Jeg svarte på alle spørsmålene, håper dere ble OK! Veldig morsomt med så mange som ville stille spørsmål!

Hva skal Jessica utdanne seg som? – Psykolog.

Kan Jessica pliiis legge ut bilde av magen sin? – Det kan hun sikkert, men vet ikke om hun vil fordi folk kan bli så sinte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Synes (Jessica) at livet er bedre nå som mamma? – Ja, det gjør hun.

Er dere økonomisk selvstendige eller får dere hjelp fra foreldre for at økonomien skal gå rundt? – Vi er selvstendige.

Hvem lager dåpskaken? www.Kakeriet.no Utrolig flink dame! jeg så kaken i stad og den er bare heftig fin.

Lykke til med dåpen! – Tusen takk til alle som har skrevet dette. setter pris på det

Vil du ha flere barn? – Ja, men ikke enda.

Hvor mange søsken har du Fredrik? – Jeg har én bror!

Hva er ditt beste minne med Jessica? – det beste minne jeg har med Jessica er når vi lå på sykehuset og ventet på at vi skulle inn på operasjonsbordet for å forløse Leo.

Hva er det beste med å være foreldrer? – det beste med å være forelder må være all kjærligheten man får og gir. ubeskrivelig godt!!!

Krangler dere ofte, og hva er som regel grunnen? – Vi krangler ikke ofte, men det går opp og ned liksom. Grunnen er varierende.

Hva skal du være lærling i? – jeg skal være lærling innenfor salgsfaget. 

Hvordan ble du kjent med Jessica/ hvorfor ble du forelsket i henne? – hahaha morsom historie. bestekompisen min drev med kusina hennes som gikk i klassen min. jeg var ofte med de. en gang så satt jeg på facebooken til kusinen hennes fordi jeg kjedet meg. så fikk jeg øye på Jessica sitt profilbildet. Hu var den peneste på lista så jeg sendte en melding også gikk det som det gikk. For å si det mildt, jeg var dritheldig som fikk svar. 

hvordan er det å være far i ung alder? – det å være far i ung alder er veldig koselig, morsomt, utfordrende og slitsomt.

Hva er din verste uvane? – Jeg er veldig konfliktsky. HATER krangling!!!! 

Får du og Jessica like mye tid sammen alene som før? – vi får ikke det. Leo er jo en del av livet vårt og er rundt oss 24/7. men vi har et godt nettverk rundt oss så hvis vi trenger litt tid alene så er det plenty av familie og venner som vil passe han. 

Føler du noen ganger at du angrer på å bli pappa? – nei! ikke et sekund. det er det beste som har skjedd meg.

Hva liker du best med å være far? – Alt. det å være far er bare helt herlig. men må jeg plukke ut en ting må det være å mate han. det er så kos å vite at du er en grunn for at han kan leve. og de store vakre øynene som da stirrer opp på meg. 

Hva er din favoritting ved Leo? –  Alt. Men spesielt latteren hans!! Gir meg latterkrampe hver gang. helt herlig.

Hvordan er forholdet deres nå etter Leo kom? Er det bedre mellom dere to eller dårligere? – det er definitivt bedre! forholdet vårt er veldig bra. selv om vi krangler av og til så har vi det veldig bra sammen.

Vil du gifte deg med Jessica? – Ja. En vakker dag.

Hvordan er Jessica som person? – Jessica er veldig alfa hunn. Men også den beste i verden. Jessica er veldig omtenksom og setter alltid Leo og meg først. Hun bruker masse penger og enda mer kjærlighet på oss tre som en familie. 

 Har dere noen morsomme flauser? –  det er ting jeg opplevde i 10 klasse, det hjemsøker meg fremdeles og får helt angst bare tanken på det. tok god tid for å si det sånn å fortrenge det minne. Det var avslutting i 10 klasse og jeg var en av 4 som skulle synge solo. læreren min hadde nemlig funnet ut at jeg sang i kor helt til 9 klasse. så derfor “måtte” jeg synge. det var helt fullstappet av foreldre søsken og familie i lokalet. og alle var spente siden sangen var vist en litt eldre favoritt en gang i tiden. verset jeg skulle synge kom og stemmen min svikta helt. det skjærte så fryktelig av stemmen min, er helt sikker på at jeg kunne knust glass. etter at det var ferdig gikk jeg ned å satt meg i håp om at ingen skulle si noe. tror det tok hele sommeren og litt til for å fortrenge det. uff…. 

Jessica har skrevet et innlegg om flauser som dere kan lese HER

Hva gjør dere (Jessica og Fredrik) når Leo sover? – når Leo sovner så slapper jeg og Jessica av. Ser på tv, spiller litt, og sover. Lager også som regel mat og spiser. 

Var Leo planlagt? – Leo var ikke planlagt!

Føler du livet ditt er bedre nå som du er pappa? Eller savner du hvordan ting var før? – jeg føler at livet er blitt bedre etter at leo er født. Men det er selvfølgelig ting jeg savner. som å kunne dra ut når jeg vil og kun ha ansvar for meg selv. Men hvis jeg fikk valget ville jeg ikke bytta bort Leo mot noe som helst! Han er verdt mer enn noe annet her i verden.

Hvordan var Leo når han var nyfødt? Gråt han mye om nettene i begynnelsen? Og hvordan er han nå? Gråter han like mye som før? – Leo er en veldig rolig og stille gutt. seff gråter han og er i litt umulig modus noen ganger. i starten gråt han hver natt. men roet seg fort etter som tiden gikk. nå sover han godt. kan sove rundt 23:00 til 06:00-08:00 på morgen.

Hva var din første tanke da Jessica sa hu venter barn med deg, og hvordan opplevde du svangerskapet før Leo kom? – Jeg fikk helt sjokk! det kunne ikke være sant tenkt jeg. jeg som FAR!!??? det kan jo ikke gå?? tenkte jeg. jeg var veldig redd og turte ikke å si det til noen i starten. husker jeg trodde at livet mitt var over. nå var det slutt på alt det sosiale livet…. men der tok jeg så inderlig feil. svangerskapet var en veldig interessant periode i livet. følte meg veldig heldig som slapp alle smerter i ryggen og mage, oppkast vær dag. Kynnere og et humør som lever sitt eget liv. krangling og kjefting for ting vi ser tilbake og ler av nå. kort sagt ville jeg kalt det en utfordrende tid.   

Hva består inntekten deres av, utenom din lærlinglønn? Ser jo at dere bor veldig fint, kjøper mye klær, pynteting osv, spiser mye ute osv.. Veldig bra at dere greier dere økonomisk, men dere er nok bedre stilt enn de fleste unge foreldre! – Ja, vi er nok det. Inntekten vår består av jobben min og jobben til Jessica. 

Bodde du alene før du og Jessica flyttet sammen? Isåfall hvorfor flyttet du for deg selv så tidlig? – Jeg bodde sammen med mamma, pappa og bruttærn. 

Hvordan uttaler man Jessica? – men norsk J

Hva er det fulle navnet til Leo? – Leo Johannessen Enerberg

Har du tatt lappen? – jobber med saken! Ting går litt treigt men fremover går det.

Hvordan reagerte kompisene dine på at Jessica var gravid? – de reagerte veldig bra. ble jo selsak sjokkerte, men ettersom det sank litt inn så var de veldig interesserte og var ivrige etter å møte han. Alle ville være onkler og tanter og ta han med på old trafford, treningssenteret, fotballskole, lære å kjøre når han ble eldre. og det vil de fremdeles. 

– Fredrik.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

nå har jeg (fredrik) tatt over litt på bloggen fordi Jessica har det veldig hektisk og løper rundt med blåe ting og silkebånd og bamser. Så jeg fikk Jessica til å ta noen snikbilder til dere også. 

det begynner å bli veldig fint. jessica har gjort en kjempejobb og har vel egentlig snakket og drevet med denne dåpen siden starten av sommeren. jeg er en sånn person som ikke henger meg oppi alt dette med dåp og selskap, jessica er jo så glad i å pynte, planlegge og holde på.

Siden det er ganske hektisk her tenkte jeg å kjøre en spørsmålsrunde som jeg kommer til å svare på i løpet av kvelden. dere kan spørre om jessica, meg, Leo eller hva som helst som dere lurer på. jeg skal svare helt ærlig så godt jeg kan.

Vi gleder oss til å vise dere alt i morgen!! (spesielt Jessica gleder seg)

Åh!

Nå har vi vært i lokalene for å pynte litt, og det blir sååå bra! Jeg tror jeg har blå bamser på netthinnen for resten av livet, skal jeg være helt ærlig.. 

Som jeg har skrevet tidligere så er lokalene ganske gamle. Tror faktisk det er ett av de eldste byggene i hele Larvik! Men det er litt av sjarmen, synes jeg. Jeg tenkte litt på å ha det her hjemme, men synes det blir mye koseligere i de andre lokalene! Stolene er egentlig grønne, men vi skal bruke hvite stoltrekk og kjempefine blåe bånd! (Som jeg ikke har fått på enda, og som jeg selvsagt kommer tilbake til når jeg skal vise lokalene og alt ferdig!)

Dukene skal strykes, og bordkortene må enda skrives på. Men jeg føler egentlig at jeg er i rute! Fredrik har meldt seg litt ut, han er ikke like fan av planlegging og pynting som det jeg er. Haha! For å være ærlig synes jeg det faktisk er veldig greit, for jeg liker veldig godt å styre med dette alene! Ja, så lenge jeg får bærehjelp av familien da, så klart.

Lysene med blå bamsebånd klarte jeg bare ikke la være å vise dere allerede nå… Ble ikke de bare helt skjønne?

I morgen blir en rimelig travel dag for meg! Jeg skal hente dåpskaken i Sandefjord (og jeg har mistanke om at den er helt fantastisk fin!) Jeg skal til Brevik for å mest sannsynlig få tak i et ballongstativ, jeg skal spraymale noen ballongpinner (ikke spør!) OG jeg må handle inn det siste av det aller siste av pynt. Følg med på mammasom16 på instagram for snikbilder underveis!

Jeg føler jeg har gått helt crazy med dåpssnakk på bloggen den siste tiden, så beklager om dere er litt lei! Jeg klarer bare ikke å la være, for jeg gleder meg så uendelig mye til den store dagen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Det skal bli helt perfekt!

Klem til dere! Håper fredagskvelden har vært super!

Til mammaen som kan ha det litt rotete hjemme: Barn roter så fælt, og det er så lite å gjøre med det! Du er en god mamma!

Til mammaen som alltid har det ryddig og plettfritt hjemme: Det er litt av en jobb du gjør! Du er en god mamma!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Til alenemoren: Det er ikke alltid det beste for barna å holde sammen. Du er en god mamma!

Til mammaen som har holdt sammen med barnefar: Godt jobba! Barn kan virkelig tære på forholdet og familien. Du er en god mamma!

Til mammaen med romslig økonomi: Du har sikkert jobbet veldig hardt! Du er en god mamma!

Til mammaen med dårligere råd: Penger er ikke alt. Barn merker kun om de har det de trenger eller ikke. Du er en god mamma!

Ammer du barnet ditt? Da er du en god mamma.

Ammer du ikke barnet ditt? Da er du en god mamma.

Ble barnet ditt født ved vanlig fødsel? Da er du en god mamma.

Ble barnet ditt født med keisersnitt uavhengig av grunn? Da er du en god mamma.

Er du 45 år gammel men nylig fått ditt første barn? Ting kan ta tid! Hvis man ønsker å bli gravid så betyr det ikke noe når du blir det, men at du faktisk blir det. Du er en god mamma.

Er du 16 år og nylig fått ditt første barn? Jaja, livet kommer ikke med bruksanvisning, og uforutsette ting kan oppstå. Du også en god mamma.

Jeg synes dette var en så flott måte å se ting på og et så fantastisk budskap at jeg bare måtte lage min egne vri på det. Tusen takk til amerikansk mammablogger BeautifullyBellaFaith (direktelink) for inspirasjon.

Vi vet så lite om hvorfor noen velger som de gjør. Når vi ser mødre på butikken som gir etter for barnas mas etter en snickersjokolade klokken 11 om morgenen så er det lett å tenke sitt. Men det er viktig å tenke på at vi kun ser hva som skjer utenpå, og ikke alt som skjer på innsiden.

God helg til dere alle, flotte mødre!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hei alle sammen!

Nå i dag er faktisk formen bedre, og det kunne ikke ha passet bedre heller! Med noen få dager igjen til barnedåpen har vi ikke mangel på ting å gjøre her hjemme, og det har blitt litt kaos her de siste dagene. Men, er det ikke slik det skal være når man skal stelle i stand til dåp da?

Jeg tenkte å lage noen cupcakes til dåpen med blå smørkrem og hvit sjokoladepynt, hvis det er noen som selv skal ha dåp i nær fremtid kan jeg sikkert lage en liten oppskrift? Uansett, jeg skal prøve å ikke snakke meg bort her!

Det blir nok en stund til neste barnedåp, men Fredrik og jeg har bestemt oss for at neste baby kommer når jeg er ferdig med videregående og Fredrik er ferdig med lærlingtiden. Det vil si, 3 år. Jeg ønsker å være et forbilde for barna mine og å vise at utdanning er viktig, ikke bare si det. Håper uansett at jeg fortsatt har bloggen neste gang, for det hadde vært så morsomt å dele svangerskapet nr 2 med dere også!

Og må bare takke så masse for alle fine kommentarer i forrige innlegg. Dere er best! Hvis du ikke allerede har nominert bloggen min til årets prisutdeling kan du gjøre det HER. Jeg fikk spørsmål om hvilken kategori jeg ville inn i, og det aner jeg faktisk ikke. Hva synes dere da? Årets nykommer? Hm, ikke vet jeg.

Håper dere har en super kveld!

Jeg får ofte tilbakemeldinger fra lesere som liker bloggen min fordi jeg tør å ta opp ting som gjerne anses som tabu, og det synes jeg er veldig fint. Det kan høres veldig voldsomt ut, men jeg elsker faktisk å drive med bloggen. Det at jeg har et fristed hvor jeg bare kan skrive om alt og ingenting, og det å få respons på ting jeg skriver om, og at så mange av dere følger med på hverdagen vår ellers. På en måte føler dere kanskje at dere kjenner meg?

Blogger har lett for å bli veldig upersonlige og overfladiske, og jeg vil ikke at min skal havne i den kategorien. Derfor har jeg bestemt meg for åpne meg enda mer for dere, og for meg selv, for jeg tror at det om å skrive om dette ikke bare kan eller vil hjelpe andre som har vært der jeg var, men at det også kan hjelpe meg på en måte gjennom å skrive om det.

Når jeg var omkring 9 eller 10 år gammel så hendte det noe i livet mitt som forandret veldig mye. Jeg var med på et lynnedslag på ekstremt nært hold.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er sjeldent jeg prater om hva som skjedde, og det med god grunn. Jeg tror jeg har fortrengt mye av det, og det har vært veldig godt for meg å bare “glemme” det, selv om det selvsagt aldri har blitt helt glemt. Jeg husker for det meste bare gråt, skrik, og kaos.

Relativt fort kom jeg meg på sykehus, skjelven og fryktelig redd. Jeg hadde heldigvis ikke blitt skadet. Det ble jeg fortalt.

Men det stemte ikke. Ikke overhode!

Jeg ble ikke skadet fysisk, men skadene kom omsider psykisk. Ettervirkningene. Og det slo meg hardt ned.

Det startet forsiktig. Plutselig følte meg hele tiden så redd og skremt. Jeg orket ikke være med ut, turte ikke, og ville ikke. Skolen ble vanskelig. Jeg ville og turte ikke gå på skolen. Jeg klarte det ikke. Jeg klarte ikke å gå hjem fra skolen, og jeg klarte ikke å føle meg trygg noen steder. Ei heller klarte jeg spise særlig mye, så vekten gikk betraktelig ned. Jeg klarte ikke å være sosial, jeg klarte “plutselig” ikke å gjøre de tingene jeg alltid hadde tatt for gitt at jeg klarte. 

Etter hvert utviklet det seg til at alt ble vanskelig. Jeg gråt hver bidige dag. Jeg ville ikke sove, fordi jeg var redd for at ting kunne skje. Jeg ville ikke dra noen steder, fordi jeg var redd for at ting kunne skje. Jeg lå stort sett inne, men også da var jeg sterkt preget av den psykiske sykdommen.

Jeg ville egentlig bare sove konstant, for da tenkte jeg ikke, og da bekymret jeg meg ikke. Da var jeg ikke redd. Da kjente jeg ikke på følelsen av at jeg skuffet alle rundt meg, i tillegg til meg selv.

Jeg vet ikke hva de diagnostiserte meg med, ikke bryr jeg meg om det heller. Jeg har enda ikke klart å lese gjennom papirene jeg fikk med meg av psykologen min. Det eneste jeg vet er at jeg hadde en alvorlig form for angst. Når det sto på som verst gikk jeg til psykolog to ganger i uken. Som 10 åring.

Jeg husker at jeg på mitt aller verste punkt spurte psykologen min om jeg noen gang kom til å bli frisk. Når hun svarte “jeg vet ikke” så brøt jeg fullstendig sammen. Alt jeg ville var å være frisk, og det å kunne leve et normalt liv. Men sinnet lot meg ikke gjøre det.

Det er veldig vanskelig å forklare hvordan det er å være psykisk syk til noen som aldri har vært det. Det tenker jeg er en desto større grunn til å ha respekt og medfølelse for noen som lever med psykiske sykdommer. Av og til har jeg sammenlignet det med å leve i et bur, bare at buret er inne i hodet ditt, og ikke utenpå.

Man kan ikke sperre seg inne fordi man er redd for at ting skal skje. Ting vil skje uansett om du går ut eller ikke. Og hvis man sperrer seg inne fordi man føler man har kontroll når man sitter inne, så lever du jo strengt tatt ikke. Du er bare i live.

Teoretisk sett levde jeg jo på denne tiden, men jeg gjorde egentlig ikke det. Jeg var bare våken.

Det er det som er så vondt med å være psykisk syk. Ingen kan se det. Når noen spør om du vil være med ut kan du ikke peke på et brukket ben og så forstår de rundt deg grunnen. Det er så mye vanskeligere enn det. Verre er det å føle at man ikke blir tatt på alvor. Heldigvis følte jeg at jeg ble tatt på alvor av de fleste rundt meg, men det hendte også at jeg fikk beskjed om å “ta meg sammen”. Og det bare fordi jeg ikke hadde noen ytre skade jeg kunne peke på. Du ber ikke noen med brukket ben om å ta seg sammen når de forteller at de ikke klarer å bli med ut, sant?

Det var utmattende og forferdelig. Det å bare være et lite barn oppe i det hele gjorde ting vanskeligere. Jeg hadde jo aldri hørt om å være psykisk syk. Jeg trodde jeg var helt alene. På et tidspunkt trodde jeg heller ikke at jeg noen gang kunne bli frisk.

Når jeg nå har vokst opp ser jeg at det er mer åpenhet rundt det, og det tenker jeg at er en god ting. Likevel undres jeg over hvorfor man ikke lærer om psykiske sykdommer i større grad i skolen, når dette er så voksende problem blant unge som det har blitt i dagens samfunn.

Ting ordnet seg. Jeg jobbet hardt med meg selv og tok små skritt av gangen. Jeg ble, etter så vidt over et år, friskere og friskere – og til slutt helt frisk.

Men jeg glemmer aldri hvor tungt det var, og hvilken byrde det var å bære med seg.

Da jeg var veldig syk, lovde meg selv å aldri, aldri glemme å sette pris på det å være frisk om jeg noen gang skulle bli helt frisk. 

Wow, dette var vanskeligere enn jeg trodde! Dette var et veldig utfordrende innlegg å skrive, men samtidig et som jeg føler var veldig nødvendig. Jeg vil presisere at jeg ikke har noen psykiske sykdommer i dag, og jeg merker ikke på noen måte til at jeg en gang har vært så syk. Foruten om kanskje viten om hvordan det var å være så syk psykisk, og takknemligheten jeg kjenner på at jeg ikke er det lenger.

Når jeg har en stor blogg føler jeg at jeg har et ansvar, og jeg føler jeg må bruke stemmen min for det den er verdt. Hvis du sliter så vit at det blir bedre. Ting kan ordne seg, og en dag kan du bli helt frisk. Ta et skritt av gangen, og en dag av gangen. Jeg vet, for jeg har opplevd det.

I dag har jeg kjent på en tristhetsfølelse av en annen verden. Jeg har lenge visst at det har sunget på sitt siste vers, men at det var så ille hadde jeg ikke trodd.

Du har vært med meg fra før jeg ble gravid, og helt til nå. Du har holdt sammen med meg til tross for en vektøkning på 25 kilo. Ja, det er det ikke hvem som helst som gjør, altså.

Men i dag.. I dag var det stopp.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Du var der når jeg fikk vite at jeg var gravid. Du var med meg når jeg for første gang skulle ta innvendig ultralyd. Og du var med meg når jeg (ENDELIG) kunne ta utvendig ultralyd. Du var liksom alltid der. Jeg trenger vel egentlig ikke si at du alltid har vært favoritten min, for det sier nesten seg selv ettersom du har vært med på å ta del i så mange store begivenheter i livet mitt.

Så takk for alt. For alle minnene du har gitt meg. Nå står en ny æra for tur, og du blir dessverre å havne innerst i skapet, for å kaste deg, det klarer jeg ikke.

Min kjære Weightless bukse. Tusen takk!

– Følg meg på Facebook ved å klikke HER –

Snart er det skolestart, og med den starter også debatten rundt om man skal la barna sine fortelle om ferien de har vært på, eller eventuelt ikke har vært på, foran klassen.

Jeg vet i hvert fall hva jeg først om fremst ønsker å lære sønnen min når den tid kommer for han, om 6 år. At livet rett og slett er urettferdig. Jeg skal se ham inn i øynene og fortelle ham det mine foreldre fortalte meg når jeg klagde på at søsteren min hadde fått større iskremkule i isbaren enn hva jeg selv fikk når jeg var liten: Livet er urettferdig.

Noen har råd til ferie til Maldivene to ganger i året, andre har ikke det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen har råd til å dra på Djurs sommarland, hunderfossen, dyreparken i kristiansand og legoland i løpet av sommerferien. Andre har ikke det.

Kan vi ikke bare lære barna våre det, først som sist? Jeg tror nemlig at jeg hadde blitt rimelig forbanna på foreldrene mine i ettertid om jeg skulle få alt servert på et gullfat, beskyttet og skjermet mot alle vonde følelser, for å så vokse opp og innse at virkeligheten var en helt annen enn hva jeg hadde sett for meg at den var.

Når jeg gikk på barneskolen var familien min sjeldent på ferie i fellesferien. Vi var en familie på 5, og jeg er sikker på at jeg kan telle på en halv hånd alle gangene vi var i syden i løpet av alle årene på barneskolen. Ellers var vi på en sykkelferie i Danmark en av somrene, men stort sett var somrene rolige og vi tilbrakte en del tid hjemme.

En av svært få ferier til utlandet. 2007!

Jeg tok aldri noe skade av det. Ikke ble jeg mobbet, og ikke fikk jeg det påpekt noen gang. Jeg kjente heller aldri på det. Og nei, det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes barn som blir det. Men kan det tenkes at dette handler mer om hva de voksne tenker enn hva barna gjør?

Nei, vi trenger ikke å tvinge barna våre opp til kateteret i klasserommet for å så tvinge ut av dem hva de har gjort i sommer. Men jeg synes ikke vi skal nekte de som vil snakke om ferien sin på skolen, fordi det finnes barn i klassen som ikke har vært på en luksusferie i Dubai. Da lærer vi jo barna våre at man ikke skal snakke høyt om å ha vært på en «kjedelig» ferie fordi det ikke er like bra som å ha vært i utlandet. Eller i Dubai.

Kan vi ikke heller lære barna våre å fokusere på opplevelsene i ferien, og ikke ferien i seg selv? Er det ikke bedre å lære barna å fokusere på koselige øyeblikk og fine opplevelser? Eller?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dåpsdagen nærmer seg med stormskritt! 

I dag har oldefaren og oldemoren til Leo vært her en tur på besøk. De tok med dåpskjolen som har gått i familien til Fredrik i flere generasjoner, i og med at det er noen få dager igjen nå til den store dagen. Fredrik brukte den selv på sin dåp i 1997, og jeg synes det er veldig stas at Leo får bruke den samme!

Nå sitter lille og leker med seg selv i vippestolen sin. Jeg har funnet noen fargerike leker i skuffene på rommet hans, og det var veldig interessant for han! På en måte synes jeg det er litt vemodig å tenke på at Leo ikke vil huske den store dagen som snart er her. Men på den andre siden kan han jo alltids klikke seg inn på bloggen for å se når han blir eldre! Det er jo virkelig noe positivt ved å ha en blogg man oppdaterer hver eneste dag.

Men, nok om det: Var ikke kjolen bare helt nydelig?! Vi prøvde den på ham i stad, og jeg har ikke annet enn å si at han var helt bedårende i den. Gled dere!

Nå skal jeg straks starte med rydding og ommøblering av rommet til lillegutt, det trengs! Husk forresten å følge meg på min facebookside (KLIKK HER) for sniktitt på pynting til dåpen, videoer av Leo, “behind the scenes” bilder som ikke er med på bloggen, og mer! God tirsdag til dere alle sammen 🙂

For noen måneder siden skulle jeg ta noen bloggbilder med kameraet mitt. Fredrik var opptatt med Leo, og jeg visste at jeg ikke kunne begynne å mase på om at han skulle ta bilder av meg.

Dermed var det oss to. Selvutløseren og jeg. Vi har ikke sett hverandre siden glansdagene mine i 2009 når jeg brukte makramekjeder og DC t-skjorter i lange baner, og det med god grunn. Men jeg ga det en sjanse.

Tja.. Hva skal man si? Dere ser jo hvordan det gikk. Jeg så at kameraet var på vei ned i bakken, og i det jeg løper mot kameraet for å ta det imot (noe jeg selvsagt ikke rakk!) så går selvutløseren av, og blitsen knipser meg i øynene 5 ganger på rappen. For å si det sånn, det ble ikke mye bloggmateriale den dagen.

Men det ble et fryktelig morsomt bilde, da.