Før jeg ble mamma, til og med før jeg skulle bli mamma for andre gang, satte jeg veldig strenge krav til hvilken mamma, og ikke minst hvilken utgave av meg selv jeg skulle være. Jeg tror mange gjør det. For jeg skulle selvfølgelig ikke bli den som kanskje mistet seg selv litt etter å ha fått barn. Selvsagt ikke. Hva menes med det egentlig? Husker jeg at jeg tenkte.
For jeg hadde nemlig bestemt meg på forhånd: Jeg skulle alltid lage ordentlig middag, hver eneste dag. Grandiosa eller i det hele tatt Toro var fullstendig uaktuelt. Det skulle aldri serveres her hjemme hos meg. Og siden jeg “bare” skulle gå hjemme med et lite barn, så skulle akkurat det være det siste som skulle være noen problem å få til.
Dessuten skulle jeg aldri begynne å gå i joggebukse. Jeg skulle ta vare meg på selv, og sette av tid til meg selv. Planlegge fine antrekk slik jeg alltid hadde gjort tidligere. Huske frisør-besøk, kjøpe ny sminke, og nye klær. Stelle meg. Jeg skulle alltid se ordentlig ut, være anstendig kledd, og selvfølgelig ordne meg. Hver dag!
For å si det slik, jeg skulle i hvert fall ikke finne meg selv stående foran familiemedlemmer og få kommentaren “Oi, Jessica? Nå ser du skikkelig «mamma» ut!”
Det skulle ikke skje. Aldri.
Jeg husker jeg synes det var så innmari rart hvordan enkelte mødre mente at de av og til ikke rakk å lage ordentlig middag etter at de fikk barn. Og hvert fall når småbarnsmødre i permisjon ymtet frempå at de ikke klarte å holde huset noenlunde ryddig.. Altså, hæ? At de ikke rakk å dusje, eller at de ikke rakk å finne tid til en etterlengtet frisørtime for å ta den jævla etterveksten. Tull! Tenkte jeg. Man rekker det man vil, det handler faktisk om prioriteringer. “Vi får alle de samme 24 timene i døgnet!” tenkte jeg.
Jeg har vært mamma i godt over 3 år nå, og jeg har møtt meg selv i døren flere ganger enn jeg kan telle. Jeg er rett og slett bare nødt til å si at jeg legger meg flat for å i det hele tatt ha tenkt disse tankene!
Akkurat sånn tenkte jeg også. Men for vert barn man fikk, jo vanskeligere ble det å få tid til alt. Men man gjør det beste ut av det. Det er det som teller 🙂 Så lenge vi og barna har det bra, så er det godt nok 🙂 Alt trenger så absolutt ikke å være perfekt.
<3
Sannsynligheten for dette er øøøørliten, men jeg prøver likevel😂😂 Jeg er ei jente på 24 år som flyttet til Stavern for nøyaktig 1 år siden.. pga ekstremt liten plass skal vi nå flytte til Larvik. Jeg har så og si ikke venner her av forskjellige grunner.. Du bor i Larvik gjør du ikke?.. Er det en eneste liten mulighet for å bli kjent med deg på en eller annen måte? Du får sikkert haugevis av sånne spørsmål og kommentarer hver dag, du er mye opptatt og jeg hadde selv vært «redd» for å bli kjent med en bloggleser fordi det kan virke som at man bare vil bli kjent pga bloggen og alt det følger med.. Derfor forventer jeg nada altså. Har tenkt på å spørre ganske lenge, men har ikke sett vitsen i det av nettopp de grunnene jeg skreiv nå.. men søren heller, hva er det verste som kan skje da?
Anine, jeg er 23 år selv, flyttet til larvik 1 år siden. Har også lite med venner her , jeg vil gjerne ha en venn til 🙋🏼♀️
Anonym: Jeg sier ikke nei takk til kontakt med deg! Hadde vært så deilig å ha en venninne her! Hvor kan jeg få kontakt med deg? Hahah
Anine:
Send en mail til : [email protected]
Liker ikke legge ut navn og mail her, hehe. Så sender deg kontaktinfo der 😀
Nei rart at de fleste tenker nok likt der,men vanskeligere og gjennomføre, jeg har stort sett mat fra bunnen 4 ganger i uka, ellers ikke. og når gutten velger middag en gang i uka blir det gjerne pølser, hamburger, taco eller pizza ( både frossen, bestilt og hjemmelaget )