I dag skal jeg oppklare noen ganske alvorlige påstander som har dukket opp i det siste.
«Jeg er egentlig ute hver helg, og tar ikke ansvar for barnet mitt. Dette lyver jeg om på bloggen min»
Dette var det noen kjente av oss som visstnok hadde satt ut rykter om, så da er det jo veldig greit at jeg kan informere om at det er noe forbasket tull. Sist gang jeg var ute i helgen var i februar. Da var jeg med noen venner i Gjøvik (Da var jeg faktisk gravid uten å vite det) Det er jo bare å telle på hånden hvor mange måneder det er siden, og de andre gangene jeg dro ut i helgene før jeg ble gravid var når Leo hadde barnevakt og han sov. Ergo lot han ikke merke til at jeg var borte, de timene jeg var borte og han sov hjemme i sengen sin mens Fredrik satt oppe og for eksempel så serier eller spilte med vennene sine.
Uavhengig av det begrenset jeg selvfølgelig hvor mye jeg dro ut i helgene! Jeg har aldri nektet for at jeg har hatt behov for å dra ut av og til, men som mor setter man barnet sitt først og sine behov til side. Jeg har aldri og kommer heller aldri til å bli den som drar ut hver helg. Ikke hver andre helg heller. I perioder har jeg kanskje vært ut et par – tre ganger i løpet av en hel måned. Så har det kanskje gått 3 måneder før jeg har tatt meg en tur ut i helgen igjen.
Så hvis du sitter med det inntrykket så sitter du med feil inntrykk, og det kan jeg fortelle dere med sikkerhet ettersom jeg faktisk er den det gjelder. Jeg setter barnet mitt først, han er det som betyr aller mest for meg og han er alltid førsteprioritet. Uansett hva.
«Fredrik og jeg har barnevakt hele tiden, og gjør ingenting selv»
Fredrik ble helt forskrekket når han hørte at noen faktisk trodde dette. Han vet, familiene våre vet, og jeg trodde også at de som kjente oss utover det visste at vi tar ansvar selv. Det er så synd med så stygge rykter og beskyldninger, spesielt når vi vet at det ikke er sant.
Familien min bor jo 4 timer unna, så den biten er jo ganske grei – Da vet dere jo at jeg ikke ringer for å sette av Leo hos foreldrene mine (Grøss og gru, aldri i verden om jeg hadde gjort det uansett!) men familien til Fredrik og tanta mi bor jo her i Larvik. Familien til Fredrik (Og tanten min) stiller alltid opp hvis vi trenger avlasting eller barnevakt, og det setter vi utrolig stor pris på. Men vi misbruker ikke dette. Vi har sjeldent barnevakt, og hvis vi har er det som regel noe spesielt som skjer – så fremt vi ikke har hatt utrolig tøffe netter med Leo over tid hvor jeg ikke har fått sove nesten noen ting i det hele tatt.
I perioden med bruddet vårt hadde vi mer barnvakt enn vanlig. Vi trengte mer tid alene, og da var utrolig godt og betryggende å vite at familien til Fredrik stilte opp og kunne passe ham. Men det er egentlig det, altså. Det stemmer ikke i det hele tatt at vi ikke gjør noe selv, vi gjør jo alt selv.
«Jeg legger alt ansvar for Leo over på Fredrik»
Fredrik, Leo og jeg er en familie. Her i huset er det to foreldre, og sammen har vi det fulle ansvaret for sønnen vår. Noen dager trenger Fredrik litt fri eller avlastning, og drar gjerne ut med vennene sine for å se fotballkamp, eller for å spille. Da blir han borte en stund, og jeg har Leo. Andre dager er det motsatt, og jeg drar kanskje ut med ei venninne for å ha litt fri. Men dette er ikke noe som skjer ofte, men en gang innimellom. Akkurat som andre foreldre, trenger vi også fri en gang i blant.
Hvis du virkelig synes det virker som at jeg legger mitt ansvar for Leo over på Fredrik, så foreslår jeg at du flytter inn hos oss i en uke for å se sannheten. For det er tydeligvis ikke den du har fått servert hvis du virkelig tror jeg ikke tar ansvar for barnet mitt.
Ja, jeg kunne latt være å skrive dette blogginnlegget og hevet meg over det, men jeg vil virkelig ikke at noen faktisk skal gå rundt og tro på noen av disse påstandene. Enkelte av dem er jo faktisk ganske alvorlige, og når jeg da har muligheten til å fortelle alle sannheten gjennom bloggen min, ja, da velger jeg å gjøre det. At noen kaller meg opp og går rundt å snakker stygt om meg på andre måter hever jeg meg gjerne over. Det gjør jeg veldig ofte, egentlig. Men ikke slike rykter som disse, for dette er faktisk ikke greit i det hele tatt!
Jeg vil bare benytte anledningen til å skryte litt av oss samtidig. Jeg er veldig stolt av oss og hvor bra vi klarer foreldrerollen. Hvordan vi har klart å ha ansvar for barnet vårt alene i vårt eget hjem, siden vi var 16 og 18 år gamle.
Det var dagens alvorsprat fra meg, jeg håper dere har en super fredagskveld <3
