Nå om dagen går jeg spent i postkassen hver formiddag, for å se om det er dukket opp et brev fra sykehuset som kan fortelle meg datoen vi skal få møte sønnen vår. Det er nok fortsatt noen uker igjen til brevet om datoen for keisersnittet dukker opp, men jeg husker at brevet kom tidligere enn jeg trodde sist svangerskap når jeg gikk gravid med størstemann – Så vi venter i spenning allerede nå, vi!
Jeg fikk spørsmål for litt siden om jeg kom til å dele datoen her på bloggen, og det kommer jeg ikke til å gjøre. Det gjorde jeg heller ikke sist. Noe må vi ha for oss selv 🙂 Dessuten tror jeg det gjør det hele litt ekstra spennende for dere også, dere vet jo at han med sikkerhet kommer hvert fall en uke før termin ♥ Så, med det sagt – Uendelig mange muligheter er det jo ikke. Haha!
Vi har kost oss her hjemme i kveld. Samvittigheten min sier meg at jeg skulle vært ute på en lang trilletur med Leo – Men kroppen og formen var ikke helt enig i det, så vi ble bare hjemme istedet. Jeg har laget min matfavoritt for tiden her hjemme, og Fredrik har satt opp vår nye seng til soverommet vårt, Leo har danset, lekt, og herjet, og ellers har jeg brukt litt tid på å stryke babytøy. Stryke, ja. Vet ikke helt hva som går av meg om dagen, for jeg gidder vanligvis ikke stryke mine egne skjorter en gang!
Nå blir det en rolig stund før det er natta for min del. Litt sliten etter en lang dag og natt, men veldig lykkelig!
Graviditeten har vært et faktum i 7 måneder, i 217 dager, og jeg har 3 uker igjen til jeg er høygravid ♥ Som hver lørdag helt siden graviditeten var et faktum, har jeg gått inn i ny uke – I dag har jeg gått gravid i 31 fulle uker, og er med det inne i min svangerskapsuke 32!
Den lille er om 60 dager ferdig med sin 9 måneder lange reise. Han har vært et mikroskopisk lite frø, og har da vokst seg til et fullbårent barn inne i magen. Underveis har han vært på størrelse med en lillefinger, før han med tiden og med kroppen min til hjelp har vokst seg større og større for hver uke som har gått. Nå er han (i følge gravid-appen jeg har på telefonen min) 37 centimeter lang, og på størrelse med en ananas!
Mange vil kanskje motsi meg når jeg sier at en hver graviditet er et mirakel for “Det er jo så vanlig å gå gravid!” – Men når man tenker over hvordan det faktisk foregår, og at vi alle sammen en dag for lenge siden har vært på størrelse med en lillefinger – Så synes jeg faktisk det er et lite mirakel. Bare det at det i det hele tatt er mulig!
Lille har nå begynt å sparke meg masse i ribbeina mine! Jeg hadde helt glemt hvor vondt det faktisk kan være. Sist når jeg var høygravid med Leo var magen min 110 centimeter når jeg målte rundt – Og i dag er jeg 85 centimeter rundt magen, så stor blir nok jeg denne gangen også! Både gruer og gleder meg til de siste ukene med gigamagen, det er koselig men fryktelig tungt!
Jeg holder meg også fortsatt i aktivitet, mye takket være ettåringen vår! I morgen er det siste gravidfotografering dette svangerskapet, og jeg gleder meg så mye til å forevige minner fra dette svangerskapet! ♥
Jeg hadde time til ultralydundersøkelse i dag klokken ett, og Fredrik hadde dessverre ingen mulighet til å bli med på grunn av jobben. I siste liten fant vi ut at tanta mi kunne kjøre oss til sykehuset, og i tillegg passe Leo mens jeg var inne på undersøkelsen på sykehuset i Tønsberg. Og det var virkelig flott å slippe togturen jeg egentlig måtte ha fra Larvik til Tønsberg med lillemann, som ikke akkurat vil sitte et eneste sekund i ro. For ikke å snakke om å ha med en ettåring på ultralyd. Haha!
I ettertid ser jeg at jeg virkelig skulle ønske at Fredrik kunne blitt med. Så neste gang blir han garantert med, det må han.
For vi er allerede kalt inn til ny ultralydundersøkelse igjen om fem uker, jeg er da ganske nøyaktig 36 uker på vei. Dette fordi vi må følge med noe på gutten vår. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på det fordi jeg tror det er lurt å holde slik informasjon om ham for oss selv. Men jordmor betrygget meg med at hun ikke var bekymret og heller ikke ville at jeg skulle være det, men at de er pliktet til å følge opp fordi grensene er satt slik.
Lillegutten vår ligger akkurat på gjennomsnittet – Og ser med det ut til å bli mindre ved fødselen enn det Leo var når han ble født. Han lå veldig dumt til inne i magen i dag, så jeg fikk knapt sett noe til ham, noe som var ufattelig synd.. Hadde sett så frem til å se hvordan han så ut, hvilke trekk han hadde, og så videre – Men det ville han altså ikke vise oss, så vi har ikke annet valg enn å leve i spenning i noen uker til ♥
Helt nøyaktig på samme tid i svangerskapet sist med Leo som det jeg er nå med den nye babyen, vasket jeg den første vasken med babyklær. Dermed fant jeg selvfølgelig ut at jeg måtte gjøre det nå også, så de siste to dagene har jeg vasket mengder med babyklær, ull, tepper, og sengesett. Og jeg får helt flash back til slutten av svangerskapet med Leo! Da hadde vi akkurat flyttet til en større leilighet på 73 kvadratmeter, og bloggen min var bare en liten hobby som jeg oppdaterte litt når jeg hadde tid. Det var januar.
Ting har blitt så annerledes siden den gang. Men spenningen jeg kjenner på, den er helt lik!
Det blir mye babysnakk på bloggen om dagen. Jeg er fullstendig klar over det, men jeg klarer bare ikke å la være. Dere må uansett gjerne komme med tips til blogginnlegg om det er noe dere savner å høre eller lese om. Jeg tar gjerne i mot, for å si det sånn ♥
Og akkurat når jeg hadde brettet sammen alt i de minste størrelsene, skulle jeg hente meg et glass vann. Jeg kommer tilbake, og gjett hvem som hadde gått berserk på babyklærne? Ja – Leo. Mye morsommere å dra alle klærne utover gulvet og tygge på dem, enn at de bare ligger på bordet brettet sammen, vet dere! Haha 🙂
I morgen venter ultralyd på sykehuset, og det skal bli utrolig herlig å se han for siste gang inne i magen. På denne ultralyden med Leo sist gang, fikk vi noen fantastiske bilder av ansiktet hans.Håper vi kan få det denne gangen også!
Etter å ha vært gjennom sykehusoppholdet etter fødselen en gang, lærte jeg mye om hva jeg fikk bruk for og ikke. Her ser dere listen for fødebagen min denne gangen!
Til mamma:
Ammeinnlegg i ull
1 pakke ammeinnlegg engangs
2 topper eller ammetopper
2 gensere
Sokker
Rent undertøy som ikke strammer over arret etter keisersnittet
3 rene ammebher
Ammesalve
Energibarer med nøtter og tørket frukt (Evt annen snacks)
Tøfler til kalde sykehusgulv
Store bind. Jeg kjøpte de største nattbindene bare for å ha med noe selv, men sist gang brukte jeg så og si kun de bindene som de har på sykehuset og fikk også med meg mange hjem. Anbefaler det!
Parfymefri deodorant
Parfymefri shampo og balsam (Greit å ha sin egen, på sykehuset jeg var på sist hadde de kun alt-i-ett såpe til hår og kropp, og jeg ville også gjerne ha parfymefritt slik at babyen kjente lukten av meg)
Kort og kontanter (Til kiosken på sykehuset – Greit å ha begge deler i tilfelle de kun har automater)
Ny tannbørste og tannkrem
Hårbørste og strikker
Morgenkåpe i bomull (Fleece blir så klamt!), løs og behagelig nattkjole eller pysj.
Antrekk til hjemreise
Behagelige bukser som ikke strammer over keisersnitt-arret
Så nå gjenstår det bare å få kjøpt inn det som mangler, og få det ferdigpakket innen jeg er kommet til svangerskapsuke 35. Greit å ha akkurat fødebagen klar litt på forhånd, i hvert fall! Man vet jo aldri.
Vi har jo allerede alt vi trenger til fødebagen til både Fredrik og baby i hus. Jeg prøvde å skrive listen litt slik at den kunne være til hjelp for andre gravide der ute som kanskje ikke har en anelse om hva de trenger – Men samtidig kan det jo være store forskjeller fra hva man føler er nødvendig, og hva man føler behov for i sykehusbagen. For dette er jo først og fremst en liste med det jeg føler er nødvendig – Men det er jo bare helt supert om noen av dere finner noe som helst hjelp i denne listen!
Vi ble på sykehuset fra Leo kom til verden på mandagen, til fredag formiddag samme uke, og da merket jeg at vi hadde pakket litt lite klær til meg, og ikke minst at jeg hadde pakket feil klær. Ingen av buksene jeg hadde med var særlig behagelige, og jeg savnet å ha noe eget tøy kontra bare sykehusskjorta. Jeg endte opp med å dra fra sykehuset i ukomfortable klær som jeg følte meg helt dass i, og det er virkelig ikke noe særlig. Derfor ønsker jeg å ha med egen behagelig pysj denne gangen, og litt eget tøy som er komfortabelt og godt. Vi er jo forberedte på at vi må bli noen dager slik som sist, og det avhenger jo også mengden klær av. Hvis man bare tror man blir på sykehuset i to dager finner jeg det meget usannsynlig at pappaen skulle trenge like mye klær som jeg har skrevet opp på listen til Fredrik – For eksempel! 🙂
Denne gangen ville jeg også ha med eget babytøy. Det hadde vi lite av sist, og jeg hadde med en del i størrelse 50 – En størrelse som Leo ikke en gang passet i, men som han var for stor til å bruke! Dermed endte han opp med å låne babyklær av sykehuset, og det er jo egentlig helt uproblematisk – Men jeg savnet at han brukte noe av tøyet som vi hadde kjøpt til ham – Så derfor velger jeg å pakke litt av det denne gangen!
Nå er kvelden endelig kommet, og jeg har slitt med forferdelig bekkenløsning i hele dag. Føler meg rett og slett helt kjørt etter en lang dag på grunn av vondtene, så gleder meg til å legge meg tidlig! Om du synes det mangler noe på listen min til fødebagen er det bare å legge igjen en kommentar, jeg er så surrete om dagen at det er helt topp med litt hjelp om du ser at jeg har glemt noe vesentlig, eller om du bare ønsker å tipse andre som leser blogginnlegget om noe som er lurt å ha med ♥
Først av alt, jeg husker noen har reagert på dette tidligere, så jeg ville bare avklare det: Ja, jeg ser fortsatt på det som fødsel selv om jeg ikke skal gjennom en naturlig fødsel. Babyen kommer til verden med keisersnitt, men han blir like fullt født – Altså er det en fødsel. Men det er jo mine tanker, da!
Okei, jeg skal være helt ærlig med dere: Et svangerskap tar på kroppen, og jeg har jo hatt to tette svangerskap. Jeg er ikke utålmodig, men jeg gleder meg til vårt første møte.
Jeg tenker mye på keisersnittet om dagen, og hva jeg skal gjennom. Jeg gruer meg, selv om jeg selvfølgelig gleder meg mest. Forrige gangen visste jeg jo overhode ikke hva jeg gikk til, denne gangen vet jeg. Det er en stor operasjon med større risiko enn ved vanlig fødsel, og arret jeg allerede har skal bli åpnet igjen, for å så bli sydd igjen. Et arr jeg skal ha resten av livet mitt, i likhet med mine to små – Som alltid kommer til å være med meg, på en eller annen måte ♥
Jeg var oppe og gikk dagen etter fødselen sist. Det gikk fint, men det var helt klart smertefullt. Jeg håper jeg får det likt denne gangen, og at jeg ikke er sengeliggende i mange dager med sterke smerter – Det ville jo vært det absolutt verste som kunne ha skjedd. Jeg følte meg til tider ganske hjelpeløs sist, selv om jeg fint klarte å gå dagen etter, og det siste jeg vil er å måtte være totalt avhengig av Fredrik for å kunne ha hånd om gutten min – Selv om det ikke er noe man kan velge selv. Jeg får bare håpe på det beste, mer får jeg jo egentlig ikke gjort. Noen er sengeliggende i dager med smerter etter keisersnitt (Og fødsel for øvrig), andre kan gå samme dagen, og er mindre avhengig av smertestillende for å kunne fungere tilnærmet normalt. Det kan være så utrolig forskjellig fra person til person!
Jeg føler en stor trygghet i at Fredrik kommer til å være der med meg når babyen kommer til verden. Han gleder seg så mye, og det gjør meg så innmari glad. Han skal sitte og holde meg hardt i hånden, akkurat slik han gjorde sist gang. Det er et vanvittig følelsesladet øyeblikk, og jeg kommer nok til å gråte som en foss denne gangen også!
Etter at babyen er tatt ut og man har blitt sydd sammen, blir man etter et keisersnitt trillet på oppvåkningen hvor man må ligge til bedøvelsen i underkroppen har gått ut. Det var fysisk vondt sist gang at min lille baby måtte tas med så raskt ut av operasjonssalen, og at jeg ble liggende igjen alene der mens jeg ble sydd sammen – Før jeg igjen ble trillet videre alene til oppvåkningen hvor jeg bare lå og ventet i 2 timer på at Fredrik og Leo skulle få komme inn til meg. Det er nok det jeg gruer meg mest til – De første timene etter fødselen hvor jeg er alene og ikke får ha babyen hos meg. Men jeg vet veldig godt at lille Noah kommer til å være helt trygg hos pappaen sin mens jeg kommer meg til hektene igjen, og det gjør det hele litt lettere. Selv om det er vondt, og det er jeg forberedt på at det kommer til å være denne gangen også.
Mange av dere har lurt på hva som skjer hvis fødselen skulle starte før dagen for det planlagte keisersnittet. Hvis fødselen starter før det planlagte keisersnittet har funnet sted, så må jeg inn til sykehuset så fort som mulig – Og så gjør de bare keisersnittet med en gang. Så det kan jo faktisk skje noe før datoen, og det er litt spennende å tenke på. Selv om det er noen uker til enda! Jeg vil jo at han skal komme når han er klar, og selv om tanken på at det kan skje noe når som helst om bare noen uker er ganske spennende, så håper jeg inderlig at han holder seg inne til dagen for det planlagte keisersnittet kommer. Jeg hadde nok fått helt panikk om jeg skulle få rier eller om vannet skulle gått, og jeg er veldig redd for at det vil gjøre meg helt vanvittig stresset.
På en måte er det godt at det fortsatt er hvert fall 9 uker igjen til vi skal treffe ham. Jeg skal bruke tiden godt til å lade opp, for jeg vet hvor mye jeg kommer til å trenge det!
Jeg er 30 uker på vei og har 74% av svangerskapet fullført. Babyen vår er ca 37 centimeter lang og veier nå omkring 1500 gram!
Kan dere tro at det allerede er gått fem uker siden sist svangerskaps-oppdatering jeg hadde her på bloggen? Og det er faktisk hele 15 uker siden jeg delte den første svangerskaps-oppdateringen til dere her inne. Les den HER, og se hvor mye som har skjedd!
♥ Termin: 18 oktober 2016. Men nå får jeg veldig snart datoen på keisersnittet i posten, og det blir vanligvis satt 7-10 dager før termin.
♥ På vei: 30+0 uker. Jeg har med det gått gravid i 30 fulle uker, og er inne i svangerskapsuke 31!
♥ Igjen til termin: 10 uker.
♥ Kjønn: En velskapt gutt!
♥ Navn: Noah J. Enerberg
♥ Aktivitet innenfra: Mye romsteringer, og han er veldig flink til å gi fra seg spark og bevegelser med jevne mellomrom slik at jeg ikke rekker å bli så bekymret. Men han er en rolig liten gutt, mye roligere enn hva Leo var når han lå i magen min!
♥ Babyenes søvnmønster: Sover mye på dagtid og morgenen, våken på natten og kvelden.
♥ Leie: Hodeleie
♥ Vann i kroppen/hevelser: Enda ingenting. Har faktisk ikke hatt noe hele sommeren heller. Hurra!
♥ Søvn: Jeg sover vel egentlig stort sett OK. Ofte dårlig, men ikke så dårlig at jeg ikke kan leve med det.
♥ Humør: Litt småstresset, veldig bekymret, og veldig lykkelig!
♥ Utstyr: Alt utstyret er bestilt eller allerede i hus. Jeg postet en utstyrsliste her på bloggen på en stund tilbake, og den kan dere lese HER!
♥ Utstyr som mangler: Ingenting vi mangler å kjøpe.
♥ Vektøkning: ca 15 kg. Vektoppgangen min hadde plutselig stoppet opp nå? Veldig merkelig.
♥ Neste kontroll: Jeg har svangerskapskontroll 19 august hos jordmor. Og ultralyd på sykehuset torsdag 11 august!
♥ Melk i brystene: Litt.
♥ Plager: Hvor skal jeg begynne…. Haha, neida! Har funnet ut at jeg blir veldig lett kvalm om jeg sover mindre enn 4 timer. Ellers sliter jeg med bekkenet om dagen, men det er i varierende grad fra dag til dag. Noen dager kan jeg knapt gå uten at det kjennes ut som at det låser seg fullstendig og jeg bare vil sette meg ned å gråte, andre dager kjenner jeg det litt men klarer fint å bevege meg og å gå turer.
♥ Strekkmerker: Har ikke fått noen nye, men de jeg fikk bak på leggene sist svangerskap har blitt mer synlige igjen. Bak på leggene… Jeg skjønner ikke at det går an, og trodde faktisk ikke at det var mulig. Har ledd godt av det, for å si det sånn! Men de gjør meg ingen verdens ting, det er det som må til for at vi får skatten vår!
♥ Kynnere: JA. Og nå kan de bli ganske vonde, også.
♥ Barnerom: Babyen skal samsove med oss lenge, og når han ikke gjør det kommer han til å sove i vuggen eller sengen sin. Vi må se hvordan vi gjør det med at guttene skal dele soverom når den tid kommer, og om de eventuelt skal bytte soverom med oss slik at de får mer plass.
♥ Om fødselen: Sliter fortsatt en del med mareritt om fødselen, selv om jeg har fått innvilget keisersnitt for mange uker siden. Vondt og slitsomt!
♥ Sulten: Ikke noe mer enn vanlig. Koser meg med tre måltider om dagen: Frokost, middag, og kveldsmat. Spiser gjerne nøtter og frukt utenom måltidene. Eventuelt tunfisk og skyr.
♥ Dilla på: Herregud… Det er flaut å si det, men jeg har hatt dilla på Melange de siste månedene og jeg spiser det rett fra pakka. Med spiseskje.
♥ Høygravid: 4 uker og 4 dager til jeg er høygravid.
♥ Utålmodig: Jeg kjenner meg ikke utålmodig enda, men er veldig spent på hvordan han ser ut, hvordan den første tiden blir, og gleder meg veldig over dagene som går nå i svangerskapet.
♥ Hode festet: Ja, og det merkes..!
♥ Sykehusbaggen: Har jeg faktisk begynt å kjøpe inn til! Men jeg stresser ikke, selv om jeg gjerne vil ha den ferdigpakket innen noen få uker frem i tid nå. Gleder meg så til å dele tips med dere og å vise dere hva jeg skal ha i fødebagen, jeg lærte mye om hva jeg trengte og ikke hadde behov for etter sist sykehusopphold med Leo!
♥ Tungt: Altså.. Ikke direkte tungt, men det merkes at babyen og magen vokser mye nå. Det er vanskeligere å snu seg i sengen om kvelden, og jeg takker veldig gjerne ja når Fredrik tilbyr seg å hjelpe meg opp av sofaen!
Snart to måneder igjen, dere – Nyt lørdagen deres i dag!
Om du noen gang spør familien min, kommer de til å fortelle deg at jeg er fryktelig distré og tidenes surrehue . Og det er jeg jo egentlig også, men nå som jeg er gravid er det ca ti tusen ganger verre enn det vanligvis er. “Gravid-hjerne”? Er det noe som heter det? Håper det.
I stad ble jeg så frustrert fordi jeg ikke kunne finne mobilen min. Og det er vanligvis helt greit, Fredrik reagerer faktisk ikke når jeg sier det lenger – Siden det skjer såpass ofte. Men denne gangen var det ikke sånn at jeg plutselig oppdaget at jeg snakket i den (!) eller at jeg holdt den i den andre hånden min, eller at den lå i bukselomma mi. Neida, jeg lette i over en halv time etter mobilen min, før jeg rett og slett gir opp. All letingen har gjort meg så sliten at jeg omsider finner ut at jeg skal ta meg en velfortjent saftis fra fryseren.
Jeg er rett og slett helt fjern om dagen. Finner ut at jeg skal kjøpe sokker til Leo når jeg er i byen og kommer hjem med sokker i 4 størrelser for små. Haster ut døren fordi jeg har glemt å kjøpe en bestemt ting på butikken, men så ender jeg opp med å komme hjem med 10 andre ting, og glemmer lett den ene tingen jeg egentlig dro ut for å kjøpe. (!?)
Stakkars Leo som fikk middagsglass i dag. Jeg oppdaget nemlig omsider at middagsglasset jeg hadde kjøpt var beregnet for babyer på 4 måneder…
Og den nye dusjsåpen til Fredrik jeg endelig hadde fått kjøpt? Vel. Den lukter rosa peoner. Og den var visst ikke laget for menn en gang. Noe jeg selvsagt ikke hadde lagt merke til når jeg kjøpte den.
Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Foreløpig ler jeg! Håper for Guds skyld det gir seg når lillemann kommer, ellers er jeg nok fortapt…
Her i hus har vi hatt en herlig start på helgen! Jeg kjenner meg litt sliten, men gleder meg veldig over noen dager samlet her hjemme. Helgen blir ukens avbrekk for vår del, hvor vi får ladet opp og brukt masse tid på hverandre og Leo.
Den siste tiden har det dukket opp spørsmål om hvorvidt vi tenker å poste bilder av lillebror her på bloggen når han kommer til verden. De som har fulgt meg helt siden starten vet jo at vi nemlig ikke gjorde det med Leo før han var over 1 måned gammel, og vi hadde egentlig ikke planer om å gjøre det i det hele tatt.
Mange tror at alle barn som blir postet bilder av i sosiale medier ikke har noe som helst privatliv. For meg blir den tankegangen veldig sort hvitt. Det er en vesentlig stor forskjell på det å poste anstendige bilder av barna sine i hverdagslige og hyggelige omgivelser – Og det å brette ut om for eksempel sykdom, personlige saker, og videre intim informasjon om barnet. Sistnevnte kommer dere aldri til å finne her inne på min blogg, av den enkle grunn at jeg ikke ønsker å eksponere barna mine på den måten. Jeg vet at jeg ikke ville likt det om mine foreldre hadde gjort det med meg, og dermed er det ganske enkelt.
Å ikke poste bilder av lillebror her på bloggen i det hele tatt ville vært veldig unaturlig for oss. Vi vil poste bilder av ham slik vi har gjort med Leo, men tenker oss selvfølgelig nøye om når det kommer til hvilke bilder vi poster og hvilken setting bildene er tatt i. Kort fortalt: Jeg vil at dere skal vite at jeg ikke deler ukritisk!
Flere har også lurt på om vi kommer til å poste bilder av ham rett etter fødselen/keisersnittet. Altså, jeg kommer nok til å være ganske så utmattet etter han har kommet til verden og vi ønsker å bruke de første timene på å nyte ham. Men oppdatering kommer selvfølgelig her på bloggen når tiden er inne for det, og jeg gleder meg allerede til å vise han stolt frem til dere!
Nå må jeg løpe, for Leo er i hundre og løper frem og tilbake på gulvet med pappaen sin. Han er supergira på helg og trenger nok litt lek med mammaen sin før han skal spise litt sen middag med oss! God helg, flotte lesere ♥
I dette lille hjørnet skal vår lille skatt få det så fint ♥ I dag ville jeg så gjerne vise dere en liten titt av hvordan det ser ut akkurat nå, før møblering, dekor og diverse kommer på plass!
Hei dere! Vet ikke hvor mange innlegg jeg har skrevet om hvor glad jeg er for at ting faller på plass her hjemme, så jeg skal spare dere for den delen akkurat nå, men uansett: Nå er den nye tv-benken oppe, og hjørnet ved siden av i stuen hvor den lille skal ha sengen sin er ryddet og klart. Leveringstiden på sengen var visst litt varierende, men jeg regner med den er på plassen sin om ikke mange ukene. Gleder meg så veldig! I mellomtiden har jeg nok å styre med her hjemme, heldigvis.
Vi har hatt en ganske produktiv torsdag, og gjett om det er deilig! Dessverre er været så skiftende at du ikke rekker å juble når været ser fint ut før det helt ut av intet bare pøser ned regn. All handling for helgen er likevel unnagjort, og jeg har til og med rukket å bestille nyfødt-fotografering som jeg bare venter på svar på! Tidlig ute – Eh, muligens. Men godt å ha det klarert i god tid, som dere vet hadde vi jo ikke med Leo siden tiden bare… Eh, raste forbi. Som den har en tendens til å gjøre med en nyfødt i hus. Snakker av erfaring.
Dessuten skal jeg faktisk på en siste gravid-fotografering nå i midten av august! Ei venninne av meg skal ta bildene, og vi skal ta det ute. Fredrik skal også bli med på noen bilder, de blir nok helt nydelige. Forhåpentligvis! Fikk kjolen jeg bestilte til fotograferingen i dag, og den var utrolig fin. Lyseblå og lang. Gleder meg så til dere får se!
Leo som vinker og ønsker dere en fin torsdag! Helg igjen allerede i morgen, jo!
