LIVET PÅ STELL

“Herregud Jessica, noen ganger synes jeg det er helt rart å tenke på at du har to barn… Se på lille deg, liksom” kom det fra lillesøsteren min i helgen.

Lille meg. Er jeg egentlig så liten? Jeg føler meg faktisk ganske gammel. Nå er det kun litt over en måned til bursdagen min og jeg får helt hetta av tanken. Tenårene mine er over og nå er jeg «voksen». Nå må jeg ha livet mitt på stell. Teknisk sett har jeg vel egentlig levd et «voksent» liv og hatt en «voksen» hverdag samt livet på stell, ganske lenge allerede – med barn og baby, regninger, barnehage og jobb – så ikke forstår jeg hvorfor jeg blir så stressa. Jeg vet ikke om det er nettopp det, eller alderen min som får meg til å føle meg så forbanna gammel. Kanskje er det barna, og at de også begynner å bli store?

Ofte opplever jeg at mange tenker at det er synd på meg som ikke fikk en ungdomstid siden jeg ble gravid da jeg akkurat hadde nådd seksuell lavalder – og begrunner det at jeg føler meg gammel med at det er fordi jeg føler jeg gikk glipp av ungdommen min. Men jeg gjorde ikke det, selv om jeg unektelig gikk glipp av noe. Det er nemlig den eneste fordelen med å være en idiot og begynne å feste når du er 13.

Da jeg tok toget hjem på søndag kom jeg i snakk med noen, og de gjettet at jeg var 16 år. Jeg lo, men innvendig ble jeg mest lettet over at jeg ikke så såpass utslitt ut at de gjettet på 35. Selv om jeg har hatt barn i over 3 år, så er det fremdeles like morsomt å se at fremmede får hakeslepp når de får vite at jeg har barn og nekter å tro på det. For meg er det jo det mest naturlige i hele verden.

Noen ganger tenker jeg litt på at jeg er så langt fremme i livet på mange måter, men samtidig henger så langt etter med for eksempel utdannning. Det forventes at man skal få seg utdanning, så få seg kjæreste, så flytte sammen og kjøpe hus, gifte seg og deretter få barn. Jeg gjorde det jo nesten stikk motsatt. Hva gjør jeg når barna er blitt tenåringer, jeg har gjort ferdig utdannelsen min og jeg såvidt har rukket å fylle 30?

Jeg føler at mange mener at barn er meningen med livet. Jeg sier ikke at det ikke stemmer, jeg sier bare at jeg håper jeg kjenner på hva meningen med livet er om også 15 år – selv om guttene mine ikke vil være noen barn lenger. Selv om utdannelsen min vil være ferdig, og at jeg garantert har kjøpt meg hus.

15 kommentarer
    1. Du er aller finest på det øverste 14 år bilde,nå er håret altfor langt og altfor mørkt.Og mere diskret sminket , på det ..,er ikke fint med mye sminke det er sikkert.Men enkelte ting ser en ikke selv og hører heller ikke på andre…sånn er det bare

    2. Anonym: Hei! Det er kjempekoselig at du synes jeg var så fin på det bildet. For min del synes jeg øyenbrynene mine var helt grufulle – tynne strekbryn er ikke veldig kledelig på meg selv synes jeg. Dessuten brukte jeg faktisk dobbelt så mye sminke på den tiden, som hva jeg gjør nå 🙂 Og hårfargen min nå er helt naturlig, det var den ikke på den tiden – og jeg må innrømme at jeg synes det er deilig å slippe å tenke på å farge håret. Haha!

    3. Tenker at utenom barna så er du vel ikke så mye “lenger” i livet enn dine jevnaldrende. Ingen utdanning, ikke lappen og selv om du tjener godt nå så vil jo ikke bloggen vare evig.

    4. Syns du virker som ei ærlig og flink Jente,
      uansett sminke og hårfarge.Se ut sånn som du
      selv trives med😍

    5. Du stråler for tiden! Kler veldig å bruke litt mindre sminke.
      Ungdomstiden er ikke bare fyll og fest. Ungdomstiden handler hovedsakelig om å finne seg selv, møte nye mennesker, reise, feste, studere, prøve og feile. At du festet mye som 13-åring kan ikke kvalifiseres som en ungdomstid. At du fikk barn tidlig har gitt deg annen erfaring i livet og har gjort deg til den personen du er i deg. Det er derfor ingenting negativt ved at livet ditt har blitt sånn det har blitt. Likevel, er det ingen tvil om at du har gått glipp av ungdomstiden. Men sånn er livet! You win some, you lose some.

    6. Det er fordeler og ulemper med alt her i livet. Du lever kanskje et for voksent liv i forhold til alderen din, men barna dine ville du jo ikke vært foruten. Den eneste ulempen du kanskje vil ha i 30 årene er jo at du vil ha mye mer fritid enn vennene dine som kanskje er midt i småbarns fasen da. På den andre siden, kanskje du da har drømmemannen og får lyst til å starte på kull nr 2 😉

    7. Jeg har alltid ønsket å være relativt ung når jeg får barn. Nå er jeg snart 24, bor hjemme med foreldrene mine, har ikke kjæreste, og er for øyeblikket uten jobb. Det er nok en del år igjen til jeg får barn, så drømmen min om å få barn i tidlig/midten av tjueårene har nok gått.
      Vi har alle tanker om hvordan livet skal se ut. Du ramser opp rekkefølgen livet burde følge, og i dag er det ikke sånn det fungerer lengre. Det er få unge i dag som følger den malen, og deg er ingen 20-åringer som er forventet å ha livet på stell.
      Du mangler kanskje utdannelse, men den dagen bloggen ikke er mer og du skal søke jobber, har du opparbeided deg ett navn og ett positivt og proffesjonelt digitalt fotprint. Du har allerede opparbeided deg kontakter og erfaring i bare en alder av 20. Du har utrolig mye som de fleste andre som er mange år eldre enn deg ikke har. Det at du ikke har en utdanning har jo aldri vært en hindring i livet ditt, kun en hindring i ett forsøk på å leve etter malen. I dag ser firmaer mer på erfaring enn utdanning når de ansetter, og erfaringen din er gull verdt.
      Ikke tenk så mye på hvordan den gammeldagse malen for hvordan vi skal leve er, og tenk heller på hva som fungerer i ditt liv, hva du har oppnådd og hva som blir neste for deg. Det ef utrolig få som faktisk klarer å leve ett perfekt liv. Man blir nok lykkeligere av å følge egne drømmer og leve som en selv vil, enn å tenke på alt som mangler for å leve på den måten som er forventet av samfunnet.

    8. Personlig driter jeg i hva og hvordan folk skal forvente at man gjør ting, og “hvor langt” man har kommet i livet. Om jeg er 30 år, ikke har lappen, barn eller utdanning (og ikke har lyst på dette), men har en jobb jeg trives i osv. så vil jeg ikke føle jeg henger etter, og bryr meg ikke om jeg ikke oppfyller andres kriteriet om “hvordan man burde leve”. Er selv 21 nå, har jobb, kjæreste og studerer – og likevel påpeker folk at jeg ikke har lappen og enda bor hjemme, så noe galt klarer folk ALLTID å finne, samme hva det er.
      Lang kommentar, men jeg synes du virker som en ung og fornuftig jente, og så lenge du trives med det du gjør er det alt som teller.

    9. Jeg skjønner godt hva du mener! Jeg ble mamma i 20-årene og blir 30 nå i sommer, jeg føler meg også gammel men tror nok det skyldes at jeg var ung da jeg fikk barna. Tror det er grunnen til at du også føler det slik!😊
      Jeg syns du ser så godt ut nå! Du stråler!😄
      Ang utdannelse, så skal du ta det i DITT tempo, ikke stresse fordi at samfunnet vil at det skal være slik eller slik.
      Ha en super helg, ta vare på deg selv og kos deg masse sammen med barna dine!😄

    10. Den dagen du har venner og kollegaer som er midt oppi en slitsom småbarnsperiode mens du har store barn, da tror jeg ikke du angrer på hvordan ungdomstiden din ble 🙂 Dessuten, en har mye lettere for å tilpasse seg situasjonen når en er ung…og kroppen er mer innstilt på barn også når en er yngre.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg