Det er generelt lite jeg angrer på i løpet av de siste årene – men en ting jeg kanskje skulle ønske jeg hadde gjort litt annerledes, er hvor åpen jeg har vært om kjæresteforholdet mitt her på bloggen.

Det er ikke nødvendigvis fordi jeg angrer på å ha vært åpen om at vi har slitt og hatt vanskelige perioder i fortiden. For de spørsmålene har jeg jo også fått: Hva om barna våre leser om dette i etterkant, når de en gang blir store? Hva om de leser at mamma og pappa har hatt det vanskelig?

Noen mener bastant at det er noe som vil være negativt for dem, hvis internett og alt fungerer slik i fremtiden at de vil kunne lese det når de blir store. Jeg velger derimot å snu på det, å tenke at barna våre er heldige. Som har foreldre som når alt kommer til alt, har valgt å tenke at når noe er ødelagt – så fikser vi det.  Vi kan ikke bare kaste det bort. Og som har jobbet for det, selv om det har vært vanskelig. For faktum er at man vil kunne lese om at vi har slitt i forholdet vårt på bloggen min, men man vil jo også forhåpentligvis se kjærligheten som har holdt oss sammen også.

Det er jo ikke akkurat uten grunn at vi sitter her sammen i dag. Men jeg mener også at det var riktig å være ærlig om at et forhold ikke bare er en dans på roser. Spesielt ikke når man blir foreldre tidligere enn man noen gang kunne forestilt seg!

Så hva mener jeg når jeg sier at jeg skulle ønske jeg var mindre åpen om kjæresteforholdet mitt, i løpet av årene hvor jeg har skrevet om dagene, livet og tankene mine her inne? Jeg skulle ønske jeg holdt litt tilbake, fordi vi på et tidspunkt hadde et ekstremt offentlig forhold. Og det har utvilsomt sine ulemper, også. Ukentlig dukket det opp meldinger og kommentarer om at det var utroskap og diverse fra både den ene og den andre siden, at Fredrik hadde en annen kjæreste, og rett og slett en del som var ute etter å ødelegge.  Det har egentlig aldri ødelagt noen tillit mellom oss eller vært noe som har påvirket forholdet vårt dårlig direkte, men mer noe jeg synes er uggent og ubehagelig å tenke på i etterkant.

Og ja, jeg skal ikke akkurat nekte for at det var enda mindre hyggelig å lese slikt da jeg gikk gravid med barnet vårt. Det ble et irritasjonsmoment, og så ble jeg faktisk oppriktig lei meg over tanken om at det var så mange som vil ødelegge det fine vi hadde sammen.

Jeg er fortsatt like forelsket og glad i samboeren min, selv om jeg kanskje holder en del mer tilbake her på bloggen enn jeg gjorde i 2015, 2016 og 2017. Jeg vil fortsatt kunne dele om vårt forhold i ny og ne, men jeg merker nå mye tydeligere hvor grensen min går for hva jeg (og vi) er komfortabel med å dele. Og det synes jeg er veldig godt å føle meg trygg på, for jeg vil aldri tilbake til å ha et så offentlig forhold som vi en gang hadde.

Ønsker alle sammen en fin kristi himmelfartsdag i morgen, og ikke minst en fin kveld videre!