I april er Noah 1,5 år og ammingen med han gikk over all forventning, i motsetning til hvordan det var for meg med første. Faktisk har han trives så godt med det at vi ammet helt til for en liten stund tilbake. Da var det plutselig slutt. En og annen gang da vi fortsatt ammet kunne jeg tenke at det kanskje hadde vært deilig å få litt frihet tilbake, nettopp ved å trappe ned ammingen litt eller kanskje tenke på å slutte. Ikke misforstå – for å amme har alltid vært noe jeg har synes har vært superkoselig. Men nå som ammeslutt er et faktum, synes jeg det har gått alt for fort og jeg innser at jeg faktisk ikke var helt klar. Jeg er plutselig så trist over at det er helt over!
Jeg trodde aldri at ammingen kom til å bety så mye for meg som det den har gjort. Når jeg ser tilbake på ammeperioden med Noah tenker jeg at jeg skulle satt mer pris på alle de koselige øyeblikkene enn hva jeg gjorde – for når jeg ser tilbake på dem nå innser jeg at det er noen av de koseligste minnene jeg har fra hans første leveår. Noen vil kanskje mene at det burde være en lettelse for meg at jeg har sluttet siden jeg ammet relativt lenge, men det føles trist og litt rart! Jeg prøver å tenke at jeg ikke skal være trist over at det er over, men heller prøve å sette pris på alle de koselige stundene jeg har hatt med gutten min. Vi hadde jo fått oss skikkelige ammerutiner i hverdagen også, det får man jo etterhvert når man ammer godt over ett år!
Jeg er heldig som endelig fikk til ammingen denne gangen, og jeg håper jeg får det til like bra neste gang ♥
Mener å ha lest en plass at ammeslutt har samme sorgmønster sommer dødsfall! En veldig reell sorg uansett hvor «klar» man er!
Hadde det sånn jeg også. Var så rart og uvant. Ekte morskjærlighet♡
<3
Jeg gruer meg og utsetter ammeslutt så lenge jeg greier. Har ikke lyst å slutte enda, minstemann er 1 år og 8 mnd. Planen var å avvenne når det blir vår, men jeg synes tiden går for fort og tanken på at jeg ikke skal få flere barn motiverer ikke til ammeslutt. :S Han skal ikke ammes til han blir skoleelev selv om noen kanskje tror det, men i hvert fall i en mnd til.. 🙂
<3
Anonym: <3 Ja <3
Helene: Oi, det visste jeg ikke! Det er det utvilsomt <3
Ammer jenta mi på 6 mnd, og det er så trist å tenke på at hun en dag ikke er avhengig av det lenger! Det er jo så koselig og jeg hadde aldri trodd på forhånd hvor mye ammingen skulle bety og hvor sterke bånd man får via amming.
Selvom vi hadde litt startproblemer er jeg såå glad vi enda kan holde på <3
Helene: Samme sorg som ved dødsfall??? Man sitter ikke å nigråter flere dager etter ammeslutt. Dvs, det er isåfall veldig sjeldent. Jeg har aldri hørt om noen som sørger over det på den måten.
Har en som er født i oktober 2016 jeg også, jeg ammer fortsatt på mårran. Ikke fordi jeg må, men fordi vi syns det er koselig. Men når ho ikke vil lenger kommer jeg ikke til å sørge som ved et dødsfall akkurat….