Når pappaen din tok dette bildet av meg helt i starten av 2016 ante vi ingenting. Men jeg var allerede gravid med deg, helt uten å vite det.
Broren din hadde akkurat blitt 10 måneder når du kom til. Ikke nok med at vi ikke hadde planer om å få enda en baby på mange, mange år (eller om vi skulle ha enda en baby i det hele tatt), men attpåtil så tett på broren din.. Jeg har ikke ord for sjokket jeg satt med.
Kanskje du aldri får lest det jeg skrev på bloggen min da jeg var gravid med deg. Kanskje du aldri får lest dette en gang, fordi sosiale medier og Internett er helt annerledes i fremtiden når du har vokst opp, samt lært deg å lese og skrive. Det vet jeg ikke noe om. Men det er uansett verdt det.
Du skal aldri tro at du ikke var ønsket, bare fordi du overhode ikke var planlagt. Uplanlagt er ikke ensbetydende med uønsket, selv om det var helt forferdelig tøft å se de to strekene på testen når jeg fant ut at du lå i magen min.
Det vet jeg at du kommer til å vite. Fordi jeg skal oppdra deg til å bli et forståelsesfullt og reflektert menneske. Det er alt for enkelt å skrive om barneoppdragelse, de aller fleste vet at det ikke er så lett – men jeg håper sterkt og inderlig at jeg klarer å oppdra deg til å bli det.
Jeg har hatt min andel av dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke gråt av glede når jeg fant ut om graviditeten, men av sjokk. Dårlig samvittighet fordi jeg har vært redd for at du og storebroren din skal lese bloggen min i fremtiden og føle at dere ikke var ønsket inn i mitt liv kun fordi jeg var totalt ærlig om at det var det største sjokket jeg kunne tenke meg når jeg fant ut at dere hadde blitt til. Begge gangene, like fullt.
Jeg så aldri for meg å ha to barn som 22-åring. En 5-åring og en (snart) 4-åring. Jeg så aldri for meg at jeg skulle bruke høstferien min hvert år på videregående for å både planlegge og feire bursdagen din, som i år blir din 4-års dag. Min lille, store 4-åring.
Er det en ting jeg har lært, så er det at jo eldre en blir, jo mindre bryr man seg om hva andre synes. Ettersom årene går innser man at “barna vokser så fort”- ikke bare er nok en klisjè som slitne småbarnsforeldre slenger fra seg. Man innser at tiden man har med sine små, er mer verdifull enn noe annet her i livet.
Så nydelig🥺♥️
Jobb med bruken av da og når 🙂
Bare et lite tips, i og med at norskfaget er så stort og slike feil trekker ned på skolen!