JEG HAR IKKE VÆRT HELDIG, JEG HAR JOBBET FOR DET

En ting jeg tidvis synes kan være ganske irriterende – er at mange antar at man bare får det meste i hendene. Ta bloggen, for eksempel. Denne setningen har jeg hørt veldig mye de siste årene: “Grunnen til lesere og oppmerksomheten rundt bloggen din og at bloggen din ble stor, er jo at du var 16 år og gravid”

Men da er jeg litt nysgjerrig på å vite hvorfor det var akkurat jeg som “lyktes” med bloggen (om jeg kan si det sånn) når det har vært så ekstremt mange unge, gravide, bloggende jenter som har forsøkt seg både før og etter meg, og ikke “lyktes” på samme måte med bloggene sine? Da jeg gikk gravid første gangen og blogget, mener jeg bestemt at det var 3 andre som var 16 og gravid og som blogget, og 3-4 som var noe eldre (fra alderen 18-20) hvorfor lyktes ikke de, om det å lykkes i bloggverden utelukkende handler om å være ung og gravid og nysgjerrigheten det skaper?

Selvfølgelig har jeg jobbet meg opp. Da jeg flyttet til Larvik bodde jeg i en liten hybelleilighet på 20 kvadratmeter, før jeg flyttet videre til en litt større leilighet da vi fikk Leo og jeg satset på bloggen. Og nå bor jeg i en leilighet på 120 kvadratmeter, sparer til å få kjøpt mitt eget hjem til meg selv og barna mine om et par år, og blogger på heltid – det er helt fantastisk å ha skapt en egen arbeidsplass. Litt flaks har man kanskje, men det alene ville ikke holdt om man ikke jobbet for det i tillegg.

Jeg kunne kommet med mange eksempler her. Det er for eksempel ganske kjent at mange sliter med å gå ned i vekt etter et svangerskap – især om det er snakk om flere svangerskap, og at det for mange er vanskelig å gå ned “mammakiloene”. Det kan jeg absolutt skrive under på, selv om jeg er fullt klar over at det ikke ser sånn ut. Etter jeg har fått barn får jeg ofte høre:

“Fordelen med å få barn ung er jo at man raser ned i vekt igjen, det ser man jo med deg – hehe!”

“Du er heldig som gikk så fort ned igjen!”

Men vet dere hva? Jeg tror ikke jeg har vært noe mer heldig enn andre friske mennesker. Det gir jo selvfølgelig mening at det er enklere for meg å gå ned i vekt, enn det er for en 40-åring som er nybakt mamma, og det er selvsagt også ulike grunner til at det er mange som sliter med å gå ned i vekt – men jeg har ikke vært heldig som gikk ned i vekt etter jeg fikk barna. Jeg har jobbet for det. På samme måte som jeg har jobbet for det for å få det til med bloggen.

Det provoserer meg litt at noen tenker at jeg bare har fått det rett i hendene fordi jeg var ung. Det tok måneder med trening og matplan, og om jeg ikke skal gå opp igjen i vekt er jeg som de fleste andre nødt til å tenke over hva jeg spiser og sørge for å holde aktivitetsnivået mitt oppe hver dag.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få ros, men fordi jeg har sett meg litt lei på at noen tenker at man bare er heldig og seiler gjennom livet. De fleste gjør jo selvfølgelig ikke det.

Jeg er kanskje fortsatt ung og jeg har kanskje ikke levd så voldsomt lenge. Men er det en ting jeg har lært, så er det at det er ytterst få ting her i livet som kommer helt av seg selv. 

26 kommentarer
    1. Anonym: Hei! Så kjedelig å høre, jeg følte meg ganske sikker på at jeg fikk frem budskapet.

      Budskapet er i hvert fall at de aller færreste av oss seiler gjennom livet og får alt servert. De aller fleste må jobbe for det 🙂

    2. Hei!Ser heller ikke poenget med dette innlegget.. Skjønner heller ikke hvorfor fokuset er så mye mer rettet på kropp kropp kropp etter du ble singel. Og det er ikke allitd Kjempe vanskelig å kvitte seg meg kiloene etter en graviditet. De fleste blir seg selv igjen ganske fort. Men mulig du trenger no bekreftelse eller noe om dagen?operasjonen du har kommet ut med er også litt merkelig. Folk gjør som de vil. Men alt du har skrevet om dette temaet før,så går du veldig i mot deg selv nå. Så du ble jo plutselig en av mange kjente som må fikse på utseende for at du ikke tåler forandring på kroppen. Bare rart at du mener noe i det ene øyblikket og i det andre er det fullstendig snudd. Ha en fin kveld.

    3. Anonym: Hei! Så synd å høre at du ikke forsto meningen med blogginnlegget. Jeg presiserte hva budskapet var i en kommentar lenger opp 🙂

      Sånn jeg har forstått det er det veldig vanlig å slite med å bli kvitt «mammakiloene» og «babykiloene» det er vel også nettopp derfor det har blitt slike ord som man bruker om kiloene man gjerne får etter man blir mamma.

      Jeg klarer for øvrig virkelig ikke å fatte hvordan du klarer å vri dette blogginnlegget om til å handle om at jeg trenger bekreftelse, når det handler om at jeg i flere situasjoner får høre at jeg har vært heldig som har fått ting rett i hendene som det så fint kalles, når jeg har jobbet meg til det. Der ble vekt etter svangerskap et aktuelt eksempel å trekke inn fordi jeg nettopp har fått mange kommentarer på at «jeg var heldig som var ung da jeg fikk barn siden jeg klarte å bli kvitt kiloene etter svangerskapene» sånn sett er det vel heller leserne som har kommentert dette som er kroppsfikserte, og ikke jeg som kun ønsket å påpeke at jeg ikke har vært noe mer heldig enn andre, men at jeg har jobbet meg til det.

      Det er mange eksempler jeg kunne brukt for å fremme budskapet, at man må jobbe for ting og at de fleste av oss ikke får noe gratis, men siden dette er en mammablogg og mammakilo og vekt etter svangerskap er et aktuelt tema ble det naturlig å nevne. Jeg beklager virkelig om du ble støtet av det, eller om du oppfatter at jeg er kroppsfiksert eller opptatt av bekreftelse. Det var ikke meningen, og det var selvfølgelig ikke tilfellet.

      Når det kommer til operasjonen min, så har jeg ikke så mye mer å tilføye enn hva jeg allerede har skrevet i blogginnleggene som omhandler det temaet. Som jeg har sagt gjentatte ganger så har jeg tenkt i veldig mange år på denne operasjonen, og da jeg skrev blogginnlegg om tematikken plastisk kirurgi, som jeg for øvrig ikke burde skrevet i utgangspunktet, så var tankene mine der at jeg håpet jeg skulle klare å la være å gjennomføre operasjonen. Jeg er lei meg for at det ikke gikk den veien, og for at jeg ikke klarte å være det gode forbildet som jeg skulle ønske jeg kunne være.

      Om ikke alle andre gode valg og bra ting jeg skriver om på bloggen min skal kunne definere meg, så synes jeg heller ikke dette valget alene kan gjøre det. Jeg er fremdeles den samme som jeg alltid har vært selv om jeg skal gjennom en brystoperasjon fordi jeg ønsker den samme størrelsen på brystene mine som jeg hadde før jeg fikk barn.

      Ha en fin kveld du også!

    4. Dersom du har tenkt på denne operasjonen i “veldig mange år”, så kan jeg ikke skjønne at det er pga at du ønsker samme størrelse som før du fikk barn. Leo er da strengt tatt ikke mange årene, så i såfall må du ha vært synsk.

    5. Hei 💟
      Håper så inderlig at du ikke tar de negative kommentarene veldig inn på deg!
      Jeg skjønner ikke at noen mennesker bare MÅ pirke på deg, og det er så alt for lett å sitte ved Pc-skjermen å spre møkka si.
      Jeg har selv 3 barn, hun eldste er bare et par år yngre enn deg 😁
      Har fulgt bloggen din siden dag 1, og synes du er ei flott, fornuftig og oppegående jente. Guttene dine kommer til å bli stolt av deg!
      Mange klemmer fra ei 42 år gammel sliten, men fornøyd, mor 😁
      Jeg heier på deg!

    6. Anonym: Hei! Som jeg har skrevet i et blogginnlegg tidligere, senest denne uken, så har jeg tenkt på operasjonen siden jeg var 13. Når jeg ser tilbake nå ser jeg jo at jeg ikke trengte den, men at jeg likevel ønsket dette – jeg kunne uansett ikke gjøre det før jeg hadde fylt 18.

      Da jeg fylte 18 var jeg gravid og jeg ble jo som kjent gravid to år tidligere med Leo. Hele denne perioden med barna fikk meg til å la være å tenke på operasjonen og at jeg i det hele tatt trengte den. Nå som jeg er ferdig med amming og barn på en god stund, føler jeg at jeg trenger den og har derfor valgt å gjennomføre den.

      Jeg kan ha ønsket meg denne operasjonen i “veldig mange år” selv om det ikke ble aktuelt før nå. Jeg ser jo nå at jeg absolutt ikke hadde trengt denne operasjonen før jeg fikk barn (til tross for at jeg ønsket den da også) men nå opplever jeg som sagt at jeg trenger den 🙂

      Håper dette oppklarte litt!

    7. Ja, det forklarer det litt mer! Beklager jeg misforsto litt. Er forøvrig ikke enig med kritikken du får her. Ha en fin dag!

    8. kjenner meg igjen. får ofte høre at jeg er så heldig, sist nå etter jeg fikk fast jobb etter studiene. da ble jeg ganske provosert, jeg er ikke heldig, jeg har gått 3 år på universitet for dette, jeg har jobbet for det – jeg har fortjent det.

    9. Du vil operere for å få tilbake størrelsen du hadde før du ble gravid, men likevel har du tenkt på operasjonen siden du var 13? Det får jeg ikke til å stemme?

    10. Oda: Hei 🙂 Det er noen som spurte om det samme i det kommentarfeltet du har kommentert i nå, så jeg gjengir bare svaret på nytt her til deg:

      Som jeg har skrevet i et blogginnlegg tidligere, senest denne uken, så har jeg tenkt på operasjonen siden jeg var 13. Når jeg ser tilbake nå ser jeg jo at jeg ikke trengte den, men at jeg likevel ønsket dette – jeg kunne uansett ikke gjøre det før jeg hadde fylt 18.

      Da jeg fylte 18 var jeg gravid og jeg ble jo som kjent gravid to år tidligere med Leo. Hele denne perioden med barna fikk meg til å la være å tenke på operasjonen og at jeg i det hele tatt trengte den. Nå som jeg er ferdig med amming og barn på en god stund, føler jeg at jeg trenger den og har derfor valgt å gjennomføre den.

      Jeg kan ha ønsket meg denne operasjonen i “veldig mange år” selv om det ikke ble aktuelt før nå. Jeg ser jo nå at jeg absolutt ikke hadde trengt denne operasjonen før jeg fikk barn (til tross for at jeg ønsket den da også) men nå opplever jeg som sagt at jeg trenger den 🙂

      Håper dette oppklarte litt!

    11. Jeg lurer på hvilken klinikk som legger inn implantat på undervektige jenter. Dårlig legeetikk, men pengene betyr vel mer for dem.
      Dette er ikke kritkk av deg, det er ikke du som tar den avgjørelsen.
      Overvektige får beskjed om å slanke seg før brystreduksjon, hvorfor får ikke undervektige beskjed om å legge på seg? Begge deler er nok like vanskelig, men bør være et minstekrav før operasjon.

    12. Anonym: Hei!

      Nå skal ikke operasjonen foretas i morgen akkurat – så jeg tror at jeg vil klare å legge på meg litt innen jeg skal gjennom operasjonen nå i sommer. Dessuten er det ulike grader av hvor undervektig man er, jeg er ikke ekstremt undervektig – og det har skjedd fordi jeg har hatt veldig lite matlyst etter bruddet – noe jeg vil si er ganske normalt.

      Kirurgen jeg har valgt er en av Norges beste og har 20 års erfaring, så dersom de hadde ment at jeg var for undervektig til å opereres tror jeg neppe de ville gjort det. Vil tippe han synes ryktet sitt er viktigere enn èn brystoperasjon – han har tross alt gjort (og gjør) ekstremt mange.

      Forstår for øvrig spørsmålet ditt da! Jeg er jo per bmi å anse som undervektig, og det er verken bra å veie for mye eller for lite – jeg satser på at jeg har gått opp et par kilo så jeg er innenfor normalen om noen uker 🙂

    13. Tror du at du kunne delt noe fra den matplanen du nevner i innlegget? Og kanskje hva/hvordan du trente? Jeg hadde i alle fall syntes det hadde vært interessant å lese, og kanskje få noen tips om hva du gjorde for å gå ned i vekt og hva du gjør for å “vedlikeholde” nå? 🙂 Er selv interessert i kosthold og trening, men begynner å gå tom for inspirasjon til hverdagskost og øvelser!
      Ellers må du bare stå på videre, og jobbe for det du ønsker å oppnå! Du har en utrolig god innstilling som i seg selv er motiverende for andre. Sjeldent jeg kommenterer, men det er verdt å nevne at du er et godt forbilde for mange og en utrolig god mamma! <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg