FOR en dag. Vår lillejulaften har vært kaos, rett og slett. Haha! Heldigvis kan jeg alltid le av det i ettertid, men det har vært slitsomt når det har stått på. Det har vært såpass at jeg i dag har tenkt opp til flere ganger at nei, jeg skal aldri ha flere barn. Ja, og for ikke å glemme det jeg tenkte da guttene sloss om to plastkopper litt tidligere i dag: Hva i alle dager er det jeg tenker på når jeg ønsker meg flere?!
Jeg prøver alltid mitt ytterste for å være mest mulig tålmodig, det er jeg opptatt av. Det, og at jeg alltid skal anerkjenne barnas følelser selv om trassalderen av og til kan være en tålmodighetsprøve av den sjeldne sort. Jeg prøver alltid å tenke: Selv om jeg blir både oppgitt og rådvill av å se at det ene barnet mitt blir hysterisk fordi vi forlater i barnehagen ved å gå ut av det han mener er “feil” dør, eller at han får blå kopp når jeg selvfølgelig burde ha skjønt at det er feil farge – så er reaksjonen deres og følelsene som ligger bak den, høyst reelle for dem. Og det synes jeg er viktig å ta på alvor ved å vise at jeg forstår dem, og at anerkjenner og ser hvor lei seg/sint/oppgitte eller hva enn de blir – av det som skjer.
Men vet dere hva? Det er greit med slike dager som dette innimellom. Oftest tenker jeg at jeg trenger de – siden jeg såpass ofte tenker på flere barn, så får jeg jo på dager som dette virkelig balansert de tankene!
For det er ikke alltid like lett å være mamma til en 2- og 3 åring. Men jammen er ikke alltid like lett å være 2 og 3 år heller ❤️
Og når dem er 4 og 5 år så har øra slutta helt å fungere 😂😂😂 Gled deg 😂😂😂
Hahaha!! 🙂 Det kan bli gøy, ja!