God kveld dere! Det er ikke så alt for lenge siden Fredrik, Noah og jeg kom inn dørene etter at Fredrik og jeg skulle på en liten date (med Noah på slep, haha!) Leo har vært på besøk hos farmoren sin i dag, så derfor var det bare oss tre og vi tenkte at vi like gjerne kunne utnytte denne muligheten til å finne på noe utenfor hjemmet. Vi er ikke akkurat så ofte ute og spiser sammen lenger, delvis fordi det er et sirkus med to barn ute på restaurant, og delvis fordi vi ikke finner tid til det. Vi spiste nydelig mat, og de hadde til og med vegansk burger der! Ikke alt tilbehøret var vegansk, så da spiste jeg bare det jeg kunne spise. Noah var også eksemplarisk, og det var den roligste og hyggeligste middagen vi har spist sammen på lenge.
Noen vil kanskje ikke kalle det en date siden Noah var med, men jeg tenker heller at jeg fikk en date med to gutter jeg elsker, istedenfor bare Fredrik. Dobbelt så mye kos! Vi legger inn en skikkelig innsats om dagen til å finne på ting som kan styrke forholdet vårt, siden vi som kjent er inne i en vanskelig periode. Og når jeg tenker over det, har vi faktisk ikke vært ute alene på date siden juni i fjor, da var vi på Farris bad. Det gjør ingenting det altså! Da blir det jo egentlig bare enda mer spesielt, siden vi ikke gjør det så ofte ♥
Mamma var den aller første som fikk vite at jeg var gravid, og hun har virkelig hjulpet meg gjennom graviditeten med Leo og Noah på utrolig mange måter. Jeg glemmer aldri da hun sa: “Dette er første gangen jeg trenger rødvin klokken 11.00 om morgenen” da mamma ble med meg til legen, og legen min kunne fortelle meg at jeg var gravid.
Det hun sa har alltid gitt meg en god latter i ettertid. I forbindelsen med graviditetene tok mamma alltid meg i forsvar og har beskyttet meg så godt hun kan, og ikke minst stått ved siden min hele tiden. Jeg håper det er mange mødre på hennes alder som hadde gjort alt hun har gjort, om datteren deres hadde blitt gravide i ung alder slik jeg ble. Hun har lært meg det viktigste jeg vet: Familie er ikke viktig, det er alt. Men nå skal ikke dette innlegget handle om svangerskapene mine: jeg ville bare få med hvor mye hun har støttet og hjulpet meg gjennom det, siden det har vært en av de vanskeligste periodene i livet mitt.
I dag har mamma nemlig bursdag, så da måtte jeg jo skrive et lite blogginnlegg til henne! Mamma og resten av familien bor jo i Gjøvik, så jeg har ikke hatt muligheten til å være der med henne på bursdagen hennes i dag – men jeg har bestemt meg for å dra til Gjøvik likevel om en uke, så da skal hun få både bursdagsgave og kosetid med hvert fall et av to barnebarn! Gjett om barna er heldig med den spreke bestemoren sin. I dag fyller hun 44 år! Når Leo er 16 og Noah er 15 år, er hun bare 57 år og ikke en gang pensjonert enda. Haha! Det er så gøy å tenke på hvor mange ekstra år hun (forhåpentligvis!) får med barnebarna sine! Det gjelder både hun og pappa ♥
Gratulerer med dagen mamma! Leo, Noah, Fredrik og jeg er veldig glad i deg!
Hei dere! Tidligere i dag var det så mye sol her i Larvik at jeg begynte å glede meg stort til våren, håper jeg ikke er den eneste som kjenner at det får greie seg med vinter nå. Haha! Men heldigvis er vi inne i februar, og neste måned er jo faktisk en vårmåned. Det gleder rett og slett hjertet mitt, skal jeg si dere.
I dag har vi vært nede i byen en tur for litt klesshopping til Noah! Det slo meg i dag da jeg sa til Fredrik at vi måtte på litt babyshopping, og han bare svarte med å si: “Noah er ikke noen baby lenger han nå altså” og jeg ville bare stå på mitt og argumentere videre med at han selvfølgelig var baby, før jeg tenker på at han kan vel strengt tatt ikke kalles noen baby lenger. Han er en liten gutt, men ingen baby – selv om Leo fortsatt kaller han baby, og selv om begge barna alltid vil være «babyen min» selv om de ikke er baby i alder, hvis dere skjønner? Hvor synes dere grensa går for hvor lenge man kan kalle barnet sitt for baby?
Jeg driver, som jeg skrev om for et par uker siden her inne, og rydder i klesskapene til ungene på grunn av byttingen av soverommene våre – så da jeg innså at Noah manglet noen plagg for litt siden, bestemte vi oss for at vi like gjerne kunne ta det i dag. Jeg var også på Barnas hus forrige uke fordi vi hadde et gavekort der som vi hadde fått til Noah sin bursdag. Mamma var med meg dit da hun var her på besøk, og hjalp meg til å velge ut litt annet som han også manglet ♥ Strømpebukser i blånyanser, litt ull, og noen fine nye bodyer.
Jeg fikk også gleden av å hente Leo i barnehagen i dag, og det er som alltid dagens høydepunkt! Nå husker jeg ikke eksakt sist gang jeg kjøpte klær til Leo, men da jeg gjorde det synes jeg var ordentlig rart og uvant at jeg skulle gå på stor-gutt avdelingen for å kjøpe klær til ham. Han er nok litt liten for alderen selv om han har begynt å ta det igjen nå, så det var først nylig at vi begynte å kjøpe størrelse 98 (3 år) i klær til han, og det er enda ganske stort til han i de fleste plagg. Hehe!
Nå skal jeg en tur på butikken siden barna er i seng. Håper dere har hatt en veldig fin tirsdag!
Det er mulig jeg er den unormale, men hvis det er noe jeg ikke liker – måtte det være matrett eller tv-program, så holder jeg meg rett og slett bare unna.
For hvis jeg ikke liker volvo, så kjøper jeg meg ikke en volvo. Hvis jeg ikke liker kjoler, så dropper jeg å gå i kjole. Hvis jeg ikke liker frossenpizza, så kjøper jeg ikke frossenpizza – og jeg trenger hvert fall ikke å spise det.
Det er det som er så fint med å være et menneske som har fri vilje. Jeg må ikke spise appelsiner fordi andre gjør det, jeg kan heller finne noe jeg liker selv.
Hvis det er noe jeg ikke kan fordra, så oppsøker jeg ikke dette. Da finner jeg heller på noe annet, for hvorfor i alle dager bruke tiden sin på noe man ikke en gang liker? Det er jo så mye bedre å bruke den tiden på noe man faktisk liker eller får noe ut av.
Hater jeg damehåndball, så ser jeg ikke på det.
Hater jeg fotball, så trenger jeg ikke spille det.
Vil jeg ikke ha kjæreste, så skaffer jeg meg ikke det.
Og hvis jeg ikke liker mammablogger, så leser jeg heller ikke mammablogger.
I dag har Noah og jeg hatt litt ekstra kvalitetstid sammen med Fredrik, siden han har hatt fri fra jobb i dag! Han har vært så utrolig blid og fornøyd i hele dagen, og det er så koselig med sånne dager hvor alt bare går riktig vei med tanke på humøret til barna. Haha! Det er ikke til å legge skjul på at vi har en del trasse-episoder i løpet av en vanlig dag med Leo som straks er 3, og Noah som kanskje bare straks er 1,5 år – men som er særdeles glad i at ting skal bli gjort på hans måte. Her snakker vi hyle og skrike så veggene rister! Men han er i det minste glad i å bruke stemmen sin, og at han er såpass bestemt er kanskje litt kjipt nå med tanke på hvor bestemt han faktisk er, men jeg innbiller meg at det senere i livet faktisk er en ganske grei egenskap å ha ♥
Jeg startet dagen med å få Iphonen min smadret i ansiktet mitt av Noah mens jeg lå i sengen med øynene igjen, og han lå ved siden av meg. Jeg har derfor fått en ganske så fin blåveis av min egen sønn. Haha! Og når vi først er inne på det å slå seg på grunn av barna, la meg ikke en gang begynne å snakke om å tråkke på legoklosser og diverse andre barneleker. Lurer på hvor mange ganger jeg har tråkket på lekene til barna og slått meg halvt fordervet, eller falt langflat på stuegulvet på grunn av det. Vel vel, jeg kan i hvert fall le av det nå!
Litt utover dagen i dag dro Fredrik ut på butikken for å kjøpe inn middag til oss, og jeg ble hjemme med minstemann. Da han kom hjem hadde han kjøpt vegansk vaniljeis til meg, og den var helt nydelig! Jeg lagde meg derfor litt is med mango og banan som Noah fikk smake litt på, samt smoothie (som jeg drikker hver morgen eller formiddag) med mango, ananas, og usøtet mandelmelk. Noah er forresten stort sett ikke glad i smoothiene jeg lager siden jeg pleier å variere så mye, men denne liker han faktisk veldig godt.
Nå får Fredrik snart litt besøk av noen venner, og barna skal snart legge seg! Håper dere har det bra – vi snakkes snart ♥
God kveld dere! Her går dagene i surr for meg altså. Tror jeg har sagt til meg selv minst fem ganger i dag at det er mandag, enda tenker jeg automatisk at det er en annen dag. Noah våknet klokken 06.00 i dag, og siden han våknet såpass tidlig sovnet han igjen i 10-tiden – så da la vi oss sammen. Det var så herlig å sovne til den lille kroppen ved siden av meg, og bare det å legge seg til å sove midt på dagen er jo ren luksus. Jeg nøt det, og han (les: vi to) sov faktisk i 2 timer uten at det påvirket søvnrutinene hans nå i kveld. Snakk om flaks!
Ellers her så går dagene tregt for min del. Jeg har mye tid med barna, og jeg skriver ganske mye. Tenker ganske mye. Etter at jeg begynte å blogge skriver jeg en del fordi det er så godt å skrive ut for å sortere tankene litt. Både når jeg er veldig glad, men også når jeg er det stikk motsatte. Men jeg kan nok aldri publisere blogginnleggene jeg skriver om dagen, de er mest for min egen del og er ikke ment som blogginnlegg som skal legges ut.
Nå i det siste har jeg tenkt på om jeg kanskje burde dratt en tur til familien min i Gjøvik for å få en liten pause fra forholdet til Fredrik. Men jeg tror ikke jeg kan gjøre det, for barna trenger meg. Noah er så avhengig av meg enda. Og jeg klarer ikke å ha det på samvittigheten min at jeg i så fall skal ta Leo ut av barnehagen som han er så glad i, for at jeg skal få et avbrekk og ta begge med meg til Gjøvik. Han kunne selvfølgelig blitt igjen her med Fredrik også, men jeg liker ikke å holde guttene borte fra hverandre siden de betyr så mye for hverandre. De har jo allerede hatt litt tid fra hverandre sist uke. Og mamma-samvittigheten min klarer ikke å dra uten Leo heller, spesielt ikke nå.
Jeg forstår forferdelig godt at dere er nysgjerrige på hva som egentlig skjer med oss, og om hva som har skjedd. Det hadde garantert jeg også vært. Jeg kunne gjerne skrevet om alt som har skjedd. Men jeg har et ansvar. Hvem kan komme til å lese hva jeg har skrevet i ettertid? Kan jeg komme til å angre på hva jeg eventuelt skriver? Er det moralskt riktig? Jeg har et ansvar. Og det ansvaret vil alltid være større enn min egoistiske lyst til å fortelle omverdenen om hva som skjer.
– Jeg har skrevet og publisert 1891 blogginnlegg på denne bloggen, og fått 26 622 kommentarer totalt. Er jammen ikke rart jeg kan lure litt på hva jeg skal skrive om noen dager, for jøye meg så mange blogginnlegg jeg allerede har skrevet!
– Når jeg er hjemme går jeg stort sett alltid i undertøy, shorts, eller jumpsuit/kjole. Året rundt! Derfor har vi det utrolig varmt her hjemme, og det er så deilig. Jeg skrur opp varmen, og Fredrik skur den ned og sånn går nå dagene. En gang sto jeg opp og hadde kun på meg undertøy, jeg spaserte ut i stuen med Noah i armene mine og vi lekte litt i stuen – før jeg skvetter noe helt vanvittig fordi jeg oppdager at huseieren vår har bestilt noen til å vaske vinduene våre utenfra i stuen og på soverommet vårt. Jeg kastet meg ned foran sofaen for å gjemme meg, og når jeg etterpå hadde kledd på meg og kommet ut i stuen igjen – så kunne jeg se at de som vasket vinduene våre lo. Flotters det. Haha!
– Jeg har en drøm om å barbere av meg alt håret jeg har på hodet. Fredrik forbyr meg å gjøre dette, og det høres sikkert helt sykt ut at jeg har lyst, men langt hår er nesten fulltidsjobb. Neida, men det er så mye styr! Dessuten hater jeg å gå med håret oppsatt også.
– Jeg kan ikke knipse og har aldri fått det til.
– Jeg ble 1.60 centimeter høy i åttende klasse og har ikke vokst i høyde siden det. Jeg har en drøm om å bli 165 cm, men jeg føler meg ganske sikker på at det blir med drømmen nå som jeg er blitt 19 år gammel.
– Jeg er helt vanvittig redd for lyn og torden fordi jeg nesten har blitt slått ned av lynet, noe som var ganske traumatiserende. Hver gang jeg hører antydning til lyn eller torden løper jeg derfor rundt i hele leiligheten og napper ut alle kontaktene som står i, og legger meg under dyna i sengen min sammen med Fredrik – som for øvrig synes det er latterlig og ler av meg når jeg stresser rundt på desperat jakt etter stikkontakter.
– Jeg har en forkjærlighet for skrekkfilmer (og dokumentarfilmer) og har mer enn gjerne film-maraton med de verste skrekkfilmene når jeg er helt alene hjemme. Jeg er med andre ord ikke spesielt husredd.
– Jeg har noen rare uvaner, deriblant at jeg aldri klarer å ta den første av en ting når jeg åpner en ny pakke med for eksempel noe mat – pålegg, brødskiver, osv. Jeg føler at den brødskiven eller pålegget som er øverst er skitten og takler det bare ikke!
– Noen ganger tenker jeg at verden er for brutal for meg, og at jeg takler ting som de fleste takler helt fint, veldig dårlig rett og slett. Haha! Jeg tror jeg innerst inne er ganske skjør.
Tenkte det kunne være morsomt å dele noen fun facts med dere i dag! Det er så gøy å skrive slike blogginnlegg som dette synes jeg. For noen av dere er det kanskje noe her dere har hørt før, ellers prøvde jeg å tenke meg godt om for å kunne fortelle dere om ting jeg ikke har nevnt tidligere ♥ Håper jeg lykkes om ikke helt, så i hvert fall litt. Vi snakkes allerede litt senere i dag!
Det har skjedd så mye på kort tid denne helgen! Fredagen ble tilbrakt her hjemme med barna som sovnet relativt tidlig, samt taco og film på Fredrik og meg utover kvelden. Leiligheten har vi rukket å gjøre helt strøken (bort sett fra soverommene våre som er kaotiske fordi vi holder på å bytte om) og i går hadde vi barnefri. Så da vi våknet opp i dag tidlig var vi ganske slitne etter gårsdagen siden vi var på fest, så vi spiste frokost på senga med serier i flere timer. Det har vi virkelig ikke gjort på evigheter! Jeg hadde helt glemt hvor deilig det var å spise frokost på sengen på den måten. Ikke minst den herlige stillheten i hele leiligheten.
Med det sagt: Jeg forstår ikke hvordan de andre på min alder orker denne festingen hver helg. Jesus kristus som jeg føler meg gammel når jeg skriver dette, men helt ærlig.. Hvordan orker noen det?! Jeg har venner som er ute hver eneste helg begge dagene, og jeg klarer ikke å fatte hvordan de orker. Haha! Jeg skjønner selvfølgelig at de heller ikke har barn og at de derfor kanskje ikke er like slitne som meg fra før av, men hadde jeg ikke hatt barn tror jeg neppe jeg hadde klart det kjøret der. Og jeg tror egentlig jeg generelt har ganske mye energi og overskudd, altså!
Men nok om det! Vi har i hvert fall hatt en fin helg alle mann. Leo og Noah ble kjempeglade for å se oss igjen, og voldsomt glade for å se hverandre igjen også – siden de har sovet hos ulike besteforeldre i natt. Leo overrasker meg på nytt hele tiden nå også, og jeg må si jeg nesten ble skremt da han kom hjem i dag og plutselig hadde lært seg flere nye ord bare siden dagen før. Han snakker så mye nå, han er så flink. Det er så givende å kunne kommunisere med han ordentlig nå som han begynner å bli ordentlig stor!
Og sånn bare helt på tampen her: De problemene Fredrik og jeg har blir selvsagt ikke automatisk borte “bare” fordi vi har litt barnefri – som noen lesere påpekte. Men det kan kanskje hjelpe oss å finne litt tilbake til hverandre om vi har litt mer tid som kjærester. Og selvfølgelig vet jeg at alle forhold har sine opp og nedturer. Jeg prøver på ingen måte å være ukoselig eller spydig nå – men folkens, vi har vært sammen i over 4 år. Vi har fått to barn på to år. Vi vet at det finnes både gode og dårlige dager, og at sistnevnte på ingen måte kan sammenlignes med hvordan det er å virkelig streve.
Nå gleder jeg meg ordentlig til en ny, forhåpentligvis veldig fin uke – og ønsker dere en herlig avslutning på helgen ♥
God lørdag alle sammen! Nå har barna vært borte fra oss i noen timer, de ble hentet av besteforeldrene sine her i Larvik rundt klokken 13.00 i dag – så vi har jo hatt en del alenetid allerede, selv om tiden stort sett har blitt brukt til å rydde. Haha, sånn er det! Nå er det i hvert fall kun litt rydding igjen før vi får litt tid sammen, og det skal bli veldig godt.
Barna ble veldig glade for å se besteforeldrene sine igjen, så selv om det er litt vanskelig for meg å gi slipp så skal det nok gå veldig bra. De har godt av å være litt borte fra meg også, spesielt minstemann som er over gjennomsnittet glad i å tilbringe tid med mammaen sin. ♥
Leo og Noah har ellers brukt lørdagsmorgenen her før de ble hentet på å danse, spise og leke sammen. Da jeg sto opp tidligere i dag, hadde nemlig Fredrik og guttene allerede vært våkne i flere timer. Jeg lurer sånn på hva de gjør akkurat nå! Jeg sitter her enda i nattkjolen min og blogger fra sofaen, så jeg må jo virkelig begynne å ordne meg snart og få på meg noen anstendige klær. Men nå er jo ikke barna her, så da kan jeg jo ta ting litt i mitt eget tempo – og akkurat det er ikke noe jeg er særlig bortskjemt på.
Noen ganger kan jeg bli litt trist av å tenke på at barna ikke vil huske alle de fine minnene vi har skapt med dem fra de var små – for barna begynner jo først å huske ting til senere i livet fra rundt 3 års alder. Jeg kan bli helt sentimental av å tenke på det, men jeg prøver å tenke at i det minste vil alltid Fredrik og jeg huske dem – også har jeg jo attpåtil dokumentert en del av de fine øyeblikkene her på bloggen.
Når bloggen er lagt ned i fremtiden og jeg har den lagret privat, gleder jeg meg til å vise dem blogginnleggene når de er store. Og Leo blir jo tross alt 3 år i mars nå! Jeg husker merkverdig mye fra jeg var liten, noen ganger når jeg har snakket med mamma har hun blitt litt overrasket over ting jeg har husket fra den tidlige barndommen min. Enkelte minner jeg husker som jeg har gjenfortalt henne, har hun sagt at skjedde da jeg var 3-4 år. Det gjør det litt ekstra gøy å tenke på at Leo snart vil være på samme alder!
Nå skal vi nyte en barnefri kveld og uansett hva dere finner på i kveld, så håper jeg dere koser dere! Vi snakkes ♥
«Hei, håper det går greit at jeg sender deg dette her, jeg lurte på om du kunne ta det med på “ukens spørsmål!! Du er en av de fineste jentene jeg vet om, og jeg føler meg ofte utilstrekkelig med utseendet mitt.. Jeg lurer på om du også noen ganger føler deg “stygg”?»
– Selvsagt kan jeg det. Og kjære deg, du er fin akkurat som du er! Dette er sikkert ikke helt innafor for meg å si, men jeg føler meg faktisk ikke spesielt pen. Det er helt ærlig fra min side. Jeg føler meg helt gjennomsnittlig – og ja, det har definitivt skjedd at jeg har følt meg stygg. Jeg tror det er mange som glemmer at selv om jeg har egne barn og er mamma, så er jeg også en vanlig tenåring. Jeg er 19 år. Jeg er usikker, redd for å ikke være fin nok, redd for å ikke være bra nok. Noen velger å operere nesen, ta fillers i ansiktet, eller operere andre ting ved utseendet sitt når de er såpass unge og usikre – men jeg tror at om jeg skulle ha begynt å operere meg, så ville jeg alltid ha funnet noe nytt ved meg selv som jeg kunne ha fikset på. Sånn sett er kanskje det å ta plastiske operasjoner den letteste løsningen (uten at jeg mener at det nødvendigvis er det letteste for alle som velger den veien) og det å prøve å akseptere seg selv slik man er, det vanskeligste.
“Har du hatt lyst til å ta operasjoner sånn som mange andre bloggere har gjort, altså kosmetiske?”
«Hallo! Du får velge selv om du vil svare på dette eller ikke. Hvem er det som gjør mest hjemme hos dere? Hvem av dere står opp med barna i helgene? Hvem tilbringer mest tid med barna?»
– Selvsagt vil jeg svare dere på det dere lurer på. Ikke vær redd for å stille spørsmål! Fredrik står opp med barna så og si hver dag (helgene også) jeg er så vanvittig b-menneske og livet er komplett om jeg får sove litt ut, noe som ikke er like viktig for Fredrik som liker å stå opp ganske tidlig for å få noe ut av dagen. Han føler han kaster bort hele dagen om han sover litt ut. Så selv om jeg sier at han bare må gi beskjed om han skulle føle for å sove litt, så skjer ikke det så ofte. Det er jo jeg riktig nok glad for, haha. Ellers er det jeg som lager all maten, betaler regninger, har ansvar for klesvask og innkjøp av ting til barna og oss, og handle inn mat. Fredrik skifter riktig nok flest bleier, og er ellers veldig behjelpelig med øvrig husarbeid. Vi tilbringer nok ca like mye tid med barna begge to, selv om jeg naturligvis tilbringer litt ekstra tid med Noah siden jeg går hjemme med han på dagtid nå ♥
«Spiser barna dine vegansk nå som du gjør det? Og hva med Fredrik?»
– Nei, det er kun jeg som har et helt vegansk kosthold her hjemme. Fredrik, Leo og Noah spiser animalske produkter – selv om jeg tilbyr barna maten min også, og de pleier å like den (bort sett fra smoothiene jeg lager til meg selv, haha!) Jeg tenker som så at det er et valg de selv må få lov til å ta når de blir gamle nok til det. Fredrik ønsker ikke å spise vegansk, og det er selvfølgelig noe han bestemmer helt selv.
«Jeg er ganske ny leser, så jeg lurer på om barna dine er helsøsken? Jeg har forstått det slik at det har vært slutt mellom deg og samboeren din en gang tidligere?»
– Det stemmer at det har vært slutt en gang tidligere, det skjedde høsten 2015. Barna mine er helsøsken, Fredrik er pappaen til begge to. En veldig god en også!
«Hvis du får et nytt barn om noen år og du kunne bestemme navnet, hva slags navn ville barnet fått da? Både gutte og jentenavn. Synes du har god smak og venter en liten en selv snart, men vet ikke kjønn enda :-)»
– Morsomt spørsmål! Og gratulerer så masse med graviditeten! Det er jo virkelig skikkelig baby-boom for tiden nå, føler jeg. Det føles mildt sagt ganske fjernt for meg å snakke om fremtidige barn akkurat nå, men jeg vet jo at jeg ønsker meg flere barn i fremtiden. Merk: Noen år frem i tid når ting føles riktig, og tiden er inne for det. Jeg er veldig glad i jentenavnene Alma, Ada, Anniken og Leah. Førstnevnte er nok favoritt-jentenavnet mitt. Av guttenavn så synes jeg Isak og Jakob/Jacob er fine! Lykke til med baby ♥
«Ikke for å være spydig eller frekk, men hvorfor slår dere ikke bare opp om ting er vanskelig nå igjen? Kanskje det er til det beste?»
– Fordi jeg ikke har lyst til å gi opp før vi har prøvd alt. Fredrik vil absolutt ikke at det skal bli slutt han heller. Men ser vi nå etterhvert at det er til det beste, så er det nok det som kommer til å skje. Vi elsker hverandre, og når man virkelig gjør det, så slår man ikke opp selv om ting blir vanskelig. Selv om det har vært vanskelig tidligere også.
God klem og en god helg ønskes dere alle. Takk for at du leser ♥
