Hei dere! Noe jeg har tenkt en del på i det siste er det faktum at det er jul neste måned. Vi er med andre ord godt inne i den nest-siste måneden av året 2018, og jeg svimer nesten av når jeg skriver det ned. Tror ikke det har gått sånn skikkelig opp for meg før nå. 2018 har vært et år hvor det har skjedd mye fint, og mye dårlig. Jeg tror 2019 blir enda bedre og enda finere. Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for at det skal bli akkurat det.

Jeg har bestemt at guttene ikke skal få julegaver av meg i år heller. Dette skrev jeg om for første gang i fjor, hvilket skapte en del debatt og til og med endte med et besøk hos God morgen Norge.  Heller ikke i år har jeg planer om å kjøpe noen spesifikke julegaver tl de, under juletreet blir det med stor sannsynlighet like fullt av gaver fra familie, venner og andre som i foregående år. Dette setter vi selvfølgelig enormt stor pris på, men da velger jeg igjen å la være å kjøpe noe selv. Jeg ser ikke poenget. De vil dessuten ha fått et helt nytt og ferdig innredet barnerom innen jul – så det alene er gave nok i massevis, spør du meg.

I år har jeg for øvrig lyst til å gjøre noe jeg ikke gjorde i like stor grad i fjor: Nemlig å oppmuntre dere som kan avse noen kroner i år – til å sjekke ut organisasjoner i nærområdet deres som for eksempel “hjelp oss å hjelpe”. Det er bare å søke opp på Facebook (eller Google) blant annet, for å finne hjelpeorganisasjonen i ditt nærområde. På disse sidene etterlyses det gjerne typ kasse med mat til jul til familier som ikke har penger til det, julegaver, og så videre. En gang minnes jeg at det var en tenåringsgutt som ønsket seg et håndkle til jul og at det ble etterlyst som en julegave (dette skjer selvsagt anonymt) et håndkle, altså. Tenk det. 

Jeg tror det er lett å skape seg et bilde her i fine Norge om at det her til lands umulig kan finnes særlig mange i hele tatt som kan slite med å få mat på bordet – men de finnes. Uten tvil. «Alle har en 50 lapp å avse til en liten julegave slik at man kan bytte julegaver» – kan man finne på å få høre i førjulstiden. Nei, det er ikke alle der ute som har det. Noen har ikke en gang råd til å kjøpe en liten julegave til barna sine – og tross at en julegave for mange av oss gjerne forbindes med noe man har lyst på eller ønsker seg – så er en julegave for disse foreldrene noe barna deres virkelig trenger. Det er vondt å tenke på, og har man mulighet til å bidra – så vet jeg med meg selv at jeg synes det er en sann glede å sitte i julen og vite at jeg har gjort en forskjell, at jeg har bidratt til at andre familier og foreldre kan glede barnet sitt med en julegave når de ellers aldri i verden ville hatt råd til verken det – eller å kunne servere god mat til barna sine i julen… At det er enkelte ting de kan få slippe å bekymre seg for i julen, og at man kan være en del av grunnen til det. Den følelsen er rett og slett ganske uslåelig.

Dette er noe jeg ønsker å inkludere barna mine mer i for hvert år som går, fordi det er noe jeg tenker at barn generelt vil få mye igjen for senere i livet. Enkelte barn i dagens samfunn ser ut til å ikke vite forskjellen på en vanlig lørdag og juleaften når det kommer til nye leker, gaver og øvrig stæsj. Jeg skal ikke legge meg så mye opp i hva andre foreldre velger, og mener ikke at noen er dårlige foreldre av den grunn – men det setter åpenbart ting i et visst perspektiv.

Jeg snakker sjeldent om hva jeg selv gjør for å bidra når det er snakk om hjelpeorganisasjoner, enkelt og greit fordi det ikke er hva jeg gjør som er vinklingen jeg ønsker når jeg skriver om slike ting – men hva man kan gjøre som enkeltperson for å bidra dersom man ønsker det.

Det har jeg for øvrig aldri vært noe interessert i å utbrodere om på bloggen. I motsetning til andre som, ja, kanskje donerer penger eller gjør fine ting for andre – men som samtidig må fortelle om dette til Gud og hvermann hver eneste gang det skjer. Hvorfor jeg lar være? Det blir det samme som å gjøre noe fint for noen, men samtidig høste cred for at man gjør det. Å stille opp for andre uten å høste ros, fine kommentarer og likes – for er det ikke nettopp da det betyr noe? Når man ikke engasjerer seg kun for egen vinning?

Ha en fin kveld videre!