God kveld alle sammen! Håper dere har hatt en fin torsdag og valentinsdag. Toppen av ironi må vel være å ha time til parterapi på valentinsdagen. Men det har vi hatt i dag, altså! Det gikk veldig fint – men jeg måtte le litt av det faktum at timen vår tilfeldigvis var akkurat i dag. Jeg er så glad for at vi begynte å gå til parterapi som noe forbyggende i relasjonen vår, jeg opplever det virkelig som noe hjelpsomt og fint.
Noen har lurt litt på hvordan parterapi egentlig foregår, og for meg handler det om muligheten til å forstå mer av dynamikken og mønstrene som oppstår når mennesker er i relasjon med hverandre over tid. Det handler mye om å forstå hverandre bedre, og kanskje til med om å forbedre det som har forbedringspotensiale i en kjærlighetsrelasjon. Visste dere at det i år er 6 år siden Fredrik og jeg ble sammen for første gang? Jeg synes det er helt vilt. 6 år. Det har riktig nok skjedd mye i mellomtiden, men at det har gått så lang tid.. Det er helt rart!I dag er det jo Valentine´s day, og jeg skal ikke begynne å ramse opp om jeg fikk en dyr ring, roser og sjokolade – for hvilken hensikt har vel egentlig det. Jeg er så glad for at vi har funnet tilbake til hverandre, for barna våre og den lille familien vår betyr absolutt alt for meg.
God mandagskveld, alle sammen! I dag tenkte jeg å svare på denne ukens spørsmål. Nå er det nøyaktig en uke siden sist gang, så nå passet det veldig bra synes jeg. Jeg er fremdeles syk og til dels sengeliggende, men håper virkelig på å bli bedre utover uken. Vi får satse på det! Før jeg går i gang med å svare på spørsmålene deres, vil jeg bare si at jeg er så glad for at jeg har lesere som kan (og ikke minst tør!) stille meg kritiske spørsmål. Så tusen takk for at dere gjør det – det er så gøy å ha så mye motivasjon på bloggfronten om dagen, så nå venter jeg bare tålmodig på at kroppen omsider skal spille på lag med meg igjen!
Du har virket som en moralens vokter når det kommer til forbruk og spesielt med tanke på å være veganer osv i det siste. Var det ikke du som kjøpte en svindyr seng til minste sønnen din, og som hadde et vanvittig forbruk med innkjøp av klær, interiør etc? Det virker litt dobbeltmoralskt! – Det du henviser til her fant sted helt i starten av svangerskapet til minstemann Noah i 2016. Det er nå tre år siden. De siste årene har jeg gradvis blitt mer og mer bevisst på forbruk og miljø – jeg føler jeg har vokst mye siden da. Siden den gang har jeg jo til og med blitt veganer for dyrene og miljøet sin skyld. Jeg har blant annet også skrevet om halloweenkostymer hvor man kan bruke det man finner hjemme istedenfor å kjøpe – det samme med 17.mai antrekk til barn, i tillegg har jeg jo lenge holdt på med barnerommet til guttene – hvor jeg også har vært åpen om at jeg ikke ønsker å kjøpe masse nytt bare fordi jeg kan – men at jeg heller kan bruke om igjen ting jeg finner her hjemme. Vi har jo så mye greier, nettopp fordi jeg ikke var like bevisst når det kommer til forbruk tidligere. Det er lenge siden jeg har lagt fra meg den bruk-og kast-mentaliteten. Men jeg er fullstendig enig med deg om at det var ute av kontroll en periode – selv om det nå begynner å bli noen år siden! Jeg er med andre ord ikke på samme sted når det kommer til forbruk og miljø som jeg var i tidlig 2016 – så takk og pris for at man kan endre seg, få ny kunnskap og ta enda bedre valg 👏🏻
Jeg savner flere mattips og oppskriftsinnlegg fra deg! Hva spiser du feks vanligvis til lunsj? – Jeg jobber med slike blogginnlegg, så tror ikke du skal savne det så veldig mye lenger! Det varierer veldig hva jeg spiser til lunsj, egentlig. Noen dager kan jeg lage en salat med det jeg har hjemme i kjøleskapet, eller så kan jeg lage havregrøt, vegansk yoghurt med müsli og frukt, stekte nudler med grønnsaker, speltlompepizza… Jeg lager veldig mye forskjellig. Alt utenom brød. Kan selvsagt spise brødskiver, men synes det er så dørgende kjedelig! Uansett hva jeg lager til lunsj, pleier jeg så og si uten unntak å lage meg smoothie i tillegg. Denne lager jeg på usøtet soya- eller havremelk, og det jeg har i fryseren av frukt (Feks mango og jordbær) + fryst spinat eller fersk grønnkål. Noen ganger lager jeg også chiapudding på kokosmelk som jeg bare setter i kjøleskapet kvelden før. Nei, nå tok jeg helt av med lunsjtips her! Kanskje jeg bare skal lage et eget blogginnlegg med slike tips også?
En vanlig fylle-på-hjemme handel for meg! Jeg handler så og si hver dag, da. Elsker å handle mat!
Hvor ofte går Fredrik og du til parterapi? – En dag i uken.
Hvorfor har du gjort Instagram-kontoen din privat? – Jeg vil ha mer fokus på innhold til Instagram, som jeg har snakket om en god stund nå. Derfor ville jeg gjøre den privat nå, nettopp fordi jeg vil at innholdet skal være for de som følger meg der ❤️
Har lest rykter om at noen sier du vil bli gravid innen 2019 er over, kan du svare på om du kommer til å bli det? – Jeg har ingen planer nå om å bli gravid i 2019, nei! Det er alt for tidlig å snakke om ny graviditet, er dere gærne!? Haha! Jeg har akkurat funnet tilbake med Fredrik, jo.
Hvor mange har du som ser Snapchat-storyen din hver dag? – Det varierer til en viss grad. Jeg har aldri vært så flink med Snapchat. Vanligvis er det alt fra 4000 til 6000 som ser storyen min. Personlig synes jeg det er helt sinnssykt – især siden jeg har brukt det sporadisk og ikke satset i nærheten av like mye på Snapchat som jeg kanskje burde ha gjort. I min bransje er jo mine seertall “ingenting” 😂 Jeg er storfornøyd, da! Jeg heter Mammasom16 på Snapchat, forresten! (bedre å satse sent enn aldri!)
Er du flink økonomisk/med pengene dine? Du skriver sjeldent om slike ting på bloggen! – Å skrive om penger og da spesielt bloggpenger er sikkert en grei måte å skaffe seg lesere på – men takke meg til annet innhold og noen færre klikk på bloggen da, altså. Heller det! Jeg skriver sjeldent om det fordi penger er helt irrelevant for temaet jeg ønsker for bloggen min. Jeg er for øvrig flink økonomisk, synes jeg selv i hvert fall. Jeg flyttet ut da jeg akkurat hadde fylt 16 år, så jeg har jo lært mye på veien!
Tror du at du noen gang kommer til å spise kjøtt igjen? – Man skal jo aldri si aldri, men jeg tror oppriktig talt aldri at jeg noen gang kommer til å spise kjøtt igjen. Jeg kjenner absolutt ingen behov for det, og er ufattelig glad for at jeg sluttet å spise det.
Hvorfor har du to uker vinterferie? Er det ikke vanlig med en uke på vgs? – Jeg har to uker vinterferie fordi klassen min utelukkende driver med fag jeg ikke har denne uken, og dermed fikk jeg en ekstra uke fri i tillegg til neste uke.
Er det vanskelig at så mange blogglesere skal gjøre seg opp en mening om så mye av det du gjør, sier osv? – Det synes jeg var veldig vanskelig før, og kan til og med ta meg i at jeg synes det er vanskelig å håndtere en og annen gang nå. Det er definitivt en av de største ulempene med å ha en stor blogg. Alle skal mene noe, og mange vil gjerne også si noe om det til deg eller andre steder på internett. Jeg er heldig, og får veldig mange fine kommentarer og mye koselig respons generelt på det jeg legger ut på bloggen – og det vil jeg at dere skal vite at jeg setter stor pris på.
Jeg tror mange av de som skal mene noe om absolutt alt, noen ganger kanskje glemmer litt at selv om bloggen til en toppblogger per definisjon er en jobb og bedrift, så kan det nok nettopp derfor være vanskelig å vite hvor grensa burde gå for hva man skal og bør kunne kritisere. Da mener jeg ikke nødvendigvis ved bloggen og dens innhold i seg selv, men at det raskt kan bli sånn at menneskene bak bloggen blir kritisert i den grad at det blir ugreit. Fordi det er lett å gjemme seg bak at man kritiserer bloggen, og noen ganger er det jo også sånn – og det er helt OK. Men når man eksempelvis skriver at det er synd på barna til en blogger, så kritiserer man ikke lenger bloggen. Jeg forstår det skillet kan være vanskelig for noen, men kall meg naiv – jeg tror fåtallet virkelig ønsker å gjøre meg vondt med det de skriver. Men dette følger dessverre med denne jobben. Jeg er heldigvis trygg på både meg selv og hvilken god jobb jeg gjør som forelder til Leo og Noah. Likevel er jeg som forelder ydmyk, og jeg føler selv at jeg alltid er åpen for konstruktive tilbakemeldinger hva angår bloggen min. Men jeg kan kanskje bli enda bedre?
Man må på et eller annet tidspunkt innse at selv om man prøver å gjøre det rette til en hver tid, være et godt medmenneske og jobbe mot å bli en bedre versjon av seg selv for hver dag som går – så kan man umulig få alle til å like seg. Og det tenker jeg må være helt greit, for det burde heller ikke være noen mål.
Håper dere har hatt en grei start på uken i dag. Nyt kvelden deres videre ❤️
God søndag, dere! I dag er det morsdag, men jeg ligger dessverre rett ut på sofaen med feber og hele pakka. Typisk nok med en gang jeg fikk ferie, men samtidig vil jeg mye heller være syk i ferien min enn i hverdagen på skolen. Grunnet sykdom på både barna og meg ble det altså ingen ny bloggoppdatering i går. Men ikke tro at det har klart å ødelegge så mye altså! Forstå meg rett, jeg skulle ønske vi var friske alle mann, men sykdom går over, og det er bortkastet tid å sitte og irritere seg over noe man ikke får gjort noe med. Jeg har nemlig likevel hatt en veldig fin morsdag med morsdagskort fra guttene, bløtkake med jordbær og masse kos med Leo og Noah! Heldige meg.Jeg vil si gratulerer med morsdagen til alle fantastiske mødre der ute! Vi fortjener denne dagen så utrolig mye, for vi gjør en utrolig jobb med barna og alt av nedturer og oppturer som følger med mammarollen. Gi deg selv litt anerkjennelse for den strålende jobben akkurat du gjør.
Husk også at man ikke kan helle fra en tom kopp, og ta vare på dere selv litt ekstra mye i dag ♥ En stor klem sendes!
Dere aner ikke hvor mye jeg har gledet meg til dette.. I dag har jeg endelig ferie! Vinterferie, for å være mer spesifikk. Som jeg har nevnt tidligere her inne, er jeg så heldig at jeg har fått over to ukers (!) vinterferie. Guttene er enda syke, så derfor kjennes det kanskje litt ekstra godt å vite at jeg nå har fri og masse tid til å passe på dem døgnet rundt helt til de blir ordentlig friske. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til å savne skolen etter hvert fall en uke fri. Men det er sånt Fredrik tuller med at jeg ikke burde si høyt. Haha! Det er uansett veldig deilig å ha fri nå, og jeg merker hvor mye jeg faktisk setter pris på å ha ferie.
Jeg har ikke planlagt noen store greier til ferien min, annet enn at jeg vet at jeg skal ta igjen masse søvn og lage mye god mat. Okei, nå innser jeg at jeg høres ut som jeg er eldgammel. Mentalt sett er jeg kanskje det, men jeg skal selvfølgelig andre ting også. Det blir noen koselige uker med en god del hyggelige planer med de jeg har rundt meg. Både barna, venner og familie.I kveld har jeg for øvrig ingen andre planer enn å være med min kjære. Det blir fredagstaco og en ellers rolig kveld, jeg sovner nok på sofaen innen klokken er elleve og før fyrstekaka har rukket å bli inntatt. Neida.
Jeg har vært i et utrolig godt humør i hele dag, og jeg merker at jeg føler meg genuint glad om dagen – det gjenspeiler forhåpentligvis bloggingen min også. For jeg blogger definitivt best når jeg er lykkelig.
Her om dagen dukket det opp en nydelig tekst om det å være forelder i feeden min på Facebook. Jeg aner ikke hvem som opprinnelig har skrevet det – og forfatter var oppgitt som “ukjent”. Teksten sto riktig nok på engelsk, så jeg tok meg bryet med å oversette før jeg tenkte å dele den med dere i dag ❤️
Når en mamma sier at hun er trøtt, så betyr det kun det.
Hun sier ikke at hun vil gi slipp på mammarollen og glemme at barna hennes eksisterer.
Når en mamma sier at hun vil ha litt alenetid, helt alene, så betyr det kun det. Det betyr ikke at mammarollen ikke passer henne eller at hun begikk en feil ved å bli mamma.
Når en mamma sier at hun trenger hjelp til å få ting gjort, så er det kun det hun mener. Det betyr ikke at hun ikke hadde klart det uten hjelp.
Når en mamma lager nudler til middag en dag, betyr det ikke på noen som helst måte at hun lager nudler til middag hver eneste dag og at barna/barnet hennes ikke aner hva grønnsaker eller annen næringsrik mat er.
Når du besøker en mamma og det er kaotisk i hjemmet hennes, betyr ikke det at det er kaotisk der hver eneste dag.
Når en mamma sier at hun elsker å dra ut med vennene sine, så betyr det kun det. Det betyr ikke at hun helst vil gå tilbake til å være singel og barnløs!
Når en mamma uttrykker bekymring og redsel, så betyr det ikke noe mer enn det. Det betyr ikke at hun kommer til å svikte, enda mindre at hun er feig.
Når du hører en mamma heve stemmen, betyr ikke det at hun alltid snakker med hevet stemme, sannsynligvis har hun sagt det hun skulle si 300 ganger med normalt toneleie først.
Bare fordi du ser en mamma som befinner seg i en stressa situasjon som hun holder på å bli gal av, betyr ikke at hun befinner seg i den situasjonen hver dag.
Med en gitt situasjon, følger alltid en sammenheng.
Ikke spekuler frem usannheter for å dømme noen, spesielt ikke ovenfor et menneske som hver eneste dag, 24 timer i døgnet, setter seg selv i bakerste rekke for å leve for et annet menneske som hun vet er mye viktigere enn henne selv.
I vår verden finnes det ikke et menneske som er villig til å ofre og gi like mye som hva en forelder gjør.
Og for det fortjener man mer forståelse og færre anklager.
God kveld alle sammen! Her har vi noen strevsomme dager for tiden på grunn av sykdom, så jeg kommer forhåpentligvis veldig mye sterkere tilbake med nytt innhold og en del gøy. Jeg har ikke fått gjort så veldig mye de siste dagene siden barna har tatt opp alt av tid og energi – tross at det er både vondt og utrolig synd å se barna være syke, så føles det utrolig bra å kunne være hjemme og passe på, legge dem i nyvasket sengetøy på sofaen og la de se barnetv. Samt å gjøre alt jeg kan for at de skal ha det så bra som mulig – tross omstendighetene. De fortjener bare det aller beste.
I morgen går riktig nok stafettpinnen videre til Fredrik som skal ta av seg syke barn når jeg er på skolen. Man må jo bytte på hvem som skal være hjemme, for vi har jo viktige ting på hver vår kant i form av jobb og skole. Nå har jeg ikke vært på skolen siden mandag, og siden dette er siste uken min på skolen før jeg har vinterferie i to uker – så er det litt kjipt å ikke ha vært på skolen de siste dagene. Spesielt siden vi har en viktig prøve nesten med en gang vi begynner på skolen igjen etter ferien. Men jeg har tross alt over to uker (om man teller med helgene) med ferie når jeg er ferdig på skolen på fredag – så nok tid til øving blir det heldigvis uansett!
Til tross for at det, som sagt, har gått litt tregt de siste dagene her hjemme, har jeg likevel fått smått begynt å se på hva som skjer neste uke og planlegge dagene mine for hva som skal ut på bloggen. Det er blant annet morsdag på søndag før neste uke begynner (en av årets koseligste dager, spør du meg!) – og i løpet av neste uke er det en tur til Tønsberg som står for tur på planen min, valentinsdagen er neste uke, samt en tur til Sandvika, og så skal Fredrik og jeg til parterapi som vi går til nå.
Ja, vi går til parterapi – fordi vi ønsker å gjøre det vi kan for at dette skal riktig vei både nå og forhåpentligvis flere år frem i tid. Altså ikke fordi vi sliter, men vi vil gjøre dette grundig og gå sakte frem. Det å gå til parterapi er ikke noe jeg synes man skal skamme seg over, snarere tvert i mot. Samlivseksperter uttaler til og med at det kan være lurt å bruke som noe forebyggende i et parforhold – og det støtter jeg 100%. Da blir det kanskje mer sånn at man er grundig med på å bygge opp relasjonen, istedenfor å bare satse på og håpe at denne gangen vil det gå bra – satt litt på spissen, selvfølgelig. Det vil jeg anbefale andre par med barn der ute å gjøre også ❤️ Jeg opplever det i hvert fall som veldig hjelpsomt.
Vi snakkes mer i morgen. Håper dere får en fin kveld videre!
I dag har jeg vært hjemme fra skolen med sykt barn, mitt andre barn holdt jeg også hjemme – bare for å være på den sikre siden. Det er skikkelig tiden for sykdom nå, og jeg slapp ikke unna selv. Med små barn i hus, blir det noen runder i løpet av et år. Jeg sier ikke at jeg har opplevd masse av dette selv – men når barnehagene må sende ut meldinger på meldinger hvor man informerer om samme sykdom som bryter ut igjen og igjen. Er det ikke noe som skurrer litt når barnehagene må gjøre nettopp dette? Skal vi trenge å få påminnelser om at vi ikke må sende syke barn i barnehagen for endte gang?
Jeg kjenner på det selv de dagene jeg må være hjemme fra skolen på grunn av syke barn. Selvfølgelig tenker jeg først og fremst på min kjære gutt som er blitt syk og trenger ro og hjemmetid, men jeg blir unektelig stresset på grunn av skolen og det faktum at jeg føler at jeg burde være der. Jeg kan derfor ikke en gang forestille meg hvordan det må være i en jobb hvor man er under mye press og på sett og vis er uerstattelig de dagene barnet blir sykt. Jeg forsvarer ikke at noen bevisst sender det syke barnet sitt i barnehagen, jeg sier bare at jeg skjønner at man som forelder kan føle at man skulle ha vært på jobb. For hvor ofte passer det inn i jobb-kalenderen at barna blir syke? Aldri – spesielt ikke om man har brukt opp antall sykt-barn dager, som svært raskt blir borte i den verste influensasesongen om høsten..
Faktum er at det kanskje føles lettere for deg når du leverer barnet ditt sykt i barnehagen og vet at det trolig går greit en kort dag eller hvert fall frem til lunsj, når virkningen av febernedsettende avtar – men du gjør det veldig mye tyngre for familiene til de andre barna i barnehagen, for de andre små som får sykdom på rundgang, og ikke minst for de ansatte! Fantastiske ansatte som tar godt vare på barna våre hver eneste dag – er det noen jeg vil ta hensyn til så er det definitivt dem. Totalt sett går det utover så mange flere og fraværet totalt blir så mye større.. Og vi burde alle gjøre det vi kan for å spare hver enkelt familie for belastningen det er å ha et sykt barn hjemme – i verste fall kan man uheldigvis bli grunnen til at mange familier ligger nede for telling, eller at ansatte må skaffe vikarer som i verste fall kan føre til underbemanning i barnehagene og på de ulike avdelingene.
Det er en grunn til at det skal gå 48 timer etter omgangssyke før barna kan sendes i barnehagen igjen, og det er en grunn til at man burde ha en feberfri dag hjemme før de små er klar for en ny, herjete og innholdsrik dag i barnehagen. Om du ikke følger rådene og det ikke går utover deg, så går det nesten garantert utover noen andre. Det er så viktig at vi ikke sender syke barn i barnehagen!
Hei dere, og riktig god kveld! Vi har hatt en halvgod start på uken i dag, en av guttene ble syk i dag så jeg måtte dra hjem fra skolen – det er så klart kjipt med tanke på fraværsgrensa som gjelder for meg på skolen nå – men heldigvis har jeg en del å gå på, så det er absolutt ingen krise. Det viktigste er at gutten min har det bra, og syke barn hører tross alt hjemme i sofaen med dyne, favorittfilmen Biler på skjermen og masse kos.
I dette blogginnlegget kommer svarene på noen leserspørsmålene denne uken – dette skulle egentlig komme ut på lørdager slik det pleier, men på grunn av hvordan helgen ble og alt jeg delte i helgen, valgte jeg å vente til i dag istedenfor.
Hvorfor har det vært så mye av og på med deg og barnefar? – Det blir veldig vanskelig å svare på dette uten å bli veldig privat, for grunnen er naturligvis at vi har hatt vårt å slite med tidligere. Tidligere hadde vi et slikt forhold hvor ting har vært ekstremt bra når det har vært bra, og helt bånn i bøtta når det har vært dårlig. Slik er det ikke denne gangen – kanskje fordi vi nå har skjønt for alvor hva som står på spill? Nå er det jo et år siden det ble slutt, og vi har fått oss en wake-up call i mellomtiden. Vi ønsker å være oss to. Man skal selvfølgelig aldri si aldri, men denne gangen føler jeg meg trygg på at ting kommer til å gå godt for oss.
Hva tenker du om de som mener at det ikke er så tungt å gå på skolen med barn? Enig eller uenig? – Nå skal jeg svare 100% ærlig på hva jeg tenker omkring dette temaet, for jeg har opplevd å få enkelte slengbemerkelser som “Jeg går selv på skolen, jobber og har barn – det er ikke så hardt, vet du.” og det er ikke noe hyggelig. Alle har vi ulike forutsetninger og utgangspunkt. Noen av oss har barn som ikke sover en natt før de er 5 år, andre har barn som sover natten gjennom, søtt i sin egen seng fra de er 6 måneder gamle. Noen av oss har en varm bil de kan kjøre om morgenen til jobb/skole/barnehage og i tillegg derfor få sove lenger, andre må gå i 10 minusgrader grytidlig hver morgen i vinterhalvåret, fordi det er et snøkaos uten like og man bruker en time på en tur som vanligvis tar 15 minutter. Noen av oss har barn som trasser lite, andre har barn som trasser veldig mye. Noen av oss har barn som er enkle å legge, andre ikke. Jeg kunne kommet med uendelige av slike eksempler! Noen av oss glir litt lettere gjennom hverdagen enn andre. Jeg spiller litt på ytterpunktene her for å tydeliggjøre poenget mitt, og spørsmålet mitt er: Er det rettferdig å skulle sammenligne to potensielt helt ulike livssituasjoner?
Synes du det er en enkel sak å gå over 50% på skolen og jobbe beinhardt for å få nesten utelukkende toppkarakterer, når du jobber som selvstendig næringsdrivende, og har to små barn? Good for you – oppriktig talt, altså. Men det gir deg absolutt ingen rett til å si noe om hvordan det er for meg. Jeg synes det er tidvis hardt, og det har jeg all rett til å gjøre. Jeg klager ikke, jeg er ikke bitter, men når noen tror de kan frarøve meg retten til å synes at hverdagen kan være ganske slitsom, fordi de selv ikke synes det er slitsomt – så synes jeg det er på sin plass med et rettferdig svar.
Hvordan er du som mamma? – Jeg er streng, men veldig omsorgsfull og kjærlig. Jeg synes det er helt fantastisk å være mamma, og anser meg selv som heldig som får oppleve alt det innebærer hver dag.
Hvor lenge har du hatt bloggen din? Siden oktober 2014. Jeg startet imidlertid ikke å blogge ordentlig før i januar 2015!
Er det et PR-stunt at du og Fredrik har blitt sammen igjen? – Fredrik har hatt en helt annen adresse enn meg og har hatt det siden vi slo opp. Selv om bloggen er en stor del av meg, er det ikke sånn at livet mitt sirkulerer rundt bloggen. Jeg kunne aldri (!) faket at vi hadde blitt sammen igjen for å få lesere på bloggen – i min verden er man ikke helt frisk om man finner på å gjøre sånne ting. Haha!
Hva tenker du om at noen synes synd på barna dine siden du har hatt et ustabilt forhold til Fredrik? – Det synes jeg er patetisk, og vitner om manglende evne til empati. Ærlig talt, en ting er berettiget og konstruktiv kritikk – dette er bare lavmål. En ting hadde vært om jeg levde et ekstremt ustabilt liv, og at det virket som at barna var skadelidende av det. Jeg ville aldri forsvart ordbruken av “det er synd på barna dine” simpelthen fordi jeg ikke snakker sånn til andre mennesker, men da kunne det i minste være mulig å forstå hvorfor noen velger å skrive det. Barna våre har to foreldre som har slitt med forholdet sitt tidligere ja – men om det er synd på alle barn der ute som har eller har hatt foreldre som har strevd med forholdet sitt – ja, da blir det ganske mange barn å synes synd på til slutt. Dessuten synes jeg ordbruken er helt på viddene. Nei, det er ikke ideelt å ha slitt med parforholdet som foreldre – men jeg vil heller ha slitt i parforholdet tidligere om det likevel har ført oss hit sammen, hvis alternativet er at barna vokser opp i to hjem.
Har du mange søsken, siden du har sagt at du ønsker deg mange barn selv? – Helt siden jeg fikk guttene mine har jeg vel sagt at jeg ønsker meg en stor familie, men nå har jeg fått bekreftet at jeg bare vil kunne få ett barn til siden barna mine ble tatt med keisersnitt, og livmoren min mest sannsynlig ikke tåler mer belastning enn det (siden mitt neste barn må tas med keisersnitt også) Jeg har ikke mange søsken, men jeg har to søstre. Ei som er eldre enn meg, og ei som er yngre enn meg. Når jeg tenker tilbake på barndommen så synes jeg egentlig at det holdt lenge med oss tre, så kanskje tre barn holder for meg også. Det må det jo bare, haha!
Har du det bra om dagen? – Jeg har det veldig bra! Takk som spør, håper dere har det bra også ❤️
Dette har kanskje blitt spurt om før, men hvor stor er leiligheten din? – Den er 120 kvadratmeter. For meg er det litt for stort, men med tanke på barna er det veldig passe.
Hvor bor du? Kunne du tenke deg å bo noen andre steder i Norge eller utlandet? – Jeg bor i Larvik som ligger i Vestfold – og trives alt for godt. Jeg kunne ikke tenke meg å flytte til utlandet, med mindre det var snakk om en litt lengre ferie bare! Jeg kunne sikkert ha bodd andre steder i Norge, for det er så mange fine plasser å ta av. Akkurat nå er det for øvrig ingen andre steder jeg heller vil bo enn her i Larvik.
Jeg er ny bloggleser, og lurer på hva kjæresten din heter? – Han heter Fredrik!
Jeg valgte ut litt av alt som kom inn, så håper jeg dere liker svarene! Samtidig ville jeg virkelig kunne svare så ærlig som mulig, men det er selvsagt enkelte ting som er nødt til og burde holdes privat. Nå skal jeg få spist litt kveldsmat før det er natta om ikke så lenge for min del. Jeg kan nesten ikke tro at jeg har vinterferie allerede på fredag – tiden har gått så fort! Ønsker dere en fin kveld de resterende timene av kvelden.
God mandag alle sammen! Det er rart å gå rett tilbake til hverdagen etter en helg som dette… Det er litt sprøtt. Jeg skal for øvrig gjøre mitt beste for at bloggen fremover ikke utelukkende skal handle om Fredrik. Og oss. Haha! I dag tenkte jeg å skrive litt om hvordan det er å gå på skolen når man har barn.
“Du kommer deg aldri tilbake igjen på skolen” er mildt sagt en frase jeg har hørt mye de siste årene. Det er tull og tøys! Selv når man har fått barn veldig tidlig kan man alltid klare å komme seg tilbake på skolebenken. Blir det tyngre, vanskeligere, mer krevende? Absolutt. Blir det umulig? Nei! Utdanning har alltid vært viktig for meg, selv om enkelte bedrevitere har ment at det ikke har vært det – siden jeg ikke sendte barna mine i barnehagen så tidlig som overhode mulig etter at de kom til verden. Uansett når du velger å sende barna dine i barnehagen: Her er mine beste tips til dere med barn som skal tilbake på skolebenken!
❤️ Undersøk hvilke muligheter du har. Dette gjelder kanskje spesielt hvis du skal ha studiekompetanse på VGS, og før du starter på skolen. Ta kontakt med rådgiver på skolen din og få lagt en plan for deg. Jeg har jobbet i flere år hjemmefra, og i tillegg fått barn, og kunne dermed følge et redusert skoleløp ved å følge 23-5 regelen fordi jeg falt innenfor kriteriene. Når man følger 23-5 regelen tar man de seks studiekompetansefagene (normalt sett over flere år, jeg har valgt å gjøre det effektivt i løpet av to år) – og får studiekompetanse ut i fra det. Før jeg startet på skolen trodde jeg at måtte følge ordinært løp med fulle dager, og sånn jeg ser det nå ville jeg nok klart det også – men jeg ville aldri klart å kombinere det på den måten jeg gjør nå med hverdagen som mamma og jobben som blogger – og dermed ville jeg nok høyst sannsynlig endt opp med å ha mye vanskeligere for å få gode karakterer.
❤️ Sett deg realistiske mål. Fakta er at du ikke vil ha samme antall timer til skolearbeid til disposisjon som dine medelever, og det er enkelt og greit noe man bare er nødt til å forholde seg til. Ikke meningen å være negativ her, men det er viktig å sette seg realistiske mål når det kommer til karakterer og karaktersnitt. Jeg vet for eksempel med meg selv at enda hvor mye jeg ønsker å få toppkarakter i matematikk, så er det umulig for meg med det utgangspunktet jeg har og ikke minst tiden jeg har til rådighet. Jeg har satt meg som mål at om jeg klarer å få 3 og kanskje til og med 4 i matematikk, så er det godt nok – og at jeg likevel kommer inn på studiene jeg vil videre fordi jeg er sterk i de andre fagene. Vi har alle ulike forutsetninger, og det burde vi ta hensyn til – ikke ignorere. Da ender man i beste fall opp med å bli demotivert.
❤️ Bruk tiden fornuftig. Selv om du trolig har en del mindre tid til skolearbeid enn dine medelever, er det ikke så mye du kan få gjort med akkurat det. Det du kan få gjort noe med er tiden du faktisk har. Bruk den godt, skru av telefonen og legg den bort, finn frem skolesaker, og sett av litt tid til å jobbe med skolearbeid hver dag. Oppdater deg i fagene dine, selv om du bare har noen fag. Da slipper du skippertak før prøver, innleveringer og lekser (Been there, done that – det går om man må, men det er jammen ikke noe gøy!) planlegg ukene dine og gjerne middager også – det sparer du mye tid på!
❤️ Det er ingen skam i å be om hjelp! Både når det gjelder selve pensumet på skolen, og hva angår barnepass. Til og med når man bare synes det kan være litt vanskelig å komme ordentlig inn i hvordan man jobber med de ulike fagene, om det er lenge siden man har gått på skolen. Man kan for øvrig selvfølgelig klare skolen uten noe barnepass også, men man blir utvilsomt mye mer sliten. Da barna var små hata jeg å be om barnepass, enda det bare skjedde en gang i skuddåret. Sånn omtrent. Jeg ber ikke så veldig ofte nå heller, men jeg vet at jeg kan og det er en god trygghet å ha en dag før store prøver og lignende – når jeg vil ha ekstra tid til å pugge og øve. Man trenger heller ikke kalle det barnepass, men at barnet får tid med en god familievenn/besteforelder/tante etc – det er tross alt en vinn-vinn situasjon. Når det kommer til hjelp hva angår pensumet i de ulike fagene, er et godt råd å be om hjelp fra faglærer om det er et fag man sliter litt ekstra med. Er det mulighet for ekstraundervisning? Har du noen i vennekrets/familie som er lærer – kanskje i akkurat faget du sliter litt med? Jeg har bedt om hjelp når det kommer til matematikk-faget, fordi det er noe jeg synes har vært vanskelig helt siden ungdomsskolen: Så nå er jeg på mattegruppe en gang i uken på skolen, samt privatundervisning med en av mine flinke medelever en av de andre hverdagene hvor jeg egentlig slutter tidligere på skolen. Man har alt å vinne på å be om hjelp, ingen er flinke i absolutt alt.
❤️ Det som haster mest, kommer først. Selv om jeg “bare” har fire fag, er det uten tvil nok å gjøre. I desember i fjor hadde vi for eksempel tre viktige prøver tre uker på rad, hvor jeg visste at hvert fall to av dem var avgjørende for min terminkarakter i faget. Dette hadde jeg sammen med det som var av lekser i fagene, jeg hadde naturligvis jobben i tillegg + barna som selvfølgelig ikke skal være skadelidende av at jeg har mye å gjøre. De skal få sitt med oppmerksomhet, kos og tid. Jeg er ingen supermenneske (.. selv om jeg veldig gjerne skulle vært det) så derfor måtte det som hastet mest, komme først. Det er en tankegang jeg er nødt til å bruke mye i hverdagen også, når det kommer til alt som er skolerelatert. I praksis vil det si at jeg ikke setter meg ned med en god del naturfagoppgaver som er i lekse, i dagene før en stor matteprøve. Eller at jeg ikke begynner på en innlevering i engelsk, to dager før jeg har en skrivedag i norsk jeg er nødt til å forberede meg til. Jeg oppfordrer ingen til å droppe å gjøre lekser – men dere skjønner forhåpentligvis tegninga. Å prioritere er viktig, bare husk å ta igjen det tapte så fort du bare kan.
❤️ Det kan være hardt i starten, men det meste er en vanesak. Travle dager med barn og skolearbeid, trøtte skoledager etter våkenetter – det meste blir man vant til. Etter å ha gått hjemme i fire år, var det uten tvil en overgang å begynne på videregående. Jeg skal ikke si at å fullføre skolen er noe absolutt alle kan få til, simpelthen fordi det er alt for lett å sitte på sin høye hest og proklamere at bare man får til noe selv, så burde alle andre klare det også. Men om det å fullføre skolen er noe du virkelig har lyst til, og du er frisk psykisk og ikke minst fysisk – så har jeg troen på at du vil klare det.
Når det kommer til motivasjon er det ikke så mange gode råd jeg har – den må man finne selv, tror jeg. Barna har absolutt hjulpet på min motivasjon – for nå har jeg ikke bare en person å gjøre det bra for, men Leo og Noah også. De stoler på meg og på at jeg klarer dette. Det alene gir meg nok motivasjon til at jeg gjør det jeg må, for å komme best mulig ut av det. Helt til slutt vil jeg bare si at jeg ikke er noen ekspert, og at dette kun er mine egne erfaringer og tanker. Jeg håper dere likte blogginnlegget, vi snakkes mer senere i kveld!
I dag er jeg skikkelig rørt her jeg sitter. Tusen hjertelig takk for alle gode ord, alle rørende meldinger og koselige lykkeønskninger som har tikket inn de to siste dagene. Jeg kan ikke få sagt hvor mye det betyr for meg å føle at dere støtter, heier og ønsker oss alt godt.
Det siste to dagene har derfor vært utrolig fine for min del. Eller, for vår del burde jeg vel kanskje skrive nå – uvant det der. I år er det 6 år siden jeg ble sammen med Fredrik for første gang. Det har vært en berg-og-dalbane både følelsesmessig og ellers, som dere sikkert forstår.
Nå sitter vi her igjen. Jeg må riste litt på hodet og le, for jeg ser hvordan det kan se ut for utenforstående. Jeg kan ikke nekte for at det periodevis har vært turbulent den tiden vi var sammen. Jeg har gledet meg vanvittig mye til å dele nyheten som kom i går – men av overnevnte grunn har jeg også gruet meg litt.
Vi gjorde det slutt for et år siden, men nå prøver vi igjen. Jeg er stolt av oss for det
Noen vil kanskje tenke at det er litt synd på barn som må ha foreldre som har hatt et tidvis turbulent forhold – tross at det nå har vært slutt i et års tid. Jeg velger derimot å snu på det, å tenke at barna våre er heldige. Som har foreldre som når alt kommer til alt, har valgt å tenke at når noe er ødelagt – så fikser vi det. Vi kan ikke bare kaste det bort.