DE SOM IKKE ØNSKER SEG BARN..

Det har vært en del snakk om frivillig barnløshet, det å ikke ønske seg eller skaffe seg barn i det siste – jeg har lest flere artikler og interjvu med blant annet blogger Kristin Gjelsvik, og jeg leste også et blogginnlegg hos Andrea Sveinsdottir i dag om temaet.

Det kommer kanskje overraskende at jeg som mammablogger og typisk mamma som elsker å tilbringe hver eneste våkne time med barna sine sier det jeg skal si nå: Men det at noen velger å ikke få barn, er da selvfølgelig helt greit! Uansett hvor fantastisk jeg personlig synes det er. Jeg er kanskje lik mange i denne verdenen med tanke på akkurat hvor glad jeg er i være mamma og det å ha barn, men jeg er langt i fra som alle. For meg bunner dette med å klare å akseptere frivillig barnløshet, at noen simpelthen ikke ønsker seg barn – som en del av det å akseptere at alle ikke er som deg. At vi er og ønsker oss forskjellige ting i løpet av livene våre.

Hvorfor, hvordan, og hva som ligger til grunn. Hva betyr vel egentlig det? Hvis noen ikke vil ha barn, så er det vel heller ingen som ønsker å påtvinge noen det ansvaret et barn er?

Det er veldig mange i samfunnet vårt som finner den gleden og det de mener er meningen med livet i mye annet enn barn. Det kan være alt fra livsstiler til hobbyer. Men jeg vil helst ha meg frabedt å bli påvtunget det disse menneskene mener er meningen med livet, for det er slett ikke sikkert jeg vil føle at akkurat det er meningen med livet selv om de gjør det. Akkurat slik er det med frivillig barnløshet også.

Å få barn er kanskje en av de største forventningene som samfunnet har til oss. Vi skal gjøre ferdig utdanning, gjerne ha hatt noen år ute i arbeidslivet, for å så få barn. Når noen velger å ikke følge denne A4-malen på den ene eller den andre måten, så skaper det reaksjoner. Men nå er det vel strengt tatt på tide at vi forstår at vi ikke må leve det eksakt samme livet alle sammen for å kunne leve et godt et.

På den andre siden så kan jeg forstå hvorfor noen blir litt kritiske til skråsikre 24-åringer som står frem i media med at de skal sterilisere​ seg så fort de bare kan. Jeg tror ikke at alle som er kritiske mener å være slemme og ikke vise respekt for valget til 24-åringene og andre frivillige barnløse som velger å gjennomføre et slikt inngrep. Jeg tror det handler om at kritikere er redde for at disse skråsikre 24-åringene kan komme til å angre seg senere i livet, og at det da ikke vil være noen vei tilbake.

Det vil alltid være slik at de som er eldre vil ha mer livserfaring. Det kommer vi ikke unna. Jeg er ung, og jeg har skjønt hvor mye jeg har vokst de seneste årene. Gudene vet hvor mye jeg kommer til å vokse de neste årene også, og mest sannsynlig kommer jeg til å se tilbake på valg jeg har tatt og ikke fatte hva jeg tenkte når jeg tok valgene. For det vet jeg at jeg allerede har gjort hittil, og at sannsynligheten for at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden mest sannsynlig er ganske stor. Jeg tror at mange av de som er kritiske til frivillig barnløse – kanskje egentlig bare er redd for at de skal ta et valg som de kan komme til å angre på i ettertid. Og da er det faktisk for sent – Ikke fordi du bare har tatt valget om å være frivillig barnløs, men fordi du også har gjort noe fysisk ut av valget ditt som i utgangspunktet ikke kan reverseres. 

Jeg tror at fra man er i 20-årene til man kommer i slutten av tredveårene forandre seg ganske mye. Tanker kan endre seg. Oppfattelser kan endre seg. Ting kan endre seg. Slik som med absolutt alt annet i livet. 

Å være mamma er det aller beste jeg vet. Det gir meg så mye at jeg får vondt av tanken på å skulle leve uten det. 

Men et godt liv handler ikke om å gjøre det alle andre gjør eller mener du burde gjøre. Jeg, for eksempel, ble ikke mamma fordi andre mødre elsker mammarollen. Jeg ble mamma fordi det føltes mest riktig for meg. Jeg synes kanskje det blir en smule urimelig å forvente at spørsmålet om barn skal likestilles med spørsmålet om å ikke få det, altså at det skal være like vanlig å ha bestemt seg for å ikke få barn, som å ha bestemt seg for å få barn. Men det handler jo mest om at det alltid har vært og nok alltid kommer til å være mest vanlig å få barn. For å si det sånn så er jeg jo utvilsomt glad for at mine forfedre valgte å få barn, ellers hadde jeg neppe vært her i dag.

Vi lever i en verden hvor vi ikke akkurat er totalt avhengig av å skulle føre menneskeheten videre lenger. Vi lever ikke i steinalderen eller under svartedauden. Vi er over 7 milliarder mennesker på jorden – og det siste vi trenger er at mennesker som absolutt ikke ønsker barn skal tvinges til å måtte skaffe seg barn. Vi trenger at de menneskene som bor her faktisk lever et godt liv – uansett hvordan de velger å gjøre det ❤️

15 kommentarer
    1. Jeg vil gjerne stille deg et spørsmål som ikke har noe med teksten å gjøre. Samboeren min over 3 år har slått opp med meg, men vil at vi skal være venner. Hvis du ikke hadde hatt barna du måtte også tatt hensyn til. Ville du ha fortsatt vært venn med Fredrik? Og har du noen tips og råd til meg som går igjennom
      denne tiden til hvordan jeg kan gjøre det lettere?

    2. Ikke søren om at jeg synes at vært øyeblikk er gøy å tilbringe med barna mine. Jeg har 2 av de på snart 5 og 2,5 og det er et mareritt noen ganger. Faktisk flere ganger i løpet av dagen, og nå er det.sånn at vi gleder oss ril de legger seg så vi kan slappe av litt.
      Kan du ærlig si du elsker hvert eneste minutt av dagen med unger?

    3. Amen!!!! For et fantastisk og velskrevet innlegg.
      Det er ikke en måte å leve livet på. Det er mange forskjellige måter, og vil man ikke være mamma, så vil man ikke det. Barn er et behov for mange, men ikke alle. Det må respekteres. Hvis man får barn uten å egentlig ville det, bare fordi samfunnet forventer det, gjør man noe man selv ikke vil. Og er det ikke det alle sier, at man ikke skal gjøre noe drastisk man ikke har lyst til?
      Selv vil jeg ha barn, men har forståelse for at det ikke er drømmen til alle. Synes dog det er dumt med de som alltid spør om det snart er på tide med barn(hva, jeg er jl ung?). Ikke bare fordi det kan hende jeg ikke vil, men også fordi det er så mange ufrivillig barnløse.
      Godt innlegg❤

    4. Skønner ikke at dette er noe å diskutere engang. Trodde det var opp til hver enkelt å ferdig med det liksom. Andre skal altid mene noe..

    5. Lizzie: Hei! Det var selvfølgelig bevisst overdrivelse for å poengtere at siden jeg er så glad i å være mamma (selv om jeg er helt enig i at det er utfordrende noen ganger, til tross for at jeg kanskje ikke ville kalt det et mareritt) så hadde jeg hatt grunn til å tenke at andre også ville være det. Og slik er det jo nødvendigvis selvsagt ikke – som jo er en del av dette blogginnleggets hovedpoeng 🙂

    6. Ingrid: Vet du, det vet jeg ikke om jeg kan svare på. Det tror jeg nesten du må kjenne litt på selv, om du klarer å være venn med noen du har kjærlighetssorg over nå. Hvis det å være venner for dere innebærer å møtes jevnlig og snakke jevnlig, så vil det kanskje være vanskeligere for deg å komme over han på sikt? Men kanskje når du har kommet deg litt på veien, truffet andre gutter og fått det hele litt på avstand – så vil det være enklere for deg å være venner med han og å kun se på han som en venn?

      Lykke til!

    7. At Norges største mobber aka Kristin Gjelsvik ikke vil ha barn ble jeg glad for å høre. Fint at ikke hun får oppgaven med å oppdra en unge for det hadde nok ikke gått fint. Håper bare at nå som hun har sagt at hun ikke vil ha barn selv så slutter hun å snakke så mye om dem typ at hun slutter å si at mennesker som har operert utseende sitt fks Sophie Elise burde ikke få barn for de er grusomme mennesker og barna ikke kommer til å ligne på mammaen sin og sånn. Bra hun (Kristin) forstår at hun ikke er noe å avle på.

    8. Ikke alle som kan få barn selv om de vil. Folk velger vel ikke å sterilisere seg for morro skyld. Det er nok en grunn til hva folk velger. Å ikke få barn er ingen menneskerett; men er ett viktig og kanskje sårt tema. Så bra skrevet.

    9. Det var en fantastisk bra vinkling på denne barnedebatten som foregår og er som om jeg skulle sagt det selv. Du har helt klart en av de mest voksne og åpne meningene rundt dette temaet, som jeg har lest/hørt.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg