Hei alle sammen! For en dag! Det har helt ærlig vært en lang og slitsomt dag, formen er også helt forferdelig nå. Med det kan jeg altså gratulere meg selv da jeg herved vinner årets pris for det dårligste immunforsvaret noensinne. Det skal alltid være noe, men jeg kommer ikke til å legge meg ned for å grine av den grunn. Det er en dag igjen før det er helg, og selv om jeg mangler å skrive både en skoleoppgave til i morgen, samt en kake jeg skal bake til klassen min (for ikke å glemme husarbeidet som venter på meg – og som jeg selvfølgelig gleder meg til mer enn noe annet) så er det bare å ta seg sammen for min del. Jeg kan ikke være syk nå, men når jeg er ferdig på skolen i morgen skal jeg tillate meg å være syk. I hvert fall litt. Haha! 

Nok sutring – vi har i hvert fall fått funnet på litt i dag før mamma dro hjemover til hjembyen min igjen. Vi har spist lunsj ute med guttene, vært på kjøpesenter og lekebutikken – sistnevnte er barnas favoritt-aktivitet, så det ble med noen bilder fra dagen vår. I tillegg har jeg vært på foreldresamtaler i barnehagen! Absolutt et høydepunkt, og jeg gråt litt i telefonen da jeg ringte pappaen deres for å viderefortelle skryt fra barnehagen. Verdens beste to små gutter, som er gode tvers gjennom.

Foreldresamtaler, foreldremøter og lignende, som har med barna å gjøre – er noe en del lesere har spurt om de siste årene – og akkurat det har jeg egentlig ikke svart så mye på. Hvordan er det å være på foreldremøter og lignende når man vet at «alle andre» foreldre er så mye eldre enn deg?

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det er så klart rart når man tenker over det. “For eldre” – det ligger i ordet. Noen tenker sikkert at jeg muligens føler litt på at jeg har noe jeg må bevise, fordi det er noe jeg har skrevet om tidligere i forbindelse med å få barn tidlig. At man må bevise seg ordentlig nok og moden nok.

Nei, jeg kan ikke si at det er noe jeg tenker noe særlig på altså. Jeg kan le litt av det i forkant av arrangementer når jeg vet at jeg er den yngste, for det er jeg nå blitt vant til at jeg er. Men jeg føler ikke at jeg må bevise noen ting, jeg vet hvem jeg er. Jeg behandler alle rundt meg, alt i fra de på butikken til de på foreldremøter, med respekt. Det er det viktigste for meg. Jeg bekymrer meg ikke for om noen synes jeg er ung eller ser ung ut slik jeg gjorde den første gangen jeg skulle på et foreldremøte – jeg tenker at hvis noen har et problem med det, så får det være deres sak. Fokuset mitt er på barna mine og at de skal ha en lykkelig barndom ♥

Nyt kvelden videre, vi snakkes snart igjen!