Godt plantet hjemme i sofaen etter noen av dagens gjøremål sammen med Fredrik og Leo, fikk jeg telefon fra mamma som kunne fortelle at hun kommer til oss allerede i morgen kveld! Tidligere har både hun og søstrene min kommet på overraskelsesbesøk, og det er superkoselig – Men det er veldig greit å få vite på forhånd også, hvert fall sånn innimellom. Jeg trodde ikke hun skulle ha mulighet til å besøke oss før neste helg igjen, men det hadde hun altså! Og vi gleder oss veldig til fine dager med mamma og Leo sin bestemor, så det ble jo en fin overraskelse likevel, selv om den ble mindre enn om de bare hadde dukket opp her igjen! Hehe 🙂
Fredrik er ute av huset en liten stund, og Leo og jeg har derfor hatt litt kose-og alenetid. Leo elsker å leke både alene og sammen med meg, og jeg merker hvor stor han er nå. Han går ut og inn på sitt eget rom, og sitter plutselig der inne og leker for seg selv! Jeg kan gå på toalettet alene (!) Med åpen dør da, (men likevel) og jeg kan gå å lage meg en brødskive, samtidig som han farter rundt litt som han vil mens jeg selvfølgelig holder et øye med ham 🙂 Soveromsdøren vår og døren inn til badet er alltid lukket da! Som oftest ender han opp med å følge etter meg mens han drar med seg både bamser, leker, og klær – Men herlighet for en forskjell det er på selvstendigheten hans fra bare for noen måneder tilbake! Det føles så trygt og godt for oss alle ♥
Deilig å ha fått en så fin helg hittil! Nyt lørdagskvelden, alle sammen! Vi snakkes igjen om ikke så lenge.
Ny lørdag, ny svangerskapsuke! Her er vi igjen, og i dag er jeg inne i min 28ende svangerskapsuke!
Okei – Jeg har en innrømmelse å komme med: Nå begynner det å bli tungt. Jeg har følt meg lett og fin hele svangerskapet hittil, men nå begynner jeg å merke på kroppen min at den snart har vært gjennom hele to svangerskap på to år!
Velkommen tilbake, jævla halsbrann og nedpress! Fysj, det er så grusomt! Keisersnitt-arret mitt er blitt veldig vondt nå i det siste igjen, kanskje ikke så rart ettersom magen er inne i en helt utrolig vokseperiode. Den har vokst mye bare den siste uken, og vekten bikker nok veldig snart 62 kg. 17 kilo mer enn før jeg ble gravid i januar. Jeg får hele tiden høre at man virkelig ikke kan se det på meg at jeg har lagt på meg så mye, men jeg ser det definitivt! Men vet dere hva? Jeg elsker det. Jeg elsker å se at magen min vokser, og at gutten min vokser med den. Jeg spiser så sunt jeg bare kan, og så får kroppen min gjøre resten av jobben! Den har vist at den vet hva den gjør, så det skal nok gå helt fint.
Når jeg ser på Leo nå klarer jeg bare ikke fatte at han en gang har ligget i magen min han også, akkurat slik babyen gjør nå. Han har vokst og utviklet seg på innsiden av magen min han også, og nå kan jeg sitte å se på han og tenke på hvor sinnssykt det egentlig er. At Fredrik og jeg kan skape et lite menneske sammen!
Vår lille Noah er veldig aktiv, og sparker masse! Fortsatt en del roligere enn hva Leo var i magen, men likevel. Nå er han omkring 1 kg tung, og omtrent 32 centimeter lang! Jeg husker det som om det skulle vært i går at jeg skrev til dere om at jeg var kommet til svangerskapsuke 16, og at den lille var omtrent 16 centimeter lang. Nå er han dobbelt så lang som han var da! Enda mer skal han vokse også i tiden fremover, og forhåpentligvis er han en normalvektig og velskapt gutt når han kommer til verden ♥
Siden jeg driver en mammablogg blir det naturligvis mye snakk om mammarollen! Akkurat nå i dag synes jeg fedre fortjener litt oppmerksomhet.
Fedre som passer på og trøster når barnet våkner om natten av mareritt. Som hjelper opp og trøster når barnet slår seg. Som smiler og oser stolthet over barnet som får til noe nytt. Som hjelper barnet til å få til. Som står på andre siden og tar i mot når barnet tar sine første skritt.
Som står klar til å leke og herje når barnet plutselig bestemmer seg for at det er morgen. Som alltid strekker seg så langt han kan for å være den beste pappaen han kan være. Som leker, koser, og roser, trøster, men som også setter grenser. Som kommer seg opp av sengen raskere enn deg selv om natten for å trøste den lille som ligger i sengen ved siden av dere. Dere fortjener å høre det!
Papparollen er uhyre viktig, og alle gode fedre fortjener et skikkelig klapp på skuldrene av og til! Dere er viktige. Jeg ser ofte at mødre blir hyllet, både på blogg og i andre sosiale medier. Vi må for all del ikke glemme at fedre gjør en like viktig jobb!
Tusen takk for at dere finnes. Og for at jeg har klart å finne en av dere. Jeg har en helt utrolig pappa til mine barn, og jeg kunne ikke bedt om noe mer ♥
Åh, endelig fredag og helg igjen! Jeg ligger på sofaen med en del gravidplager som jeg har hatt det siste døgnet. Ikke veldig morsomt, men sånn er det nå bare. Det er ikke alltid “bare bare” å være gravid heller, men jeg hadde likevel aldri nølt et sekund med å måtte gå gravid for å få skatten vår. Det er jo det som må til for å få vår lille gutt til verden, og da vet jeg at jeg kan gå gjennom hva som helst – Gaven man får i gjengjeld kan ikke sammenlignes med bekkenvondt og slitsomme kynnere. Selv om det selvsagt er slitsomt når det står på som verst!
Tacoen er snart klar, og slik det ser ut nå blir det en rolig kveld og helg på oss! Like greit er det, Leo storkoser seg på det nye rommet sitt og har lekt så mye der inne i dag! Fredrik er også bedre og skal tilbake på jobb på mandag etter to uker hjemme, så det blir sikkert litt uvant å ikke ha han her lenger rett etter han begynner, men ettersom ukene flyr kommer nok Leo og jeg til å finne på veldig mye morsomt de få timene han er borte fra oss. Jeg tror faktisk til og med at moren min også kommer en tur på besøk litt senere neste uke, Gud som hun har savnet Leo, så det skal bli veldig koselig ♥
Vi skal lade opp, spise mye godt, se filmer og serier, slappe av, gå noen turer i forhåpentligvis fint vær her i Larvik, leke ute med Leo, og jeg skal sørge for å nyte dagene med lillegutt i magen som sparker, Leo, og min fantastiske samboer. Akkurat slik det skal være nå på sommeren ♥
Baby meg her og baby meg der, jeg er inne i en skikkelig barn og-baby boble om dagen – Som dere sikkert merker! Både med rom til Leo og hjørnet til Noah storkoser jeg meg virkelig! Sengen til vår lille baby ligger klar til bestilling og skal bekreftes på mandag, jeg har valgt å bestille sengen hans fra USA som jeg tidligere har snakket om. Den er unik og vil passe perfekt inn i babyhjørnet hans her hjemme! At jeg bestiller den når det nå er litt under 3 måneder igjen til termin er også helt bevisst, den kan virkelig ikke komme for sent!
I dag tenkte jeg å vise dere et lite utvalg av hva som skal komme på plass i babyhjørnet til Noah som skal være i stuen. Tenkte det kunne være fint for dere med en liten sniktitt på hva som skal inn her til ham ♥
Sengen til Noah kan dere se HER – Om dere ikke allerede har sett den ♥
I mellomtiden, mens jeg venter på alt jeg har bestilt, har sengen til Leo kommet! Fredrik og faren hans var og hentet den istad, og jeg er så utrolig fornøyd. Flott og praktisk seng. Nå skal jeg i gang med å male skuffene under sengen hans lysegrå, og så er den klar til bruk. Føles ufattelig deilig! Leo løp rundt på rommet sitt og kikket på den i stad, han virket veldig begeistret og brukte mye tid på studere den 🙂
Og vet dere hva? I morgen er jeg faktisk 27 fullgåtte uker, og inne i min 28 svangerskapsuke. Uke 28 – Som er den siste uken inne i andre trimester, før jeg er over på siste trimester dette svangerskapet. HJELP!
I barndommen min tenkte jeg alltid at jeg en dag skulle få barn.
Når ungdomstiden nærmet seg, var ikke disse tankene der like fullt. Men så er jo også det en periode hvor barn egentlig er ganske utenkelig for de fleste. Etter noen få år inn i ungdomstiden min ble jeg gravid, og resten er historie.
For meg er livet uten barn utenkelig. Tanken på å våkne i morgen uten sønnen min gjør at jeg får frysninger nedover ryggen. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten barnet mitt, han gjør at jeg føler hva meningen med livet er. Å skulle gjøre alt jeg kan i min makt for at han skal få et fantastisk liv. Å lære ham, trøste ham, oppmuntre ham, og å se ham latterfull og lykkelig – Det gjør at jeg føler at jeg har en oppgave, som jeg har lovet ham siden dagen han ble født at jeg skal gjennomføre så godt jeg bare kan. Det skal jeg, og det kommer jeg også til å gjøre.
Jeg har blitt en av de overforelska småbarnsforeldrene som elsker barna sine så høyt at det nesten er litt rart å være vitne til. Om man er vitne til det.
At noen velger å ikke få barn, er helt greit. Uansett hvor fantastisk jeg synes det er. Jeg er kanskje som mange andre i denne verdenen, men jeg er ikke som alle. For meg bunner dette med å klare å akseptere frivillig barnløshet, at noen simpelthen ikke ønsker seg barn – Som en del av det å akseptere at alle ikke er som deg. At vi er og ønsker oss forskjellige ting i løpet av livene våre.
Hvorfor, hvordan, og hva som ligger til grunn. Hva betyr vel det? Hvis noen ikke vil ha barn, så skal vel ingen bli påtvunget det ansvaret. Hvem vil tvinge et barn på noen som absolutt ikke vil ha et? Og hvorfor skal vi det? Fordi vi tror at alle vil ha samme glede av det samme “oss” som har stor glede av barn? Det er jo slett ikke sikkert, selv om det absolutt er et større flertall blant som får barn i løpet av livene sine, enn de som velger å ikke få.
Det er veldig mange i samfunnet vårt som finner den gleden og det de mener er meningen med livet i mye annet enn barn. Det kan være alt fra livsstiler til hobbyer. Men jeg vil helst ha meg frabedt å bli påvtunget det disse menneskene mener er meningen med livet, for det er slett ikke sikkert jeg vil føle at akkurat det er meningen med livet selv om de gjør det. Akkurat slik er det med frivillig barnløshet også.
Å få barn er kanskje en av de forventningene som samfunnet har til oss. Vi skal gjøre ferdig utdanning, gjerne ha hatt noen år ute i arbeidslivet, for å så få barn. Når noen velger å ikke følge denne A4-malen på den ene eller den andre måten, så skaper det reaksjoner. Nå er vi i år 2016, og vi kan vel for pokker snart akseptere at vi ikke må leve det eksakt samme livet alle sammen for å kunne leve et godt et.
Jeg tror ikke at de som er kritiske til 24-åringer som står frem i media med at de skal sterilisere seg så fort de bare kan, fordi de ikke ønsker barn – Mener å være slemme og ikke respektere valget til 24-åringene og andre frivillige barnløse som er unge. Jeg tror det handler om at kritikere er redde for at disse skråsikre 24-åringene kan komme til å angre seg senere i livet, og at det da ikke vil være noen vei tilbake.
Det vil alltid være slik at de som er eldre, har mer livserfaring. Det kommer vi ikke unna. Jeg er ung, og jeg har skjønt hvor mye jeg har vokst de seneste årene. Gudene vet hvor mye jeg kommer til å vokse de neste årene også, og mest sannsynlig kommer jeg til å se tilbake på valg jeg har tatt og ikke fatte hva jeg tenkte når jeg tok valgene. For det vet jeg at jeg allerede har gjort hittil, og at sannsynligheten for at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden mest sannsynlig er ganske stor. Jeg tror at mange av de som er kritiske til frivillig barnløse – Kanskje egentlig bare er redd for at de skal ta et valg som de kan komme til å angre på i ettertid. Og da er det faktisk for sent – Ikke fordi du bare har tatt valget om å være frivillig barnløs, men fordi du også har gjort noe fysisk ut av valget ditt som i utgangspunktet ikke kan reverseres.
Jeg går ut i fra at man endrer seg gjennom hele livet. For meg handler ikke livet om å finne seg selv, men om å skape seg selv og hvem man er. Slik jeg har forstått det, kan man fra man er i 20-årene til man kommer i slutten av tredveårene forandre seg ganske mye. Tanker kan endre seg. Oppfattelser kan endre seg. Ting kan endre seg. Slik som med absolutt alt annet i livet.
Å være mamma er det aller beste jeg vet. Det gir meg så mye at jeg får vondt av tanken på å skulle leve uten det.
Men et godt liv handler ikke om å gjøre det alle andre gjør. Jeg ble ikke mamma fordi andre mødre elsker mammarollen. Jeg ble mamma fordi det føltes mest riktig for meg. Jeg synes kanskje det blir en smule urimelig å forvente at spørsmålet om barn skal likestilles med spørsmålet om å ikke få det, altså at det skal være like vanlig å ha bestemt seg for å ikke få barn, som å ha bestemt seg for å få barn. Men det handler jo mest om at det alltid har vært og nok alltid kommer til å være mest vanlig å få barn. For å si det sånn; jeg er jo glad for at mine forfedre valgte å få barn, ellers hadde jeg neppe vært her i dag.
Vi lever i en verden hvor vi ikke akkurat er totalt avhengig av å skulle føre menneskeheten videre lenger. Vi lever ikke i steinalderen eller under svartedauden. Vi er over 7 milliarder mennesker på jorden – Vi trenger ikke at mennesker som absolutt ikke ønsker barn skal tvinges til å måtte skaffe seg barn.
Vi trenger at de menneskene som bor her faktisk lever et godt liv – Uansett hvordan de velger å gjøre det.
Herregud, nå er det under en måned igjen til barnehagestart. Denne sommeren har hittil flydd forbi, enda det er en stund igjen! Tenk det, en måned til jeg kommer til å være alene hjemme på dagtid.. Det kommer til å bli så uvant! Samtidig blir det godt å få ladet opp før lillebrors ankomst, for det kommer jeg nok til å trenge.
I den anledning har jeg i hvert fall samlet opp og kjøpt inn det Leo trenger til han begynner i barnehagen. Mellom kjøpene har jeg jo av og til funnet litt til babyen også, og det er altså så merkelig å gå fra å kjøpe størrelse 86, som jeg kjøper til Leo, for å så gå helt ned på nyfødtavdelingen og se på størrelse 50 og 56!
Så det er altså blitt en del nytt til barnehagestart på Leo nå, men vi hadde også en del fra før! Mye fint og mykt tøy som han kan leke så mye han bare orker i med de andre barna, både ute og inne ♥
Hettegensere ♥
Strikkegenser ♥ Strikkejakke ♥
Regntøy ♥ Utebukse ♥
Bukser ♥
Heldress i mykt bomullsstoff ♥ Støvler ♥
Ulltøy til vinter/høst ♥ Ull-undertøy ♥
Tursekk ♥ Barnehagesekk ♥
Sokker med anti-slip ♥ Strømpebukser med anti slip ♥
I tillegg har vi selvsagt en hel haug med basis-klær. Både kortermede og langermede bodyer i bomull og merinoull, gode sko, sandaler, og flere bukser, jakker, og gensere! Jeg mangler å få kjøpt inn kuldekrem når vinteren nærmer seg, samt salver og bleier han skal ha i barnehagen.
Det begynner virkelig å gå opp for meg hvordan den nye hverdagen skal være med to små. En stor gutt i barnehagen, og en liten som vi kan nyte nyfødt og baby-tiden med til det kjedsommelige og enda litt til, for denne gangen vet jeg hvor utrolig fort den tiden går!
Jeg holder i skrivende stund på å sovne over tastaturet, og Fredrik slapper av i bakgrunnen etter at han har brukt mye tiden sin i dag på å leke med Leo. De to sammen er bare det herligste! Jeg har sovet forferdelig dårlig i natt også, mye grunnet gravidplager. Ufattelig slitsomt, men jeg kommer meg gjennom det! Å være positiv er en av de fineste egenskapene jeg har, og den egenskapen er helt uvurderlig for meg.
Jeg har fungert nokså dårlig i hele dag, selv om dagen i seg selv har vært veldig fin! Jeg startet dagen med et telefon-intervju, som jeg ikke vet riktig når kommer ut. Dere får i hvert fall beskjed, for det kommer ut på nett! Jeg har også fått begynt å handle inn til barnehagestart (Skummelt!), vi har spist masse frukt og annet godt, fortsatt på rommet til Leo, og vi har slappet av. Sistnevnte har vært litt ekstra deilig i dag. Å være gravid mamma er krevende, men samtidig det beste jeg vet ♥ Leo får meg alltid i både humør og på en eller annen måte får han meg også til å orke det lille ekstra med tanke på energi. Han holder meg oppe, det skal være sikkert.
Jeg vil bare nevne det til dere, for det er lenge siden jeg har skrevet noe om det: Alt er virkelig ikke fryd og gammen her hjemme hele tiden, slik er det ikke for noen. Ikke bloggere (Selv om det finnes de som aldri i verden innrømmer det) og ikke for ikke-bloggere. Ting går opp og ned, det gjør det for alle. Tro meg!
Ellers? Jeg skal straks løpe i seng, og jeg tror jeg kommer til å sovne før jeg rekker å ta av meg klærne mine. Lille Noah har sparket så mye (og SÅ hardt) i løpet av hele dagen at jeg til tider er overbevist om at han har vært grunnen til at jeg har klart å holde meg våken. Haha!
Gleder meg til å oppdatere dere mer og bedre i morgen ♥ Og håper dere alle sammen nyter norsk sommer til det fulle; Den ene dagen i året hvor det faktisk er sol er jo faktisk en av de beste dagene i året 🙂
I dag fikk jeg med god hjelp av oldemoren til Leo hentet pakken min på postkontoret, som vi har ventet spent på! I den befant det seg litt nytt til både Noah og Leo. Et fint liggeunderlag av typen sakko-sekk, og det første settet med sengesett til lillebror, samt en liten badeleke. Til Leo fikk vi lampen som han skal ha på rommet sitt, og den har jeg allerede plassert så fint på rommet hans!
Lillebror kommer til å være den største gaven vi har fått siden vi fikk møte vår førstefødte i mars 2015. Det er det ingen tvil om! Og vi kunne ikke drømt om noen mer perfekte gave enn våre to små. Jeg vet at lillebror kommer til å få mye oppmerksomhet når han kommer til verden, og at venner og familie gjerne vil komme å hilse på vår nyfødte gutt, og kanskje til og med kjøpe gaver til ham. Derfor har jeg nå fått tips om å kjøpe en gave til Leo som er fra lillebror, som han skal få når han besøker Fredrik, meg og lillebror på sykehuset for aller første gang. Jeg synes egentlig det høres ut som en skikkelig god ide! Vi ønsker at Leo skal føle at han er sett og at han får mye oppmerksomhet han også, og vi vil aldri at han skal føle seg glemt selv når den nye babyen kommer til verden og inn i familien vår. Ingen foreldre vil vel det når andremann kommer til verden. En gave er jo selvsagt ikke alt som skal til for å få han til å føle seg inkludert i forbindelse med at Noah blir født (Det er jo ganske innlysende), men jeg synes virkelig det er et fint første skritt i riktig retning, og ikke minst en utrolig koselig tanke.
Fredrik og jeg skal gjøre alt vi kan for å gi Leo ekstra oppmerksomhet i tiden rundt når han skal bli storebror. Jeg skjønner godt at det kan oppstå søskensjalusi når mamma og pappa plutselig skal passe på en annen liten gutt også, hele tiden, hele døgnet. En mamma og pappa som Leo har hatt for seg selv hele livet sitt! En nyfødt krever ekstremt mye, og jeg vil være veldig bevisst på at Leo hele tiden skal føle seg sett og inkludert selv om han da ikke lenger er den eneste lille gutten i livet vårt.
Det siste jeg vil er at Leo skal forbinde det å bli storebror med noe negativt. Enten det er på grunn av sjalusi eller annet. Man kan selvfølgelig ikke styre alt, heller ikke følelsene til da 1,5 år gamle Leo, men vi skal virkelig gjøre så godt vi bare kan! Leo fortjener den beste starten på det å bli storebror som han kan få.
♥ Vi er i hvert fall fryktelig trygge på en ting, og det er at Leo kommer til å bli veldig, veldig glad i sin bror – Akkurat slik vi kommer til å være i dem begge to.
