Det er det samme hvert år den 8 mars. Kommentarfeltene bugner over av sterke meninger. Nettavisene velter ut kronikker med nye samfunnsdebattanter. Å kalle seg feminist er over de seneste årene blitt et slags skjellsord, hvor man nesten kan se for seg at du er «en av dem» med hår under armene som hater menn og som aldri bruker bh.

Men feminister burde vi alle være, hår under armene eller ei.

Det samme spørsmålet dukker opp hvert år den 8 mars: Trenger vi fortsatt kvinnedagen? Gjerne servert sammen med kjente fraser som: «Vi er jo så likestilte her i Norge, tenk på hvordan det er i andre deler av verden!»

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Og de har jo stort sett rett i det – vi er ganske likestilte her i Norge, især blir forskjellene tydelig om vi ser på resten av verden som sammenligningsgrunnlag. Men er det slik vi burde se det? Burde vi ikke heller sammenligne med en verden slik vi ønsker at fremtiden skal se ut for våre døtre, for våre sønner og våre nye landsmenn?

Vil vi ikke ha det slik: Vi er likestilte. Punktum. 

Ikke «likestilte tatt i betraktning hvordan det er i resten av verden» om vi alltid skal sammenligne oss med resten av verden og ta til takke med hvordan vi har det fordi det alltid er noen som har det verre eller dårligere – så vil vi aldri se den endringen vi er nødt til å være med på å skape selv, for å kunne se.

I kjølvannet av det siste årets #metoo og #timesup kampanjer, og avsløringene som har blitt avdekket som et resultat av disse – har vi et prakteksempel på hvorfor vi trenger kvinnedagen.

Vi trenger kvinnedagen fordi abort fortsatt er ulovlig i enkelte land, og fordi man i El Salvador kan få fengselstraff om man opplever en spontanabort. Jeg gjentar: Spontanabort.

Vi trenger kvinnedagen fordi 1 av 10 norske kvinner er blitt utsatt for voldtekt.

Vi trenger kvinnedagen fordi Tv2 sitt kommentarfelt eksploderer av kvinnefiendtlige kommentarer når det deles en artikkel om Sophie Elise.

Vi trenger kvinnedagen fordi jeg i kjølvannet av #MeToo avsløringene er glad jeg ikke har en liten datter. Er det sånn det skal være?

Vi trenger fortsatt kvinnedagen selv om vi er kommet et stykke her i Norge. Et godt stykke. Og det skal vi ikke glemme, men vi skal heller ikke ta det for gitt. Kvinnene i midtøsten, Mellom-amerika, og Afrika kan tross alt ikke kjempe på egenhånd.

Og vi trenger kvinnedagen fordi den største trusselen mot likestilling, er tanken om at vi allerede er i mål.