I morgen kommer moren og søsteren min til oss. De blir her til fredag og skal bli med oss til Tønsberg når vi skal få vite kjønnet til den lille på torsdagen. Jeg teller selvfølgelig ned og gleder meg mer for hver time som går, så kjenner at det blir vanskelig å sove natt til torsdag!
Fredrik skulle egentlig til London med en kompis på torsdagen, men ble hjemme. I mai har jeg masse som står på agendaen, blant annet ordinær ultralyd med moren til Fredrik og Fredrik. Tror det blir veldig koselig! Svigermor har vært en stor støttespiller for meg dette svangerskapet.
Haha, tenker de av dere som er lei av å høre om den pokkers ultralyden gleder dere til den er overstått! Haha, neida. Jeg har nok skrevet en del om den allerede, men det har gått så fort og nå er dagen her snart!
Jaja, nå må jeg i hvert fall hoppe i seng! Jeg har vært så dårlig i dag etter jeg kon hjem etter byturen i dag, og det ser ut til at jeg får halsbetennelse. Igjen. I kombinasjon med vonde kynnere (!) og bekkenløsning har jeg vært sengeliggende i dag. Gud, som jeg har synes synd på meg selv. Fredrik ler litt av meg fordi jeg er så stakkarslig. Noen ganger skulle det ha vært videokameraer her hjemme så dere kunne sett hva vi gjør her hjemme og alle samtaler vi har, tror faktisk det hadde vært skikkelig underholdning for utenforstående.
Men humøret er altså på topp, og Fredrik og jeg trenger kun å vente i spenning i to netter til før vi får vite hvem som skjuler seg i magen!
I dag leste jeg denne artikkelen på side2 som handler om en svensk 18 år gammel jente som ble gravid. Hun valgte å beholde, og med det valget mistet hun vennen sine. De vendte ryggen til henne!
Jeg kjenner meg ikke umiddelbart igjen i hennes situasjon, selv om jeg definitivt har mistet kontakten med mange av mine gamle venner. Så kan jeg jo spørre meg selv om det har skjedd fordi jeg flyttet fire timer unna hjembyen min før jeg i det hele tatt ble gravid, eller om det skjedde på grunn av at jeg fikk barn og at vi ikke hadde så mye å “snakke om” lenger. Det er kanskje en god blanding, ikke vet jeg.
I et vennskap har man begge ansvar for å holde kontakten, og det å miste kontakten kan på ingen måte sammenlignes med at vennene dine vender ryggen til deg på grunn av et valg du tar. Førstnevnte er noe begge er ansvarlige for at skjer, sistnevnte er noe du ikke får gjort noe med uansett hvor mye du vil. Du kan jo ikke forandre andre mennesker. Slike “venner” synes jeg ikke kan kalles for venner en gang. Jeg er trist på jentas vegne fordi hun hadde slike “venner”, men samtidig er jeg glad hun fant det ut nå og ikke ved en senere anledning at de ikke var ekte venner.
Fra dagen jeg tok beslutningen om å beholde lille gutten min i magen når jeg var 16, visste jeg at det var mye som kom til å forandre seg. Inkludert dette med venner. Man vokser mye på å bli mamma og bare det å gå gravid, og plutselig har du ikke like mye til felles med de andre på din alder lenger. Og det er jo egentlig ikke så rart – Man lever jo et helt annet liv som ung mamma enn som “vanlig” ungdom. Med andre prioriteringer, og kanskje litt andre verdier.
Det jeg faktisk opplevde etter jeg valgte å beholde barnet i magen er å bli snudd ryggen til av andre som var nærmere enn venner, og det synes jeg var fryktelig trist. Det er heldigvis snakk om et fåtall, men det er like fullt utrolig trist. Heldigvis har jeg uansett utrolig mye familie, venner og et stort nettverk som jeg vet er her for oss, og som aldri i verden ville valgt å vende oss ryggen fordi vi tok valg de ikke var enige i.
I dag er jeg ikke bitter, og de har lært meg hvordan jeg aldri skal håndtere situasjonen dersom noen jeg kjenner på samme måte som de kjente meg havner i en lignende situasjon.
Ingen tvil om at gravidmagen begynner å bli mer og mer synlig i hvert fall!
!
Leo og jeg har kost oss på kafe i dag med tanta mi. Jeg spiste litt god, sunn lunsj, og Leo lekte og koste seg på gulvet med tante og lekene de hadde der! Jeg beklager at jeg ikke har oppdatert dere tidligere, men jeg er helt ferdig i dag… Virkelig helt ferdig! Kroppen har sagt i fra, så de siste timene har jeg brukt på å ligge i sengen og bare prøve å hente meg inn igjen. Leo fortjener at mammaen sin er 100% med, men i dag føler jeg meg faktisk helt ødelagt.
Kan forklare dere bedre senere, akkurat nå må jeg bare legge med ned og slappe av ♥
Nyt tirsdagen, plutselig er det helg igjen! Synes dagene raser avgårde om dagen. Gleder meg til å oppdatere dere senere i dag, forhåpentligvis er jeg mye bedre da. God klem!
Magen er fortsatt relativt lite synlig når jeg går med klær, men jeg merker at buksene mine er veldig trange rundt livet og det er faktisk kun et fåtall av dem som passer lenger. Utrolig nok. Derfor er det en liten utfordring å kle seg om dagen, tross at klesskapet vårt er bokstavelig talt stappfullt av mine klær. Jeg ønsker jo å gå med behagelige klær selv om jeg gjerne vil se ordentlig og anstendig ut!
Den lille er nå 16 centimeter lang og omtrent på størrelse med en avokado!
Og nå er det kun noen få dager igjen til ultralyden! ♥
Åh, i dag har jeg egentlig bare følt at alt har gått min vei! Leo og jeg har vært en tur i byen, og jeg har for første gang på kjempelenge kjøpt meg litt klær til meg selv uten å ende opp med å kjøpe masse til Leo istedenfor (Det har en tendens til å skje ganske ofte, nemlig!)
Når vi kom hjem fra turen og jeg sjekket postkassen, hadde vi endelig fått svar på søknaden om barnehage til Leo! Og…
Leo har fått barnehageplass fra august av!! Vi er så lykkelige og takknemlige nå! Jeg har skjønt det slik at det ikke er en selvfølge å få barnehageplass, og med tanke på at babyen vår kommer i oktober var det så viktig at han fikk barnehageplass fra høsten av. Ikke bare derfor altså, han er jo faktisk en ganske stor gutt i august og vi tror det er sunt og bra for ham at han får lekt med andre barn i barnehagen og sosialisert seg. Jeg tror det blir utrolig fint for ham, han er så glad i andre barn og lek – Så det i kombinasjon kan jo ikke slå feil.
Jeg tror han kommer til å lære mye av å begynne i barnehage, og at det kan hjelpe ham på mange måter med tanke på videre utvikling. Jeg tror rett og slett det er viktig!
Nå går jeg bare og lurer på om vi (Jeg) skal gå hjemme med Leo hele sommeren på dagtid frem til det, eller om vi skal tenke på sende han til dagmamma noen dager i uken i tiden fremover når jeg er gravid.
Om jeg ikke hadde vært gravid hadde ikke det vært et tema en gang å ikke gå hjemme med ham frem til høsten, men med tanke på bekkenplager nå som jeg er gravid er jeg litt redd for å ta på meg for mye. Han er tross alt en veldig energisk og aktiv gutt! Det står altså ikke på ork eller energi fra min side (Det har jeg heldigvis nok av når jeg er så ung, hehe!), men at jeg allerede sliter veldig med bekkenet (Og vondt i keisersnitt-arret) og at jeg er redd for at det blir verre jo lenger jeg kommer ut i svangerskapet. For da kommer jo faktisk til å ha han alene på dagtid frem til det er litt under to måneder igjen til terminen min ♥
Tror nok jeg heller mot å ha han hjemme, men godt å få luftet tankene litt!
Nå skal vi straks ut i regnværet her i Larvik, alle tre! God klem.
I det siste har det dukket opp noen lite hyggelige videoer i Facebook-feeden min. Vel, de er kanskje lite hyggelige – men veldig viktige.
Jeg har fått med meg flere videoer av eldre, pedofile menn – som blir filmet når de blir møtt av en småbarnsfar i 20-årene når de egentlig tror de skal møte mindreårige jenter som de ønsker å ha sex med, det har også vært tilfeller hvor mennene har ønsket å lokke “jenta” til seg.
Denne småbarnsfaren jobber for at pedofile skal bli tatt, og lager seg fake bruker på diverse nett-tjenester, og utgir seg for å være (blant annet) en 14 år gammel jente. Han tar ikke initiativ til snakk om kropp og sex i samtalene, men stopper det ikke dersom de eldre mennene han snakker med starter med dette når de sender meldinger til hverandre. Mennene tror den de snakker med er en mindreårig jente, men så er det egentlig en småbarnsfar som har tatt loven i egne hender og som ønsker å få pedofile tatt.
Han gjør det helt tydelig for mennene i den andre enden at han er en 14 år gammel jente. Likevel lar ikke de pedofile alderen stoppe dem – tvert i mot. Og det ender ofte med at de etter hvert spør om de kan møte jenta (Som da egentlig er småbarnsfaren som ønsker å ta pedofile) Men småbarnsfaren tar heller aldri initiativ til å spørre om de skal møtes.
Jeg har fått med meg litt av debatten om hvorvidt det er riktig å skulle offentliggjøre navn på pedofile eller ikke – I kjølvannet av disse sakene. Og jeg har gjort meg opp en mening.
Politiet uttaler i et intervju med p3.no i forbindelse med denne saken at «Man kan gjerne være lagspiller med politiet, men gjør det da på riktig måte. Gi oss gjerne tips, men å fremprovosere straffbare handlinger – det liker vi ikke.» Sammen med at han mener at småbarnsfaren burde slutte med det han gjør.
Men går det egentlig an å fremprovosere en handling som vi alle vet med sikkerhet at er ulovlig?
Jeg mener, det er et valg du selv tar, og du vet vel at du ikke kan begå en straffbar handling selv om du blir “provosert” til det. Jeg vet at jeg ikke kan stjele sjokoladen i butikken selv om jeg har veldig lyst på den. Jeg kan ikke si at butikken som selger sjokoladen fremprovoserer at jeg skal begå en straffbar handling ved å stjele den – Bare fordi de gjør den tilgjengelig for meg.
Dessuten har jeg liten tro på at det går an å fremprovosere det faktum at du er pedofil. Det er noe du enten er, eller så er du det ikke. Det er ikke noe sånn “Kan være pedofil dersom en 12 år gammel jente sender deg meldinger”
Det er ikke sånn at det at du er pedofil plutselig kan dukke opp bare de som snakker til deg sier de riktige ordene og bruker riktige formuleringer over noen meldinger.
At noen, og da spesielt politiet, går ut og sier at de ikke liker det denne småbarnsfaren gjør fordi de mener han fremprovoserer en ulovlig handling, gjør meg derfor ganske forbanna.
Ville ikke du visst det om naboen som ser inn i hagen når barna dine leker der, er en pedofil mann eller ikke? For det er jo det som er så skummelt med pedofile, det kan være hvem som helst. Det kan være naboen din. Det vet vi ikke. Det kan være han snille mannen (Eller damen, for øvrig!) som du med jevne mellomrom møter på nærbutikken når du handler der med barna dine.
Mange bruker argumentet med at vi ikke skal offentliggjøre navn på pedofile på grunn av at familien deres ikke skal lide for deres grusomheter. Akkurat det er jeg i enig i, men samtidig forstår vel alle oppegående mennesker at det ikke er familien til den pedofile sin feil at den pedofile har gjort forferdelige ting.
Og hvis det faktisk blir aktuelt å offentliggjøre navn i fremtiden, så er det jo faktisk vårt ansvar og ikke minst opp til oss å sørge for at det ikke går utover familien deres, men at fokuset er på gjerningsmennene: De pedofile.
Screenshot tatt av noen av meldingene småbarnsfaren har mottatt etter han utga seg for å være en mindreårig jente.
Bilde er hentet fra: http://p3.no/dokumentar/jakten-pa-barneovergriperne/
Det jeg for øvrig er redd for angående dette, er at hvis det blir reelt å offentliggjøre navn på pedofile i fremtiden, så kan det komme til å misbrukes og det kan helt sikkert skje at noen uskyldige blir offentliggjort. Det er ikke greit, men det er kanskje noe som kan komme til å skje – og det må vi være klar over. Jeg tror derfor det er uhyre viktig at vi sørger for at det er tilstrekkelig med bevis i alle sakene hvor navn skal bli offentliggjort – For å unngå at uskyldige skal bli satt i den forferdelige situasjonen det er å bli offentliggjort med navn for en forbrytelse du ikke har begått – Men og samtidig sørge for at de som er pedofile blir tatt for det.
Verken denne saken eller andre saker er helt sort hvitt – Men jeg synes faktisk at barnas trygghet går foran alt. Alt for å gjøre at barna er så trygge som de mulig kan være, og alt for at vi skal gjøre det vi kan gjøre for å unngå at overgrep på barn skal skje i fremtiden.
Noen av de overgrepene som kan skje i fremtiden, kunne kanskje vært unngått om de offentliggjorde navn. – Det synes jeg er et av de viktigste poengene i denne saken.
Jeg forstår at flere har reagert i og med at Fredrik og jeg ikke hadde gått ut offentlig med at vi var sammen igjen når jeg ble gravid igjen. De som reagerer på dette mente at jeg tok feil beslutning ved å beholde barnet, fordi vi for noen måneder siden hadde vært gjennom et brudd.
Jeg skjønner godt at noen mener det ser ut som at valget mitt var lite gjennomtenkt når de ser slik på det. Men samtidig kan jeg jo ikke ta abort av den ene grunnen at vi hadde vært gjennom et brudd (Spesielt når jeg ønsket å beholde barnet, og en eventuell abort hadde foregått i min kropp) fordi vi hadde jo kommet over det – vi hadde bare ikke verken rukket eller ønsket å gå ut med det helt enda.
Alt tar en slutt en dag, og man vet aldri når – skal man ikke leve uansett? Jeg beholdt barnet fordi det var mest riktig for meg i min kropp. Jeg står inne for valget mitt, og det kommer jeg til å gjøre resten av livet mitt også, uansett om det noen gang blir slutt mellom Fredrik og meg. Vi står tross alt sammen om dette nå, og om det en dag blir slutt i fremtiden, kommer vi til å stå sammen som foreldre for barna våre!
Vi fikk en skikkelig tøff start på dette svangerskapet også, akkurat som vi gjorde sist. Verken Fredrik eller jeg så for oss at barn skulle være et tema på veldig, veldig lenge, og det har jeg jo vært åpen om.
Fredrik og jeg føler at vi er utrolig trygge på forholdet vårt nå, tross omstendighetene og alt som har skjedd, og det føles veldig godt. Jeg tror egentlig det skinner veldig gjennom også, og at dere også ser at vi virkelig har det veldig bra sammen. Slik håper vi at det forblir,
Jeg har blitt veldig glad i vennene og familien hans, og håper selvfølgelig at vi kan være sammen så lenge vi kjenner at det er det rette. Men ingen kan spå fremtiden, og ingen vet hva som skjer. Men bare la oss ha den gleden over at vi har det så godt sammen og at alt som har skjedd i fortiden kun har gjort forholdet vårt enda sterkere!
Dette tok Fredrik av oss i stad, og jeg elsket det. Tross sminken min som var igjen fra i går og at håret mitt er så slitt at jeg nesten vil gjemme meg bort. Min lille gutt og meg ♥
Å våkne opp til dette i går tidlig var virkelig ikke feil, og må nok være ukens absolutte høydepunkt.
Jeg kjenner en så enorm glede i å se hvor fantastisk glad Fredrik er i Leo, og omvendt. Det er en helt spesiell følelse å se dem sammen, og å se alt det gode de bringer frem i hverandre. Guttene mine!
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:
Det må være blogginnlegget jeg skrev i går, det heter “Det er ingen skuffelse å få to barn av samme kjønn!” og du kan lese det ved å klikke HER.
“Vi har jo vår fantastiske lille gutt fra før, og da tror tydeligvis noen at det er en skuffelse å få enda en gutt. Det er det tvert i mot, det hadde vært perfekt å få enda en gutt i familien vår. Nøyaktig like perfekt som det hadde vært om babyen i magen denne gangen viser seg å være ei jente.”
BESTE INNKJØP:
For noen dager siden viste jeg dere noe av det første jeg har kjøpt til den lille i magen, og jeg er veldig fornøyd med det jeg fikk kjøpt. Så det må nok være det beste innkjøpet jeg har hatt på veldig lenge!
CRAVING:
Kesam med lime!
Utrolig deilig, og til og med sunt også! Men alt med måte da, det er det jeg prøver å fortelle meg når jeg får helt sinnssyke cravings om dagen.
TANKE:
Det er så mye som føles helt virkelighetsfjernt om dagen. At jeg om litt over en måned er halvveis mitt andre svangerskap, det føles bare ikke ekte. Jeg tror det føles slik fordi ting har skjedd så utrolig fort de siste månedene. Og det siste året, selvsagt. «Plutselig» ble vi foreldre, og nå skal vi plutselig bli det igjen.
Livet mitt har blitt helt totalforandret, og det er så rart å tenke på hvor fort ting har skjedd, og hvor mye som har skjedd på kort tid. Jeg har møtt så mange gode mennesker på veien, og samtidig møtt så mange som har fortalt meg at “Jeg aldri kom til å klare det”. Jeg håper jeg har klart å vise i hvert fall noen av dere at man kan klare mye av det man vil bare ved å stå på uansett hvor tung veien blir, og aldri la seg knekke av hva andre tror eller mener.
For noen uker siden dro vi på ultralyd for å sjekke at alt var bra med den lille som ligger i magen min. Vi gledet oss uendelig mye og hadde kun ett ønske: At babyen vår skulle være frisk og sunn.
Jeg har blitt irritert når mange fortalte oss før ultralyden at “Får virkelig håpe det blir jente denne gangen da!” Eller “Ja, nå må dere få ei jente også da” Siden vi har en liten gutt fra før.
Akkurat som at det kun var da familien vår kunne bli komplett. Den blir komplett uansett!
Og når det også denne gangen viste seg å være en perfekt liten gutt som befant seg i magen min, så kommenterer flere akkurat som at det er synd på oss for at vi får to av samme kjønn. Vi har jo vår fantastiske lille gutt fra før, og da tror tydeligvis noen at det er en skuffelse å få enda en gutt. Det er det tvert i mot, det er helt perfekt og skulle få enda en gutt i familien vår. Nøyaktig like perfekt som det hadde vært om babyen i magen denne gangen skulle vise seg å være ei jente!
Det virker som om de fleste er så veldig opphengt i å få en av hver, og da er det jo litt morsomt at det ikke en gang har noe å si for oss. Det er virkelig ikke en skuffelse å få to barn av samme kjønn!
Når vi får møte den nye babyen for aller første gang kommer vi til å føle en så enorm glede uansett, at kjønnet ikke har noen betydning! Når vi nå visste at det var et lite mirakel til på vei, så ønsket vi oss ikke en gutt eller en jente.
I dag er det 13 måneder siden gutten vår kom til verden! ♥
Det er den største gleden i livet mitt å få være mammaen din. Du er det beste som har skjedd oss, og det kommer du alltid til å være! Du blir større og større for hver dag som går nå, og vi merker hvor mye du utvikler deg og hvor fort det skjer! For ett år siden lå du rolig og kunne ikke en gang snu deg rundt, nå går du rundt på egenhånd mens du følger nøye med på hva som skjer rundt deg. Du ler, du leker, du spiser og drikker selv, og du viser oss hver eneste dag hvilken blid, god og flott gutt du er!
Vi er så takknemlige for at vi ble foreldrene dine! Verdens beste Leo vår. Vi gleder oss så mye til å se deg vokse enda mer hvor hver måned som går!
