tvil om! Karakterer og faglig sett er jeg ikke akkurat så veldig bekymret, det er noe jeg vet at jeg får til veldig bra!
Nå skal jeg se litt på ting til rommet til guttene mine på nett. Jeg ser forresten frem til å vise dere hvor langt vi er kommet med soveromsbyttet snart! Håper dere får en fin onsdagskveld videre ♥
lykke til med alt 🙂
Lykke til- går nok fint med skole 🙂 Kanskje skolen har fridager samme dager som planleggingsdag? Sånne dager er her på inneklemte fridager hvor skolen har fri! Og fraværsgrensen, der kan du sikkert få ekstra dager til syke barn… Men jobb møter, tror jeg neppe skolen vil gi deg fri til på toppen av alt :/
Gikk på videregående med 2 småbarn. Du har samme krav/rettigheter som Fredrik har i jobb mtp på barns sykefravær,altså 10 dager hver dere.
Jeg er småbarnsmor til en gutt på 1.5 år og tar påbygg..
Lærerne er flinke til å tilrettelegge slik at når jeg må være hjemme, kan jeg få oppgaver å gjøre for å unngå fravær. Det gjør det mye lettere. Hadde mye kontakt før skolestart fordi han krever en del ekstra
Sykt barn og andre fraværsdager grunnet barn går ikke under fraværsgrensa. Det faller under “omsorgsgrunner” og er fritatt fraværsgrensa. Anbefaler deg å lese “vedtaket” på fraværsregelen, finne avsnittet som omhandler dette og ta det med deg på møtet!
Hva med å ta VG1 over to år?
lykke til 🙂
Du får nok fravær uansett om du har sykt barn eller ikke, men det som blir gjort er F til H frem til du har fått deg legeerklæring. Fravær til Helse.
Fraværsgrensengjelder nok alle uansett med barn eller ikke, så lenge man har dokumentasjon så blir det gjort om til H, og det går ikke under 10%, men siden man har barn så har man opp til 15%.
Men som sagt har man fått barn, så må man ta konsekvensen av å få et barn, man kan ikke tru at skolene skal tilrettelegge det alt for enkelt fordi man har barn. Har man sykt barn, så kan man likevel få H på kortet, men du kan få oppgaver hjemme.
For det første er det bra at du går på videregående, og skaffer deg en utdanning. MEN: En ting er å få én i he når du er såpass ung, en annen ting er å få to. Uhell skjer, liksom, men ikke to ganger. Ikke forvent at skolen kan ta hensyn til alt. Og “viktige jobbmøter” er det seriøst bare å drite i. Det kan gå én gang, men ikke mer. Er litt direkte her, men seriøst, det at du har to unger vil ikke trekke deg opp, heller trekke deg ned i en sånn situasjon. Fordi skolen kan ikke lage egne regler for småbarnsforeldre på vgs. Og de hadde vært mer forståelsesfulle om det var et uhell, og du valgte å beholde ungen, men når du har to, så har du lowkey tatt et valg om hva du skal gjøre framover de neste fem årene. Og du har valgt vekk et vanlig tenåringsliv, som skolen er lagt opp til. Sorry for the brutal truth, men noen må si det, liksom.
Lol, hva er dette for kommentar å komme med. Du burde skamme deg.
Lykke til med barnehage og skolegang. Om det blir slitsomt med skole så ta det over flere år..
Jeg tok påbygning med tre unger i barnehagealder, der en var mye syk med en kronisk sykdom. Etterpå ble det høgskole, som det het den gangen, der jeg tok det som nå heter bachelor. Alt går om man bare ønsker det nok, men man kan ikke forvente at skolen kan tilrettelegge så alt for mye, dette er et valg man selv har gjort. Du kan ikke forvente at du skal kunne drive bloggen din på samme måte som du gjør nå, den må du muligens sette litt til side. Du må overlate syke barn til Fredrik, så mye som mulig, be om hjelp fra besteforeldre om de kan. Det blir noen tøffe år, men fullt mulig å få til. Du må bare ville det nok. Ellers dropper du fort ut.
Anonym: Ja, vet at sykt barn ikke går under fraværsgrensa. Men det er jo kun et visst antall sykt barn-dager man får utdelt, og da tenkte jeg at det kanskje kunne bli et problem om minstemann blir syk ofte (noe de jo ofte kan bli første året i barnehagen) men skal uansett gjøre som du sier og ta med meg vedtaket 🙂 Tusen takk for kommentar!
L: Ja, har vært inne på tanken – får se hva rådgiveren sier <3
Lol: Du virker ekstremt umoden i fremtoningen din. Og for å bruke dine ord: “sorry for the brutal truth, men noen må si det, liksom”
Det er i skolens beste interesse at jeg fullfører også, så selvfølgelig har jeg troen på at de også er interesserte i å legge opp slik at det blir mulig å fullføre – tross at jeg har fått to barn. Selvfølgelig bør skolen legge til rette for at alle skal få fullført skolen, uansett om de er i livssituasjoner som gjør at det kanskje blir vanskeligere for dem enn for andre. Uansett om de har barn, psykiske lidelser som sosial angst, eller annet.
Jeg har ikke skrevet noen steder at skolen bør lage egne regler for småbarnsforeldre, men selv du forstår vel at det er forskjell på en elev som bor hjemme med foreldre og ikke har noe ansvar utover skole, og en elev som har to barn og jobb og alt som det fører med seg i tillegg. Om du ikke skjønner det nå, så forstår du nok når du får barn selv.
PS: Begge gangene ble jeg gravid på prevensjon og dette har jeg skrevet mer om i dette blogginnlegget: http://jessicaenerberg.blogg.no/1515012673_gravid_som_16_17_og_18ring.html
Her er et lite utdrag fra blogginnlegget, som kanskje gjør at du forstår at jeg blir provosert av kommentaren din: “Kan du tenke deg hvor tøft det er å bli gravid i tenårene? Kan du forestille deg hvor mye tøffere det blir når det fortsetter å skje, til tross for at du gjør alt i din makt for at det ikke skal skje?
Attpåtil sitter det et titalls bedrevitere på bloggen min, på Facebooken min, og ja, jeg har til og med fått oppleve å få TEKSTMELDINGER sendt til min private telefon om at “jeg er så jævlig dum som ikke bruker kondom!”
Samtidig som at jeg får de kommentarene, så sitter jeg i sofaen hjemme. Samme dagen har jeg nok en gang vært på sykehuset for samtale og oppfølging og Gudene vet hva jeg ikke har vært på – som har med at jeg blir gravid tross bruk prevensjon å gjøre. Timer og oppfølging hos gynekolog, time på sykehuset på gynekologi-obstetrikk-avdelingen, leger, og igjen – Gudene vet hvem jeg ikke har snakket med! Det har vært mitt ønske å få alle disse timene fordi jeg også ønsker å finne en mulig grunn til hvorfor dette skjer, og hva jeg selv kan gjøre for å unngå å bli gravid i fremtiden.
Det er så frustrerende at jeg blir tom for ord. Derfor gjør det meg så oppgitt og trist at noen ønsker å fremstille meg som uansvarlig, når sannheten er så langt der i fra.
Det er ikke bare èn av gynekologene jeg har truffet på som har fortalt meg at min situasjon er rimelig unik, men det forandrer fortsatt ikke det faktum at dette er høyst reelt. Vi kan tulle med det, og jeg kan le litt av hvor sprøtt det er når jeg prater med familien min om det – men for meg så er det til syvende og sist blodig alvor. For det er ikke bare snakk om en positiv test, det er snakk om barn som fortjener de aller beste oppvekstvilkår, barn som skal vokse opp og trenge ressursene dine. Barn som skal følges opp skikkelig.”
S: Hei! Okei, greit å vite at man får 15% når man har barn. Alt hjelper 🙂
Selvfølgelig må man ta konsekvensene – og det er vel akkurat det jeg gjør ved å starte på skolen og skaffe meg utdannelse når jeg har fått barn. Jeg klarer ikke å se at å gå på skolen med to barn og jobb ved siden av på noen som helst måte får blitt alt for enkelt, selv om de skulle klare å tilrettelegge for meg slik at det blir enklere å fullføre.
Jeg er jo utvilsomt i en annen livssituasjon enn de fleste på skolen, og det vil jo derfor i utgangspunktet være mye vanskeligere for meg å fullføre enn de andre – og når det også bør være i skolens beste interesse at jeg fullfører, så synes jeg egentlig det bare er fair om det er mulig at de får tilrettelagt slik at jeg slipper å bekymre meg for at jeg ikke får godkjent skoleår pga sykdom for barna mine osv, ting som er utenfor min kontroll når jeg er mamma – hvis du skjønner hva jeg mener? 🙂
Trude: Tusen takk, Trude! Ja, jeg regner jo med at det vil bli slitsomt da, og det takler jeg nok. Jeg er mer bekymret for om barna er mye syke og alle sykt-barn dager er brukt opp osv. Men forhåpentligvis er rådgiveren og skolen interesserte i at jeg skal fullføre også, så jeg regner med at alt kommer til å løse seg 🙂
Anonym: Hei! Så flink du har vært, jøye meg. Blir imponert! 🙂
Jeg forventer på ingen som helst måte at jeg kan få like mye tid til bloggen, det er ikke det det handler om. Jeg er innstilt på å fullføre, men om skolen klarer å tilrettelegge så jeg slipper å bekymre for meg at jeg for eksempel ikke får godkjent et eller flere fag fordi barna er syke mye – så hadde jo det vært fint. Det er jo noe som er utenfor min kontroll, at barna blir syke altså 🙂
Guttemamma: Tusen takk! Det har jeg ikke tenkt på! Det hadde jo virkelig hjulpet på 🙂
Neida, det er godt mulig jeg må droppe jobb-møtene. Jeg tror jeg skal klare å ofre ganske mye så lenge jeg får fullført 🙂
Anonym: Åh, dette var veldig godt å lese. Jeg håper og tror at skolen her vil kunne gjøre det samme 🙂
Anonym: Okei, greit å vite 🙂
Charlotte: Tusen takk! 🙂
Nå var det masse drittslenging oppi her 🙈 Jeg har fått masse tilrettelegging i skolen, fordi jeg har barn! Jeg har vært hjemme over 10 sykedager med barnet, men allikevel skriver de det som sykedager😊 Alt går seg til, så lenge man prøver og har ståpåvilje! Jeg har ei i klassen som skal fullføre skoleåret selv om hun nå nettopp har født midt i skoleåret og har en 4- åring fra før. Så dette får du til 😊
Jeg vil si det er lettere og gå på skole når du har små barn enn med en fulltidsjobb så dette går fint. Skolen har veldig varierende timeplan og noen dager slutter du tidlig og som regel senest halv 4 så det burde ikke være noe problem med tanke på og hente og levere i barnehagen. Dere er jo to voksne så dere får jo en del syke barn dager tilsammen, og hvis det er helt krise og du må være på skolen så må bare Fredrik ta seg fri uten lønn, sånn er jo vi som er i jobb nødt å gjøre det hvis vi har brukt opp våres syke barn dager. Jeg tror nok at skolen har god erfaring med og ha mødre og fedre som er elever, det er tross alt mange som får barn litt tidlig og som begynner på skole igjen så ikke vær nervøs for det 🙂 og nå som barna er så store at de har faste legge rutiner så har du masse av tid på kvelden til og gjøre lekser. En annen positiv ting med å gå på skole er jo hvor mye fri du faktisk får! Sommerferie, høstferie osv! Tenk så deilig 😀 og du som er så mye hjemme har så godt av og komme deg ut litt, få nye venner og nye opplevelser 🙂
Hei,
Du har kun 190 skoledager i året og mye fri. Jeg tror det er verre å skulle jobbe, enn å studere. Fraværsgrensen på 10% gjelder jo udokumentert fravær. (Rektor kan heve denne til 15%,). Skaff dokumentasjon slik man gjør i arbeidslivet, er tanken… Men husk: om man har enormt mye fravær, kan man få IV i faget, selv om man har dokumentasjon. Læreren må jo kunne vurdere deg.
Noen arbeidsplasser gir 15 sykt-barn-dager dersom man har to barn. Mange som er ansatt i skolen får dette. Sjekk med rådgiveren hvor mange dager du kan få. Du er jo ikke alene, og 20-25 dager i året utgjør jo 4-5 uker med sykdom. Jeg tror det går fint.
Skolen har plikt til å tilrettelegge for deg, og du vil forhåpentligvis se at de vil deg vel. Det er lurt å være i forkant, tilby å levere inn oppgaver, ta igjen arbeid dersom du har vært borte. Skolen ønsker jo elevenes beste og strekker seg ofte langt. Fri til jobb får man dessverre ikke. Lykke til!
Heisann, jeg lurer litt på hvorfor du valgte å ha minstemann hjemme i 2 år før barnehagestart, mens storebror begynte tidligere?
Ellers vil jeg bare si at du virker som en super mamma, og jeg tror du kommer til å kose deg med skole igjen. Selv om det blir mye å henge fingrene i er det godt å føle at en er «på vei» et sted. Og ikke minst at du får litt egentid til å bare være deg selv. Noe jeg tror de fleste mammaer synes er greit når permisjonstiden er over 😉