NÅR BARNEHAGEN RINGER..

For en stund tilbake, satt jeg på skolen i timen. Plutselig merker jeg at telefonen ringer fra jakkelomma mi. Jeg ser at det er barnehagen til barna som ringer, vanligvis ville jeg nok kastet meg over telefonen – men siden det bare er 10 minutter igjen av skoletimen, beslutter jeg å vente til jeg er ferdig på skolen før jeg ringer opp igjen, så slipper jeg å gå glipp av noe i timen.

Om det er noe skikkelig viktig, så sender de vel en melding med en gang også. Eller?

Det er bare snakk om 10 minutter, men likevel begynner tankene å vandre i løpet av denne korte tiden. Eller, det gjør det først etter jeg har klart å utelukke at det er noe jeg har glemt som skulle skje den dagen. Har jeg glemt å ta med utetøy? Nei. Har jeg glemt å ta med bleier? Nei. Skulle jeg ha levert noen lapp til i dag? Nei, ikke det heller, gitt. For hver ting jeg rekker å utelukke i mitt eget hode, slår hjertet litt raskere – og jeg blir gradvis mer nervøs.

2 minutter igjen av timen, og katastrofetankene er nå et faktum: Det må ha skjedd noe, ja. Nå har sikkert en av guttene slått seg. Skikkelig. Brekt armen, kanskje?

Klassetimen er over og jeg kaster meg over telefonen og finner “Barnehagen” i kontaktlista på telefonen min fortere enn svint. Det ringer, før jeg plutselig får svar i den andre enden: “Ja, hei  –  Jeg tenkte bare jeg måtte ringe og høre med deg om når det passer med foreldresamtaler?”

Jeg puster mildt sagt lettet ut. Og så håper jeg litt at jeg ikke er den eneste som blir et totalt nervevrak i det jeg ser barnehagen ringer på telefonen.

12 kommentarer
    1. Det er drøyt du venter 10 minutter med å ringe tilbake, men de har vell mobil til far og besteforeldre om de ikke får tak i deg. Jeg ble oppringt for noen uker siden, måtte komme med en gang for å ta med jenta mi til legen, og ble sendt rett på sykehuset.

      Men rart barnehagen ringer om slike ting i jobb og skoletid, og ikke sender sms/mail når det ikke haster.

      1. Heihei! Uff da! Håper det gikk bra med jenta di <3

        Nå er det ikke akkurat sånn at de ringer meg hver dag når jeg er på skolen, da. Det har vel bare skjedd den ene gangen. Synes du virkelig det er drøyt at jeg ventet 10 minutter med å ringe opp igjen når jeg satt i klasserommet og hadde undervisning? Hadde de ringt flere ganger etter hverandre, ville jeg selvfølgelig gått ut for å ringe tilbake … Vanligvis ligger jo mobiltelefonen min i sekken min, på lydløs – og da ser jeg det jo ikke før jeg er ferdig på skolen at noen har ringt 🙂

        De har selvfølgelig tlf til både far til barna, og besteforeldre 🙂

        1. Ja egentlig:) ville ikke latt jenta mi sitte der lenger enn nødvendig å vente på meg. Jeg arbeider nærmere enn faren. Det gikk bra, 15 sting og en natt på sykehuset. Når man har barn må man alltid være tilgjengelig. Mannen min kan ikke ha mobilen med på jobb, så vi har oppgitt nummeret til arbeidsgiveren så vi kan nå han, men det tar jo lenger ti.

    2. Drøyt og drøyt. De ringer da evt flere ganger/legger igjen SMS,eller prøver feks far. Jeg har ikke telefonen på meg engang på jobb,og det har hendt at de ikke har fått tak i meg,men da har de ringt far. Så ringer jeg opp igjen så fort jeg ser det.

    3. Jeg kan ikke ha telefonen framme på arbeid, kun sjekke i pauser. Panikken var ett faktum da jeg hadde både ubesvart anrop og beskjed på telefonsvareren fra barnehagen! Ringte opp barnehagen, ingen svar. Ringte far og hørte om hadde hadde blitt oppringt, nei… Sjekket telefonsvareren, hørte bare masse barn og voksne i bakgrunnen, ingen som sa noe. Fikk endelig tak i barnehagen på mobilen; de ville bare sjekke om saftisen de hadde tenkt å gi ut til ungene i varmen gikk fint for ungen min pga matallergiene hennes 😀 Men ja, blir helt tussete hver gang jeg ser telefonnummeret deres på displayet.

    4. Skjønner deg godt jeg! Husker følelsen når barnehagen ringte og jeg ikke fikk tatt den med en gang. Kan trøste deg med at sånn er det enda når et av barna ringer, spes når de er borte over flere dager eller en helg, turnering, venner og ferie med pappan. Og eldtste min er 19 år. He he…… Vet jo selv hvor urasjonell jeg blir i øyeblikket, men likevel hvor store de er og blir, er det jo barna mine.

    5. Tenker at ein ikkje er sprø om ein ikkje tar telefonen, mange jobbar jo i yrker der ein ikkje kan gå med mobilen i handa heile dagane. Kanskje får ein ikkje sett på den før etter arbeidstid – men dei som jobbar i barnehage/skule er jo ikkje inkompetente – vi har ofte fått telefon frå barnehage direkte på vakttelefonen på jobb då barnehagen gjerne vil ha tak i ei mor/far og ikkje har oppnåd kontakt på mobil. Hastar det Finn dei løysingar og eg tippa dei har informasjon om både nummer til far og kva skulle Jessica går på 🙂

    6. Jeg blir alltid varm i trøya når det står bhg på tlf. Spes vis det er avdelinga til minstemann! Han er en ekstrem kløne og da er det ofte vonde fall involvert 😞
      Så jeg tar tlf ASAP!

    7. Syns heller det er rart at de RINGER for å spørre om sånt. Hos oss er det vanlig å ha lister som henger på avdelingen hvor man kan skrive seg opp. Ellers huker de tak i oss ved levering/henting om de lurer på noe mer. Jeg hadde blitt litt irritert om de ringte om noe sånt midt i arbeidstid/skoletid når jeg ser dem hver dag ellers 🙈

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg