I dag har vi BARE kost oss og… Nei – det kan jeg ikke skrive i dag, altså. Når man lever av å skrive om livet sitt forstår jeg hvorfor mange bare vil vise frem de gode sidene av livet sitt, men jeg tror det er sunt å ha dårlige og tøffe dager en gang i blant også. For meg er det viktigste å kunne akseptere at jeg har hatt en dårlig dag. Og det er kanskje lett å overse når man har en skikkelig drittdag: Men èn dårlig dag er så lite når man tenker på hvor mange gode dager man har!
For i dag har vi hatt en ganske slitsom dag. Eller, jeg har. Med en liten gutt godt inne i trassalderen og en som nærmer seg samme alderen faretruende mye. Likevel kjenner jeg på det at jeg ikke vil klage. Det er garantert helt vanvittig mange mennesker som har det «verre» enn meg. Som har barn som aldri sover, som har barn som har utfordringer, eller som har trillinger i trassalderen. Det er jeg fullstendig klar over – men det er nok derfor jeg kvier meg litt ekstra for å si noe om de tøffene dagene, som denne dagen. Vi hadde uansett en god avslutning på dagen, guttene var blide og sovnet til vanlig tid. Nydelige, flotte barna mine som jeg elsker så uendelig høyt.
For jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenker det i løpet av en dag. At jeg ser på en av dem og tenker at jeg elsker dem så mye at det faktisk gjør litt vondt.
Jeg gjør virkelig så godt jeg kan med å være bevisst på hvordan jeg former barna mine. For det å være en forelder er ikke alltid like lett, det håper jeg at jeg ikke er alene om å føle. På samme tid tenker jeg at det må være en grunn til at Leo er blitt så omsorgsfull og god som det han er blitt. Vi må faktisk ha gjort noe riktig. Hvordan han vugger på Noah når han er lei seg – holder rundt han og stryker på han.. Hvordan han brer teppe over bamsene sine før de skal sove, etter at de selvfølgelig har fått smake på kveldsmaten hans og smoothien hans, og fått nattaklem. Jeg har personlig alltid vært trygg på at jeg har gjort en god jobb som mamma, men det er godt å se det uansett.
Å ha to barn som er så vidt forskjellige er både utfordrende og lærerikt. Men uansett hvor mye jeg kan føle at jeg mestrer det å være mamma til to, så kan jeg selvfølgelig kjenne godt på den følelsen av at det er en utrolig stor og viktig oppgave – og noen ganger være smålig redd for om jeg ikke skulle klare å få til å videreføre alle gode verdier til de to som betyr mest for meg av alt i hele verden.
Hei Jessica! Bra innlegg. Syns det er tøft jeg at du skriver på bloggen at du har en tøff dag/uke. Det vil alltid være mennesker som har det beintøft og mye verre. Bare det at du tenker sånn, viser styrke. Men du har lov til å ha dritt dager du også. Var der for noen år siden med to små og husker selv hvor sliten jeg var i perioder. Søvnmangel er et helvete for kropp og sinn. Det tror jeg de fleste i samme situasjon vil være enig i. Man aner ikke hvordan det er før man står midt oppi søvnmangel, to små, utdannelse eller jobb. Men er helt enig med deg. Jeg fikk også dårlig samvittighet da det er så mange blant oss som lever daglig under forferdelige forhold som alvorlig sykdom, eller lider under grusomme tilstander feks i andre land. Uansett er sånne dager helt naturlig og lov. Og vi er jo like glad i barna våre no mather what, selv om det koker over. Syns du er ei kjempe driftig mamma og person.
Det er virkelig alltid like koselig å få kommentar fra deg, Mette!
Tusen hjertelig takk for alle gode ord og støtte, det betyr masse å ha deg som bloggleser <3