JEG NEKTER Å AKSEPTERE DET

I dag hadde jeg en samtale med 3-åringen min som fikk meg til å tenke. 

Et fly suser over himmelen mens vi går en tur med lillebror i vognen i nabolaget og 3-åringen min holder hånda mi.

“Oi! Et fly! Husker du at vi kjørte fly, mamma? Med bestemor?” sier han. Jeg tar meg selv i å bli smålig overrasket over hvor flink han er til å si setninger.

“Hehe, ja, det husker jeg vet du. Lillebror var også med. Husker du at du var litt redd? – Selv om det gikk veldig fint?” spør jeg forsiktig.

Han ler litt før han svarer lattermildt: “Jeg var ikke redd mamma, jeg er stor tøff gutt”

Og da slår det meg: Noen ganger har jeg lyst til å spørre gutten min om han kanskje føler et press som innebærer ikke vise følelser, åpne seg, eller vise seg sårbar – om han hele oppveksten sin blir fortalt fra samfunnet hvor innmari tøff han er. Men han er alt for liten til å svare på det nå, og når han i fremtiden kan svare utfyllende – er det kanskje litt for sent?

“Vet du hva, det er helt greit å være litt redd innimellom. Alle er det. Spesielt når man gjør noe for aller første gang, som for eksempel da vi kjørte fly. Du er fremdeles en tøff og stor gutt selv om du kan kjenne på det å være litt redd noen ganger. Det må du huske på” sier jeg. Men jeg har fremdeles en liten klump i magen fordi jeg vet at han også påvirkes.

Jeg synes det er interessant hvordan samfunnet er lagt opp til at gutter skal være tøffe og “tåle litt” – samt ikke vise seg sårbare, mens jenter skal kunne snakke om følelser i hytt og gevær og vise seg sårbare uten problemer. Jeg forstår at dette er kjønnsroller som sitter ganske dypt i mange av oss, men jeg kommer ikke til å sitte og se på at guttene mine undertrykker følelsene sine simpelthen fordi samfunnet både direkte, men kanskje mest indirekte – forteller dem at de MÅ være tøffe. Jeg ønsker å lære guttene mine at de kan være både tøffe og redde på samme tid, og at det som kanskje kan være tøffest av alt – er det å tørre å vise seg sårbar.

8 kommentarer
    1. Snakk med barnet om følelser, det er bare fint 🙂 Sånn blir det en del av deres ordforråd og begreper de forstår! Husker en episode hvor jeg til min da toåring sa at “jeg forstår du er skuffet når ….” og fikk til svar “mamma, jeg er ikke skuffet, nå er jeg faktisk ordentlig irritert” :p

    2. Åh, det gjør meg helt varm i hjerterota å lese det her! Eller, jeg er helt enig med deg at det er skummelt at det liksom ikke er tøft å vise følelser og å være sårbar, men jeg er glad du allerede er obs på det. Det er så viktig! Jeg har en hendelse jeg observerte for flere år siden som virkelig har brent seg fast i meg – jeg var på en høstfest på en gård, og det var barn, ungdom, voksne og hunder om hverandre. Utover kvelden ble det brent bål og det var underholdning i lyset fra dette – blant annet enn mann med en skikkelig ekkel maske (jeg syntes det var bedre å være inne i låven og lyset). En guttunge, litt usikker på alder, men rundt 3 tenker jeg, ble skikkelig skremt, og begynte å gråte. Mammaene hans tok ham med inn i låven, og satte seg rett ved meg, hvor de sa til ham “det var en bare en mann med en maske, men jeg er helt enig, maska var skikkelig ekkel! Jeg skjønner godt at du ble redd!”. Og så enkelt kan det gjøres. Trøste, men samtidig validere redselen – det ER lov å bli redd!

    3. han er jo ganske stor nå, så er vel ikke så uvanlig med steninger nå. mi var bare 19mnd da hun pratet masse

    4. Anonym: Var ikke sånn jeg mente det med at jeg fortsatt blir overrasket over at han sier så fine setninger. Er jo selvfølgelig klar over at det er rimelig normalt på den alderen. Var mer det at jeg fortsatt tar meg selv i å bli overrasket over at vi kan føre en samtale og at han kan svare meg med setninger fordi jeg fremdeles synes det er litt rart at han er blitt stor. 🙂

    5. Hei,
      Vet ikke om du følger med på bloggomtoppbloggere, men du er nevnt i dette innlegget: https://bloggomtoppbloggere.com/2018/08/17/eksponering-av-barn-og-forbedring/
      Hvis du ikke følger med, så er du referert til som “lillemammaen”. Hva tenker du om det hun skriver om deg? Og hva tenker du om det ekspertene sier i VG-artikkelen som det refereres til i blogginnlegget?
      Ikke noe kritikk til deg altså, bare nysgjerrig på hva du tenker 🙂
      Hilsen guttemamma

    6. Det kommer ikke til å bli noe problem siden du er bevisst på det allerede nå. Jeg har en bror som hele tiden har kommet unna med ting fordi han er så macho og bare ler ting vekk. Det viser seg at han ikke forstår seg på andres følelser ettersom han er så macho med temperament er han helt jævli frekk. Men det var ikke synlig da han var barn. Men når man blir voksen og livet byr på utfordringer og man må snakke om ting, da er det ingen forståelse. Du har god tid på deg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg