Dette blogginnlegget skrev jeg for nøyaktig 3 år siden, like etter nyttårsaften i 2016. Jeg husker enda hvor sårt og vondt det var da jeg kom i snakk med ei jente på mail, som opplevde at foreldrene hennes snudde ryggen til henne fullstendig da hun ble gravid ung. Det er helt forferdelig, og jeg ble veldig berørt av historien hennes – som for øvrig endte godt, med at hun skapte seg et liv på egenhånd med babyen sin ❤️ Hun har det bra i dag, men å bli sviktet av de nærmeste når man trenger de som aller mest.. Det setter utvilsomt sine spor. Jeg deler dette blogginnlegg med en tematikk jeg anser som svært viktig, siden det fortsatt er minst like aktuelt da som nå!
Jeg har snakket frem og tilbake med ei 14 år gammel jente på mail en stund nå. Hun ville ikke at jeg skulle offentliggjøre navnet hennes, og det forstår jeg. La oss kalle henne Lene.
Lene ble for ikke så lenge siden gravid, og hun er bare 14 år – selv om hun fyller femten før hun får barnet sitt. Hun har bestemt seg for å beholde barnet sitt fordi hun føler at det er mest riktig for henne.
Og familien hennes har vendt henne ryggen.
Familien hennes argumenterer med at “barn ikke skal få barn” og at det er uhørt at hun skal få barn så tidlig. Jeg orker ikke nesten ikke å lese om det en gang, enda mindre å høre om det. Jeg blir fysisk uvel og kvalm av tanken på at dette er hvordan noen behandler sin egen datter, kun fordi hun er med barn.
Hver gang jeg hører “barn skal ikke få barn” så får jeg lyst til å stille vedkommende et knippe spørsmål.
Hva vet vel du om hvordan andre unge jenter takler abort, er en av dem. Hvorfor tror du at hvis noen takler en abort greit, så betyr det automatisk at alle gjør det. Hva vet vel du om hva som er best for andre som har havnet i en vanskelig situasjon? Hvordan vet du, bastant, at abort er beste løsning uansett hva? Jeg sier absolutt ikke at abort aldri er riktig, jeg sier bare at det ikke alltid er det.
Jeg vil legge litt press på deg som forelder, som forteller din 14 år gamle datter som har det vanskeligere enn noensinne, som trenger deg som forelder og støttespiller mer enn noen gang, “at barn ikke skal få barn” når hun sier at hun har bestemt seg. Hun har er blitt gravid, og hun har tatt en avgjørelse. Om hun har brukt prevensjon eller ikke er så relevant lenger når hun har bestemt seg, og jeg tror ikke det hjelper å kjefte henne huden full om hun ikke skulle ha brukt det.
Det er ikke et alternativ at du drar henne i armene opp på legekontoret og bestiller time til abort. Det kommer ikke til å fungere, og det kommer heller ikke til å skje.
Klart, du kan jo presse henne. True henne, og drive med utpressing. Men hvilket forbilde er du egentlig for datteren din om du gjør det? Hvilke signaler sender du? Du lærer henne at det er greit å presse andre mennesker til ting de ikke har lyst til, fordi du personlig ikke er enig i valget de planlegger å ta. Det lærer du datteren din at er helt greit.
Kan vi ikke bare legge gjøre ting klinkende klart her: og det er at det på ingen måte er ditt valg å ta. Spesielt ikke når datteren din kommer til deg og forteller deg at hun har bestemt seg. Babyen kommer, og da gjør den det. For sent å snakke om prevensjon. For sent å nekte henne å sove hos kjæresten. Da er det på tide å være den forelderen du hadde ønsket deg om du var i hennes sko. Den forelderen som eier et snev av empati og respekt. Du kan skjerpe deg, svelge dine fordommer, og gi datteren din den støtten hun fortjener.
Og selvfølgelig kan hun klare det. Hun fortjener den sjansen som alle andre mødre får.
For det er ikke det at jeg ikke aksepterer at noen mener at barn aldri skal få barn, det er bare det at jeg er et levende bevis på at det kan gå helt fint.
Så hvis du som forelder kjenner deg igjen i dette, tenk over en ting.
For hvis du forteller en fugl at den ikke kan fly, uansett hva den tror selv, at den aldri kommer til å klare det, så kan den gå hele livet uten å i det hele tatt prøve.
Sånn skal det ikke være.
Jeg er enig med de som sier at “barn skal ikke få barn” fordi jeg mener at barn ikke bør ha sex.
Men ungdom, sikkert også de jeg er mamma til, har sex uten å spørre mamma om lov.
Mine unge er voksne nå. De er i 20 åra alle tre. Jeg er glad ingen av dem ble foreldre i svært ung alder. Men hadde de blitt det, hadde ikke det vært “Verdens undergang” og jeg hadde selvsagt stilt opp for dem og sagt at dette skal vi klare sammen.
Jeg er i mot abort i de aller fleste tilfelle. Og det å tvinge noen til å ta abort mot sin vilje vil jeg fraråde på det sterkeste. Jeg tror det virkelig kan gi unge jenter alvorlige traumer for livet. Hvis jeg hadde fått kjennskap til at noen ville presse sin datter til abort, ville jeg vurdere å anmelde foreldrene for omsorgssvikt. Men først ville jeg tatt en alvorsprat med foreldrene.
Hei hei!
Jeg skrev “barn” fordi man per definisjon er å anse som barn frem til man er 18 år gammel 🙂
Helt enig med deg angående at det å tvinge noen til abort mot sin vilje er å fraråde. Kan ikke fatte at noen foreldre rettferdiggjør for seg selv at det liksom skal være greit å gjøre mot sitt eget barn
Nei her er jeg ikke enig med deg. En 14 åring har ingen forutsetninger for å kunne ta et autonomt og selvstendig valg om å bli mor. Jeg har ei venninne som ble “tvunget” til abort når hun var 16 av mora si. Hun kunne ikke vært mer takknemlig den dag i dag. Hun fikk være ungdom, utdanne seg og møte den mannen hun ville leve sammen med og fikk så to flotte gutter. De ALLER aller fleste kommer seg igjennom en abort uten større psykiske traumer. Og når du er så ung som 14 år så er det helt riktig at foreldrene dine tar ansvar. Jeg unner ingen å bli mamma så ung, overhode.
Å tvinge noen til å ta abort når du fortsatt er under seksuell lavalder er ikke omsorgssvikt, det er omsorg. Det finnes mange levende bevis innen bloggverden på at det å få barn er noe som burde være grundig planlagt og ønsket av begge parter.
Her er vi altså sterkt uenige, ja. Kan ikke fatte at noen synes det liksom skal være greit å tvinge barnet sitt til abort – uansett, dette er vel ikke mulig i praksis. Hva skal man gjøre, da? Å presse noen ved å snakke er en ting, men det er jo ikke akkurat mulig å tvinge abort-piller ned i halsen på datteren sin – dersom hun ikke ønsker å gjennomføre en abort.
Personlig synes jeg det er helt vanvittig (!) naivt å tenke at bare fordi du kjenner en kvinne som er glad for at hun ble tvunget til abort da hun ble gravid ung, så betyr det at alle ville ha følt det på samme måte. Jeg tror ikke man skal spøke med å gjennomføre abort mot sin vilje. Mange sliter etter abort (https://www.dagen.no/Nyheter/De_fleste_sliter_psykisk_etter_abort-78840) og når man sitter inne med den informasjonen og likevel velger å tvinge en ung jente til å gjennomføre dette… Det kan jeg ikke med min beste vilje forstå. Det trenger heller ikke være snakk om “psykiske traumer” og man kan faktisk ikke snakke for andre enn seg selv. Det er sikkert noen av de som ville takket moren sin i etterkant, men det er nok også ganske mange som tvert i mot ville opplevd det på en helt annen måte. Derfor tenker jeg at dette er noe man må få lov til å avgjøre selv – gjerne med råd fra familien, men ikke tvang. Hvordan ville du følt deg om datteren din endte opp med å slite fordi du tvang henne til en abort?
Jeg forundres over de som tilsynelatende tar så lett på det å gjennomføre en abort – men det er jo ganske kjent at det er en ting å snakke om noe man mener, og en annen ting å måtte ta stilling til det når det faktisk skjer.
Du skriver at “Det finnes mange levende bevis innen bloggverden på at det å få barn er noe som burde være grundig planlagt og ønsket av begge parter.” men bloggverden er da vitterlig ikke nødvendigvis representativ for resten av samfunnet, mener jeg da.
Jeg ble gravid som 14.
Idag er jeg autorisert helsefagarbeider, bor i mitt helt eget hus, har 4 hunder og to barn.
Økonomien min er på topp, forlovet er jeg for den saks skyld MED barnefar, bryllup planlegges, søknad om å bli fosterfamilie er sendt og livet smiler.
Nå er jeg 23.
Å bli gravid som 14 åring er tøft, men herregud, festing har aldri vært min ting.
Men det hjalp meg med motivasjonen for å vise ALLE at jeg kunne. Jeg sto på, fikk datteren min inn i barnehage og sto på både på skolebenken og i morsrollen.
Foreldrene mine støttet meg, og det er jeg evig takknemlig for.
Man skal ALDRI tvinge barnet sitt til noe det ikke vil, det er rett og slett GROV omssorgssvikt.
Og nei, det er ikke omssorgsvikt at barnet ditt blir gravid «ung». Pappa er kristen og mente at man ikke skulle ha sex før ekteskap, men her kom jeg !
Noen damer i 30 årene har ikke kapasitet til å ta vare på barna sine, alder har ingenting å si.
Bra du er glad for at du ble mor, men om du hadde ventet så ville du kanskje blitt mor til barn med en far som du var sammen med resten av livet 🙂 Jeg tror ting vlir veldig forhastet når en er så ung. Men abort er jeg mot, og det er ikke løsningen å tvinge noen. Problemet er at barnet ikke alltid vet sitt eget beste.
Folk i alle aldre går fra hverandre, så den kommentaren holder ikke vann.
_Det_ sagt så er jeg ikke for at barn skal få barn.
Tror du misforsto. Ingen av Jessicas barn var planlagt. Det var altså ikke et aktivt ønske om å få barn som lå til grunn. Det var ikke noe de hadde tenkt igjennom og forberedt seg på. Jeg vil da påstå at forutsetningene for at forholdet skal holde er ekstremt lav, med alderen også tatt i betraktning. Ja, folk går også fre hverandre i voksen alder, men hvis man skal dra frem en statistikk her så er det vel ikke noen tvil om hva den vil vise.
Takk for at du backer meg Mia! Hater når det jeg sier blir tatt så bokstavelig.
Du er heller ikke noe “levende bevis” på at det går “helt fint”. Og det skremmer meg. Med alle de mammabloggene som er tilgjengelig i dag så er det ikke rart det dannes et glansbilde av at det å bli ung mor ikke er noe problem. Morsrollen handler om mye mer enn å holde barna mette, rene og tørre og kjøpe søte outfits til dem. Man er to om å få barn, og det burde i det minste ligge et ønske i bunnen om å etablere seg for fremtiden og at det er “oss”. At det blir slutt etter hvert pga ring og tang er nå så, men hvis ungene ikke er planlagt så er oddsene for at forholdet skal ryke mye større. Man tok aldri den praten “skal vi få barn”, det bare ble sånn. Ikke bare en gang, men to og noen ganger tre og. Det ER noe trist ved det å bli samlivsbrudd-barn allerede før man er 2 år. Hvis man ser til bloggverdenen så er det jo det ene tragiske eksempelet etter det andre. Rannveig Heitmann venter nå sitt 4 barn men dusten som gav faen sist. Villa Paprika venter sitt 4 barn med mann nummer 3. Anna Rasmussen har tre barn med tre forskjellige, og man trenger jo ikke lese lenge før man virkelig skjønner at barn ikke bør få barn.
I tillegg er det flere andre ung-mødreblogger der ute, og de har alle til felles at forholdet ikke holdt.
Jeg skal la være å kommentere det andre du skriver, men når du skriver at “Du er heller ikke noe “levende bevis” på at det går “helt fint”. Og det skremmer meg. Med alle de mammabloggene som er tilgjengelig i dag så er det ikke rart det dannes et glansbilde av at det å bli ung mor ikke er noe problem. Morsrollen handler om mye mer enn å holde barna mette, rene og tørre og kjøpe søte outfits til dem.”
Her må jeg rett og slett bare få lov til å spørre deg: Hvordan er jeg ikke et levende bevis på det at kan gå helt fint? Jeg vet ikke om du leste feil, for jeg skriver ikke bastant at det går helt fint – punktum. Nei, jeg skriver at jeg er et bevis på at det kan gå helt fint. For det kan det jo. Men igjen: At alle mennesker har ulike livssituasjoner og gjerne også ulik bakgrunn, gjør det åpenbart veldig vanskelig å gi råd som skal gjelde absolutt alle.
Jeg holder på å ta utdannelsen min med to små barn og klarer det helt fint, har alltid hatt god økonomi, et stabilt og aktivt liv. Barna har utviklet seg akkurat slik de skal, akkurat som barn født av eldre mødre. Jeg kan med handa på hjertet si at aldri, aldri har barna noen gang måtte være skadelidende på noen som helst måte, fordi jeg fikk dem tidlig. Så hvordan mener du at jeg ikke er et levende bevis på at det kan gå helt fint å få barn tidlig?
Du mister meg fullstendig når du snakker om at jeg rosenmaler tilværelsen som ung mamma, når jeg har vært så åpen helt fra mitt første blogginnlegg ble skrevet, om at det har vært tøft. Den kritikken blir for meg bare usaklig, når jeg vet hvilket stort fokus jeg har hatt på å være ærlig om hvordan jeg har opplevd det å bli mamma tidlig. På godt, men også på vondt. Det har jo vært tøft, uten tvil! Men jeg elsker barna mine, og ville ikke byttet ut livet med dem for alt i verden. Det betyr ikke at jeg glorifiserer det å være ung mamma, da må man heller se på hvilket fokus og hva jeg har skrevet om å ha opplevd mammarollen siden starten. Og tar du en titt i arkivet, vil du nok ganske raskt se at det ikke er tilfelle at det er har vært en dans på roser. Like fullt – jeg ville ikke byttet det ut mot alt i verden 🙂
Og selvsagt tror jeg ikke at alle nødvendigvis ville opplevd det å bli mor tidlig på samme måte som meg, og nettopp derfor mener jeg at det burde være opp til hver enkelt unge jente. Jeg er ingen abortmotstander, men jeg har respekt for valget om abort og hva slags påkjenning det potensielt kan være.
Bare en som ble mamma altfor tidlig selv kan skrive et slikt innlegg. Fra et voksent perspektiv så er dette helt annerledes. Det vil du selv forstå du også Jessica. Barn SKAL ikke ha barn. Det er ingen fordeler med å få barn i tenårene. At det GÅR FINT er en sannhet med modifikasjoner. Et barn bør være planlagt og starte livet med de beste forutsetninger. En 14åring vet ingenting om hva hun forsaker ved å bære frem et barn så tidlig. Man er ikke gammel nok til å ha foreldreansvar en gang. Er vel ikke alle foreldre som ønsker å bli “foreldre” på nytt når de egentlig er ferdig med barn. GOD seksualundervisning og forebyggende arbeid burde bli lagt mye mer vekt på i skolen. Bloggkulturen er dessverre blitt en motvekt til sunn fornuft, Mange unge tror at det bare er å starte en blogg og tjene penger…Selv så levde du av å eksponere barn og forholdet ditt, private opplysninger som ingen har behov av. Det er trist. Fatter ikke hva som driver folk til å skrive offentlig dagbok.
Foreldrene har lov til å være uenig i valget hennes. De har rett til å si hva de mener og fortelle hvilke konsekvensene det kan ha for fremtiden. Jeg vil tro de vil hennes beste. De er voksne og vet hvilket ansvar og hva det krever ved å få et barn. Det er ingen ideel situasjon å få barn i så ung alder. Når en blir mor så tidlig, er en avhengig av sine foreldre. Jeg synes det er riktig av foreldrene å ta opp temaet om abort.
Jeg ble mamma som 24,så det er ikke samme problemstillingen jeg møtte som her. Men jeg ble derimot forsøkt presset til abort. Det var hardt! Hardt fordi jeg ikke fikk til å glede meg over graviditeten like mye som jeg skulle når andre mente så hardt at det livet jeg bar ikke passet deres liv eller mitt liv. Barnet mitt er 3 nå, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten <3
Sånne innlegg som dette er så viktig! Jeg tror ikke jeg hadde taklet en abort rent psykisk. Ikke som tenåring, og ikke som voksen.
Er enooorm forskjell på en 24åring og en 14åring. Kan ikke sammenlignes overhode.
Jeg tenker at når en 14-åring er blitt gravid så har foreldrene så absolutt rett til å uttale seg. De er ansvarlig for sitt barn og blir og ansvarlig for barnebarnet. Eller mener du at 14-åringen skal flytte for seg selv og ta seg av barnet alene? For å bo sammen med barnefar er faktisk ikke lov, hun er under den seksuelle lavalder og barnefar kan faktisk risikere straff, med mindre han er jevnaldrene. Hvordan tenker du disse evt skal forsørge barnet uten utdanning og ikke engang ferdig med ungdomsskolen? Synes du det er rett at besteforeldrene skal måtte ta ansvar for en baby? Du skriver at der er for sent å nekte 14-åringen å overnatte hos kjæresten. Min 14-åring hadde i utgangspunktet ikke fått lov å overnatte hos kjæresten eller motsatt. Det er uansvarlige foreldre som lar unge kjærester sove hos hverandre, det er å gi aksept for at det er greit å ligge sammen, uansett hva man sier. Det har gått bra med deg? Beklager å si det, men eldstemann er enda ikke fylt fire år, du har fortsatt ingen andre papirer enn ungdomsskolen, og dette innlegget viser at du fortsatt er veldig ung. Jeg hadde nok ikke tvunget min 14-åring til abort, jeg hadde selvsagt støttet det valget hun tok, gjort klart for henne at ansvaret for barnet var hennes, ikke vårt, men hun skulle bo hos oss og barnefaren hadde fått bodd hjemme hos seg, ingen overnatting i mitt hus.
Hvem skal liksom betale for alt dette? Det å få barn er ikke gratis. Det blir jo foreldrene hennes som må betale for alt. Hun kan jo ikke akkurat jobbe. Man kan ikke forvente at de vil betale for enda et barn. Du var heldig som hadde blogg, hvor skulle du fått penger til å forsørge et barn i en alder av 15/16 år hvis du ikke hadde bloggen?
Jo foreldrene dine.
Derfor skal ikke barn ha barn. Synes ikke noen bør få barn før de kan forsørge det selv!