Det jeg synes er aller vanskeligst med å skrive blogg er å sørge for at ting jeg skriver ikke blir vridd og vendt på og misforstått. Husk at når jeg skriver innleggene mine får jeg ikke bestemt hvordan dere skal tolke det jeg skriver, men kun hvordan jeg kan formulere meg på best mulig og mest forståelig måte. Oftest går det jo bra, men tydeligvis ikke alltid.

Jeg har aldri, aldri ment at jeg er en slags Gud som vet og kan alt. Jeg er simpelthen «bare» en 17 år gammel mamma som prøver å gjøre så godt hun bare kan. Jeg har aldri trodd selv at jeg vet alt best, for det gjør jeg ikke. Og jeg vet at mine erfaringer ikke kan måle seg med livserfaringene til en 40 åring. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ha opplevd mye likevel.

Det siste jeg vil i hele verden er at noen skal sitte med et inntrykk av at jeg er noe annet enn en mamma som prøver å gjøre sitt aller beste, selv om hun er 17 år. Jeg tror ikke at jeg vet noe bedre enn noen andre, jeg tror ikke jeg vet og kan alt, og jeg tror defintivt ikke at jeg har en hel haug av livserfaring – for det har jeg ikke. Jeg er bare et helt vanlig menneske som skriver til dere fra en pc i Larvik, som lever et liv og har en hverdag med familien min akkurat som dere også kanskje har, som en helt “vanlig” mamma, og det eneste jeg vil er å gjøre alt jeg kan for at sønnen min skal ha det bra, hele tiden ♥