DERFOR STENGER JEG IKKE KOMMENTARFELTET MITT!

God ettermiddag (tidlig kveld?) alle sammen! I dag tenkte jeg å skrive litt om kritikk av bloggere og hvorfor jeg ikke stenger kommentarfeltet mitt – som tydeligvis er noe flere lurer på, siden det kommer en del rart i perioder. Mye kritikk, men det synes jeg er helt greit. Det har skjedd flere ganger i løpet av de siste årene at jeg har sagt meg enig i kritikken som har blitt rettet mot meg også. For meg er selvinnsikt viktig, muligheten til å se ting og seg selv utenfra, og det å ikke ta ting så personlig.

Jeg har skrevet tidligere om at jeg synes det er noe merkverdig og nesten litt morsomt ved store profiler som velvillig deler både det ene og det andre, men som samtidig skal ha seg frabedt all kritikk for valgene de tar. Beklager, men etter min mening er det faktisk ikke sånn det fungerer.

Som blogger har jeg flere ganger hatt lyst til å stenge kommentarfeltet mitt, men samtidig tenker jeg at jeg kan stenge dere fra å fysisk kommentere på bloggen – men jeg kan ikke stenge dere fra å ytre dere. Og fra å ha en mening.

Jeg synes faktisk det føles veldig greit å ha et kommentarfelt hvor noen kan si i fra hvis jeg skriver eller ytrer meg på en måte som er ugrei, for jeg er selvfølgelig mottakelig for kritikk når det gjelder egentlig alt av innholdet på bloggen min. Jeg har flere ganger måtte ta til meg kritikk for ulike valg og utallelser jeg har delt på bloggen, og så har jeg lagt meg flat i de tilfellene hvor jeg har sett at jeg har fått berettiget kritikk. Helt fair, synes jeg det er.

Det føles litt urettferdig at dere som leser bloggen min ikke skulle hatt noe dere skulle sagt, så kommentarfeltet mitt får alltid stå åpent. Jeg sletter ytterst få kommentarer, og da av grov hets eller av typen ryktespredning. Tenk det, i skrivende stund har jeg hittil fått nesten 40 000 kommentarer totalt på bloggen min. Det er jo egentlig helt vilt!

Og så er det en viktig ting som jeg opplever at noen blogglesere misforstår, som jeg ønsker å dele med dere.

Hvis du kommenterer noe kritisk her inne, og får et saklig motsvar tilbake, så er ikke det ensbetydende med at jeg ikke tåler kritikk. Det betyr simpelthen at jeg er uenig i den aktuelle kritikken som blir gitt til meg. Og det må jeg få lov til å være, selv om du mener at det du skriver er helt på sin plass og 100% korrekt. Det må kunne være lov å være uenig og dermed stille kritiske spørsmål tilbake som blogger, uten at det blir oppfattet som at man ikke tåler kritikk.

Om jeg ikke føler kritikken er fortjent på noen som helst måte, så må jeg vel kunne si ifra uten å bli stemplet som en idiot og “enda en blogger som ikke tåler kritikk?” Hvis ikke ender det jo bare med at jeg blir en nikkedukke som ikke står opp for meg selv på en saklig og ordentlig måte når det skjer at jeg får ufortjent kritikk. Og det er jo ikke helt rettferdig ovenfor verken meg selv eller dere, eller hva?

Nå blir det hjemmelaget linse- og pastagryte til middag, kvalitetstid med mine to små, og deretter lesing. Så følger det på med litt jobbing, tid med Fredrik og så omsider natta. Vi har fri i morgen begge to, så det blir en fantastisk start på helgen for både oss og våre to små.

Forresten! Har en del blogginspirasjon for tiden, og har nesten ferdigskrevet blant annet et par oppskrifter + blogginnlegg med tips til dere som har kresne barn i matveien! Dere har jo gitt uttrykk tidligere for at dere ønsker en fast dag i uken med matoppskrit, så jeg må få satt det på plass i kalenderen så skal det bli sånn fremover. Håper dere har det like bra som meg. God klem♥

6 kommentarer

    1. Kjære Lene😊hva vet du om hva slags kommentarer Jessica får i andre medier da? Siden du så bastant sier at hun får lite kommentarer mener jeg?

    2. Veldig bra innlegg!

      Jeg syns det bare er positivt med åpent kommentarfelt og det at du svarer på kommentarer og kritikk, på den måten får jo leserne kommunisert med deg også ☺️

      Ja takk til flere oppskrifter!!

    3. Hei, Jessica!

      Dette er ikke veldig relevant til innlegget ditt, men det kan hende det er interessant for deg gerelt! Jeg så på en serie og der ble det nevnt pseudotvillinger, som er søsken som er født med mindre enn 18 mnd mellomrom. Tenkte at siden du er så hengiven til barna dine og ganske interessert i psykologi kunne det være interessant lesing for deg. Nå virker det som at dine barn er veldig snille med hverandre og har en utrolig god relasjon, så kanskje det kan være gøy å lese om hvorfor de er så nære og hvorfor de evt krangler/konkurrerer i blant 🙂 Ønsker dere en veldig god helg <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg