JEG ER FOR UNG

…”Du har ingen ting å tilby et barn, og selv om du føler deg moden så hjelper ikke det. Det er ikke til barnets beste å bli født hvis du er gravid så ung” Denne setningen har jeg fått servert både en og to ganger.

Jeg synes vi i Norge har litt “luksusproblemer” i forhold til når vi skaffer oss barn. Alt skal være tilnærmet perfekt, du skal ha hus, bil, være gift og ha mann, være helt ferdig utdannet og gjerne ha hatt et par år ute i arbeidslivet. Og jeg ser den, altså. Det er jo flott at man ønsker en slik tilværelse for barnet sitt, og at man vil ha alt på stell før man skaffer seg barn. Men skal det virkelig være slik at hvis du ikke har alt det klart og uplanlagt blir gravid, så skal man ta abort så fort som overhode mulig? At man til tross for mangelen på hus, bil, og utdanning skal fjerne fosteret, selv om man helt klart hadde greid det uten andre problemer enn utdanningen på vent et par år? I Norge er vi så heldige at til og med de uten utdanning som er aleneforsørgere kan ha en god og trygg økonomi for barnet, selv uten jobb.

I andre deler av verden er de gravide fornøyde bare de har et sted å bo, en stråhytte, en gammel brakke. Dette er selvsagt ikke optimale forhold for en baby, men om vi ser litt stort på det, er det ikke da helt idiotisk at man i Norge skal føle seg presset til abort om man bare ikke har utdanningen ferdig i boks?

Jeg er redd mange vil misforstå hva jeg mener her, så jeg skal virkelig prøve å uttrykke meg tydelig og ordentlig nok.

For barnet bryr seg ikke om du nylig har kjøpt deg et rekkehus, eller om du jobber fulltid på universitetet. Barnet bryr seg kun om at du har det du trenger for å ta vare på et barn. Optimale leve og boforhold, stødig økonomi, trygge vekstvilkår og all omsorg og kjærlighet den trenger. (Selvsagt også at du takler morsrollen og alle utfordringene den har å by på, men det er en annen sak). Om du så leier leilighet istedenfor å ha kjøpt et hus. Om du så har utdanningen på vent (uten at det får fatale konsekvenser for økonomien) et par år. Strever vi virkelig så etter det perfekte liv at vi ikke kan akseptere det dersom yngre mennesker uten utdanning velger å beholde barnet i magen?

Som jeg alltid har sagt, jeg er glad vi i Norge har muligheten til å ta abort, selv om jeg aldri vil benytte meg av den selv. Det er ens egen kropp, ens eget sinn, og ens egne tanker. Man skal kunne klare å leve med seg selv, og jeg synes ikke noe om at andre mennesker blir tvunget til ting de absolutt ikke har lyst til, uansett hva det måtte gjelde.

Det er en gjenganger her i kommentarfeltet (blant annet) at dersom man benytter seg av de mulighetene man har økonomisk (støtte fra lånekassen, evt nav om du er over 18) om man skulle være uheldig å bli gravid i ung alder, at man da “snylter” på felleskassa. Jeg for min del fatter ikke hvordan noen kan tenke slik. Det er snakk om unge jenter som har gjort det de kan for å ikke bli gravide, og til tross for det blitt gravide. Er andre som mottar penger fra lånekassen også snyltere da? I så fall har vi en nasjon av unge snyltere, mange får jo tross alt stipend av å gå på videregående.

De av dere som tenker slik burde heller regne ut hvor mye en som sitter i fengsel koster skattepengene deres, ikke ei jente på 16 som uheldigvis ble gravid. Det tallet over hvor mange 16 åringer som blir gravide i året er svært lavt, under 50 stykker, og Norge er ikke et velferdssamfunn uten grunn. Man får hjelp hvis man har behov for det, og vi kan heller være takknemlige for det, enn å klage over at 30 sekstenåringer får støtte gjennom lånekassen i året, og det er kun hvis de fortsetter på skole selv om de er blitt gravide. Jeg blir oppriktig sjokkert over å høre at dette er enkelte menneskers bekymringer med en gang de hører om unge gravide. For en verden vi lever i..

Jeg har så mye å tilby et barn, så ufattelig mye. Det eneste som er å reagere på er at enkelte tror de kjenner meg, og uttaler seg om både økonomien min, bosituasjonen min, at jeg lever på foreldrene mine (?????), og at jeg ønsket å bli gravid som 16 åring. Og alt mener de at de vet ut i fra å ha lest bloggnavnet mitt. Fantastisk, eller hva?

Jeg merker allerede at jeg har det bedre med meg selv. Alle fordommene har faktisk hjulpet meg, på en eller annen syk måte. Det er ingen her som noen gang har klart å såre meg. Det eneste som faktisk gjør vondt er å lese alt den neste generasjonen med unge gravide må gjennom etter meg.

Hva mener dere? Del gjerne innlegget videre om du er enig ♥