Hei dere! Jeg droppe like så greit vippene i dag også. Jeg prøver å bli vant til en litt mer naturlig hverdagslook, men må innrømme at det er skikkelig vanskelig. Høres sikkert overfladisk ut, men. Det er så uvant for meg å vise dere denne versjonen av meg!
Nok om ansiktet mitt. I dag gikk togturen hjem til Larvik som en drøm! Tro det eller ei. Noah ble litt urolig et par ganger i løpet av turen fordi han ville ned på gulvet inne på toget, men jeg klarte å avlede han med leker, barnsang-videoer på macen min, og ikke minst det å se ut vinduene på toget på alt vi kjørte forbi. Sistnevnte synes de begge to var voldsomt interessant! Leo prøvde seg noen ganger med å si at han “var ferdig på toget nå” og da fortalte jeg hvor flink jeg synes han var på toget og at det ikke var lenge til vi var fremme – noe som også var sant selvsagt. Jeg er nok en mye strengere mamma enn dere tror, og setter veldig tydelige grenser for barna mine angående hva som er greit og ikke. Måtte det være på tog, ute på kjøpesenter, eller her hjemme. Jeg roser dem masse. Og når jeg irettesetter dem forklarer jeg hvorfor, men jeg er også veldig opptatt av å anerkjenne følelsene deres og forstå dem og hva de vil.
Så må jeg selvfølgelig også forklare litt når det kommer til forrige blogginnlegg og grunnen til at vi reiste hjem til Larvik allerede i dag – når poenget med turen var å få litt pause fra forholdet mitt her hjemme. Ja, vi skulle blitt lenger, men slik ble det ikke. Helt enig i at jeg er forvirrende på bloggen om dagen, men bare vit at det er en grunn til at alle valg jeg tar, blir tatt. Jeg anser meg selv som en mamma som tenker veldig lite på seg selv, kanskje til og med mindre enn jeg burde, og selv om jeg ikke er perfekt, så føler jeg at jeg kan si at jeg tar gjennomtenkte valg. Selv om det ikke gir noen mening for dere nå, så vet jeg at dere hadde forstått hadde dere visst alt som ligger bak. Jeg føler meg i hvert fall veldig sikker på det! Det er en dårlig forklaring og det vet jeg, men det er det jeg kan gi dere akkurat nå.
Barna og jeg har vært hjemme alene i flere timer allerede – så nå skal jeg straks i gang med å lage litt pizza til kveldsmat til oss. Gleder meg til det, og håper dere har det bra hvor enn dere er ♥
I morgen er det jo valentine’s day, og den skulle jeg egentlig tilbringe alene – i den forstand at jeg ikke skulle tilbringe den med Fredrik. For når vi først har dratt helt til Gjøvik, så hadde det vært greit å bli noen dager ekstra. Men Fredrik ville gjerne at vi skulle tilbringe dagen sammen, og jeg har også en del som må gjøres før helgen – så da ble det slik. Jeg kommer nok til å dra hit igjen om ikke så lenge, men da blir nok kun et av barna med meg. Foreldrene mine er veldig takknemlige for at vi kom på besøk i det hele tatt, så om det ikke ble det lengste besøket så får det gå for denne gang.
Jeg har for øvrig ingen planer for «kjærlighetsdagen» i morgen utover at vi skal dra hjem igjen. Jeg kommer ikke til å kjøpe gave til Fredrik og han kommer ikke til å kjøpe til meg – ei heller blir det noen romantisk middag. Det høres sikkert nitrist ut for noen, men sånn er det og det går helt fint for min del. Haha, faktisk tror jeg det nærmeste jeg kommer en “date” i morgen er togturen min hjem med barna mine. Så den skal jeg bruke til å tenke på hvor mye jeg setter pris på all kjærligheten de viser meg hver eneste dag!
Hei alle sammen! Nå har vi vært i Gjøvik siden i går kveld. Vi kom frem til Eidsvoll med toget vårt i 21.30-tiden, deretter fulgte det 1 time i bil til Gjøvik. Barna sovnet for øvrig i bilen mens vi kjørte, så det gikk veldig greit. Togturen er derimot en annen sak. Jeg vet ikke hva det er med meg som aldri lærer at det å ta med begge barna alene på lang togtur ikke er en den beste ideen. Jeg skal ha for at jeg alltid er positivt innstilt da! Det er ikke det at de gråt hele veien eller noe sånt, men de er barn og barn er ikke laget for å sitte i ro i flere timer av gangen. Med det i tankene så gikk det vel så bra som det kunne gå. Turen hit og den første natten her ble med andre ord ikke helt hva vi så for oss, om jeg kan si det sånn. Men jeg vil ikke klage!
Jeg fikk litt dårlig samvittighet underveis på turen siden vi var nødt til å sitte i ro og det ikke akkurat var noe de hadde veldig lyst til, men for å komme hit var det verdt det. Om barna kunne fortalt meg, så er jeg veldig sikker på at de ville sagt det samme. De storkoser seg virkelig med å få så masse oppmerksomhet som de gjør når de er her!
Med fare for å virke som en sutrete møkkakjerring så jeg bare nevne at jeg blir så irritert på enkelte mennesker (i dette tilfellet: medpassasjerer) som stirrer som om de aldri skulle sett et menneske før. Jeg kan le av det i ettertid, men jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner greia..? Ikke føler jeg at jeg skiller meg noe særlig ut, så jeg blir jo litt nysgjerrig på hva de stirrer på og hvorfor. Jeg har øyne som fungerer utmerket godt, og jeg skjønner selvfølgelig at ingen dør av å bli stirret på – men likevel!
I dag har vi vært ute og funnet på litt med barna, samt at vi har besøkt pappaen min (barnas bestefar) mens han var på jobb. Jeg har fått noen spørsmål om mine foreldre er skilt fordi jeg ofte forteller om at mamma er på besøk hos oss i Larvik, og så hører dere ikke like mye om pappa. Men mamma og pappa er godt gift og har vært sammen i 25 år. Pappa jobber veldig mye og har bare ikke muligheten til å besøke oss like ofte som mamma. Så vet dere det ♥
Tidligere i kveld hadde vi taco, og nå leker guttene med besteforeldrene sine mens jeg fikk muligheten til å oppdatere dere litt. De skal veldig straks i seng også. Det er så mye snø her at det er litt overveldende, og det er ordentlig kaldt. Men på tross av dette har vi det kjempekoselig her! Jeg er ganske trøtt, men jeg er veldig fornøyd med dagen og det føles ordentlig bra!
God mandag! Under ser dere hvordan jeg har sett ut i dag, nesten ikke sminke og håret ser ikke ut! Kan nesten ikke tro at jeg legger ut bilde av meg selv slik, men er det egentlig så nøye? Jeg prøver å lære meg til å tenke at ting ikke er så nøye. Jeg har ammehår de luxe også, men akkurat det er ikke noen hemmelighet. Jeg gleder meg for øvrig til å ikke se ut som et dyr med rabies på håret lenger, når enn den dagen kommer i fremtiden. Haha! Og gjett hva? Jeg har brukt dagen på å pakke sammen sakene våre, for i kveld reiser jeg med barna til Gjøvik. Fredrik og jeg trenger en pause fra hverandre også, så det blir nok bra med noen dager borte fra hverandre. Familien min ble mildt sagt begeistret for at vi skulle komme på besøk, og ville ta oss i mot med åpne armer.
Litt snacks til barna på turen! Tropisk juice uten tilsatt sukker ♥ Flerkornspinner med gulrot ♥ Fyldig yoghurt med jordbærsmak ♥
Jeg er fortsatt midt i pakkingen og det er ikke lenge til vi drar, så jeg har hendene fulle her. Det blir jo naturligvis en del pakking når man tar med seg to små på tur! Og jeg har ikke en gang begynt å pakke til meg selv, og nå begynner jeg å innse at jeg er i ferd med å få ganske dårlig tid. Typisk meg, jeg er en tidsoptimist av det sjeldne slag, for å si det sånn. Men jeg gleder meg til å dra og tror det blir veldig bra, så om det er litt stress i forkant så overlever jeg nok det.
Ha en fin mandag så lenge, vi snakkes igjen litt senere ♥
Hver gang det skjer noe vondt i livet mitt, så blir jeg alltid så fryktelig sint på meg selv fordi jeg ikke setter pris på det når ting er bra. Jeg vier det ikke en tanke en gang. Ta for eksempel når jeg er syk, sånn ordentlig syk. Jeg ligger på sofaen med 40 i feber og griner fordi det gjør så vondt i halsen, samtidig som jeg forbanner meg selv som ikke setter pris på at jeg ikke har vondt når jeg er frisk. Og så blir jeg frisk igjen, og jeg skal love dere at det siste jeg tenker på er at jeg er sjeleglad fordi jeg ikke har vondt i halsen!
Når jeg har kjærlighetssorg tenker jeg alltid på hvor helvetes dum jeg er som ikke setter pris på det når jeg ikke har det. «Hvorfor elsker jeg ikke livet når det ikke er sånn som dette?»
Og når jeg går iskald oppover bakken med stellebaggen på skulderen og Noah i vognen foran meg, tenker jeg alltid på hvor dum jeg er som ikke tenker mer over at jeg er glad for at jeg er varm når jeg er inne.
Det er så rart det der. Man tenker kanskje ikke over hvor bra man faktisk har det, før man i grunn har det mindre bra. Egentlig burde man jo tenke på at man er heldig også når når man har det bra, og ikke bare når ting ikke går helt veien. ♥
Det startet med at jeg kan høre at noen romsterer på kjøkkenet når jeg er i ferd med å våkne i 12-tiden i dag. Etter en stund kommer Leo, Noah, og Fredrik inn til meg med fruktsalat og vaniljesaus, og hjemmelagde sjokolade- og bananmuffins. Sammen med mangosmoothie og en boks med cola. For å si det sånn, jeg er mett ENDA. De hadde også med et morsdagskort og noen fine røde roser til meg ♥ Så lettrørt som jeg er, trenger jeg vel ikke si hvordan det endte? Hehe!
Før jeg ble mamma selv skjønte jeg aldri hvilken jobb alle mammaer der ute gjør, men nå som jeg gjør det kan jeg si at vi burde være ufattelig stolte av oss selv. Ikke bare på denne dagen, men også på alle andre dager i året!
Jeg vil si gratulerer med morsdagen til alle fantastiske mødre der ute! Vi fortjener denne dagen så utrolig mye, for vi gjør en utrolig jobb med barna og alt av nedturer og oppturer som følger med mammarollen. Gi deg selv litt anerkjennelse for den strålende jobben akkurat du gjør!
Husk også at man ikke kan helle fra en tom kopp, og ta vare på dere selv litt ekstra mye i dag ♥ En stor klem sendes!
Hei dere! Denne lørdagen har vært en typisk lørdag for oss, hvor vi har vært mest inne med barna. Vi skulle egentlig gå en tur, men timene i dag har gått så himla fort – så den turen ble utsatt til i morgen. Jeg fikk meg for øvrig en treningsøkt hvor jeg brukte Noah som vekt nå helt på slutten av dagen før han skulle legge seg, og det synes han var hysterisk morsomt. Det er lite som slår barnelatter!
Ellers har jeg ligget på sofaen nå en god stund siden barna sovnet. Fredrik er borte i kveld også, så det er bare meg! Det er litt deilig med alenetid altså, men jeg blir fort rastløs fordi jeg er så sosial av meg. Haha!
Før Fredrik dro i kveld lagde jeg veganske fajitas til oss, og Fredrik som det kjøttelskede mennesket han er – elsket det! Jeg brukte for øvrig en kjøtterstatning som er helt himmelsk (og som jeg personlig synes minner mer om kylling enn kjøtt, men samme det) Tenkte å dele oppskriften med dere om ikke så lenge, om det er ønskelig ♥
Jeg har faktisk ikke en gang sminket meg i dag, men det er så deilig å ha sminkefrie dager innimellom. Så nå sitter jeg bare her helt alene og gleder meg til morsdagen i morgen, som jeg uten tvil tror at kommer til å bli en strålende dag. Fredrik og jeg hadde forresten en samtale om morsdag/farsdag for noen uker siden, hvor han fortalte meg at nå var det jo morsdag snart, så da måtte jo han ordne noe til meg på morgenen – siden jeg alltid ordner noe til han på farsdagen.
Jeg lo, før jeg raskt fortalte han at det må han da ikke. Jeg kjenner Fredrik godt og vet at han bare spøkte litt med meg, men samtidig så tror jeg det er mange der ute som tror at det fungerer slik. Jeg skal for all del ikke snakke for alle andre, men jeg kan i det minste snakke for meg selv. For ja, jeg kommer med frokost på senga og farsdagsgave til samboeren min på farsdagen, men jeg gjør jo ikke det for at han skal gjøre det samme med meg. For meg så er det aldri slik at jeg gjør noe hyggelig for noen, fordi jeg da kan forvente noe tilbake. Det er ikke sånn det fungerer i min verden. Nei – jeg gjør noe hyggelig for noen fordi jeg liker å glede andre og spesielt de jeg er glad i. Punktum. Og er det ikke nettopp da det betyr mest? Når man ikke engasjerer seg kun for egen vinning?
Morsdagen nærmer seg med stormskritt og i den anledningen vil jeg gjerne sende ut en hilsen til alle de fantastiske mødrene der ute som gjør en fantastisk jobb. jobben en mor gjør er uerstattelig. punktum. ingenting er mer krevende, frustrerende, stressfylt men samtidig så utrolig givende. kjærligheten man får tilbake som forelder slår alle andre belønninger. den gode varme følelsen du får inni deg når barnet ditt sier “natta mamma/pappa, elsker deg” gir en bekreftelse på at all stresset og frustrasjonen dagen fyller seg med. er verdt hver minste ting. uansett så vet du at barne ditt er trygg og vil alltid elske deg. Vi som foreldre er barnas største forbilder. De tar etter oss hele tiden. Helt til de kommer i alderen der fotballspillere, sangstjerner og andre kjendiser blir veldig populært, haha.
Fordi hun er så ung som det hun er, tror jeg Jessica føler at hun alltid har et ekstra press på seg. At hun alltid må bevise alle andre at hun gjør en like bra jobb som andre mødre. Alder har ingen ting å si på hva slags mor du blir. Man vet ikke hva som venter etter graviditeten, det eneste man kan styre er hvordan man selv vil takle det.
Du gjør verdens beste jobb Jessica. Ingen hadde passet bedre som mor til barna våre enn det du gjør. Du er uerstattelig. Barna våre ser så opp til deg og de elsker deg overalt i hele verden. hjertet mitt smelter helt når Noah kommer løpende i all hast og roper mamma når du står opp på morgenen. Eller hvordan Leo elsker å leke med deg, sitter og bygger togbane i flere timer med deg.
Jeg vet ikke hva som vil skje fremover, men jeg vil at du skal vite at jeg virkelig elsker deg og at jeg er fryktelig stolt av deg. Jobben du har gjort for å få familien dit vi er nå er helt utrolig.
Endelig fredag! Hvordan har deres helg startet? Her har jeg gått i Fredriks morgenkåpe så og si hele dagen, og gjett om det har vært deilig! Noah og jeg tok til og med en liten powernap tidligere i dag også, så nå føler jeg meg tilnærmet uthvilt og klar for en morsom helg. Det er jo til og med morsdag på søndag, og det innrømmer jeg velvillig at jeg ser veldig frem til ♥ Nå skal jeg straks i gang med matlagning siden barna er i seng, det å lage og spise mat etter at barna har lagt seg på fredagene gir meg alltid en skikkelig følelse av helg. Men først er det bare noe jeg vil at dere skal vite:
Jeg har aldri ment at jeg er en slags Gud som vet og kan alt. Jeg kan ikke alt, ikke på langt nær. Jeg er simpelthen «bare» en 19 år gammel mamma som prøver å gjøre så godt hun bare kan. Jeg har aldri trodd selv at jeg vet alt best, for det gjør jeg ikke. Jeg setter pris på når jeg får råd, og jeg tar dem til meg. Og jeg vet at mine erfaringer ikke kan måle seg med livserfaringene til en 40 åring.
For det siste jeg vil i hele verden er at noen skal sitte med et inntrykk av at jeg er noe annet enn en mamma som prøver å gjøre sitt aller beste. Jeg tror ikke at jeg vet noe bedre enn noen andre, jeg tror ikke jeg vet og kan alt, og jeg tror defintivt ikke at jeg har en hel haug av livserfaring – for det har jeg ikke.
Jeg er bare et helt vanlig menneske som skriver til dere fra en pc i Larvik. Noen dager i joggebukse uten sminke med håret oppsatt i en dott, andre dager med sminke og en tettsittende kjole. Jeg lever et liv med familien min kanskje akkurat som dere også gjør. Det eneste jeg vil er å gjøre alt jeg kan for at de rundt meg skal ha det bra, at barna mine skal kunne se tilbake på barndommen sin når de en gang er voksne – og tenke at jeg gav dem mitt alt. Selv om man gjør feil underveis, og selv om veien blir til mens man går.
Om jeg skal være helt ærlig med dere så er det ikke så mye av kommentarer som sjokkerer meg lenger. Om det er mest trist eller mest bra, kan man jo lure på. Haha! Neida, men fra spøk til alvor: det er vel ingen der ute som seriøst tror at det finnes bloggere som får barn for å ha noe å blogge om? Jeg har fått denne kommentaren lenge, men det overrasket meg litt at den fortsatt dukker opp etter at jeg fortalte dere at Fredrik og jeg var på kanten av et brudd.
Det er noen som synes at bloggen min er ganske deprimerende om dagen, og noen synes også at jeg virker deprimert. Jeg skal ikke akkurat legge skjul på at bloggen har sett sine bedre dager for å si det sånn, men sånn er det når jeg har valgt å blogge om livet mitt og skrive om hverdagen min. Jeg blogger definitivt best når jeg er lykkelig, og det er jeg heldigvis oftest – takket være nære venner, familie, og barna mine.. Jeg er altså ikke deprimert, jeg er nok bare litt trist. Det er menneskelig å være trist. Ikke er det farlig, og det går over. Garantert! Men jeg har ikke så lyst til å skrive så mye om forholdet mitt nå fremover. Blir det slutt og vi flytter fra hverandre, så kommer dere uansett til å få vite det før eller siden. Men akkurat nå er jeg nødt til å slutte å dyrke sorgene mine, og ha så mye fokus på dette, for det gagner ingen. Spesielt ikke meg selv.
Og nei: jeg «må» ikke bli gravid, jeg begynner tross alt på skolen til høsten også. Å få baby høres derfor ikke som en særlig god idè som de fleste av dere naturligvis vil ha forståelse for. Især ikke for “bloggens skyld”. Alvorlig talt, det er faktisk barn vi snakker om her, ikke pyntedukker. Jeg tror at siden jeg har gått så hardt ut tidligere og sagt at jeg beholder dersom jeg skulle bli gravid, så vil noen aldri slutte å spekulere i dette. Jeg står for det jeg sier, spesielt det jeg har sagt om skolegangen min.
Nå har jeg akkurat tørket noen tårer etter å ha lest gjennom alle hjertevarme meldinger jeg har fått av blogglesere de siste dagene på Snapchat, Facebook, og mail angående den siste tiden min. Jeg skal tørke tårer for siste gang på en god stund nå, og bare gjøre mitt ytterste for å nyte hver eneste dag som venter fremover. Det fortjener jeg, og det fortjener de herlige barna mine ♥
