“Husker du da det bare var oss, Fredrik?”
“Ja-a” svarer han etter å ha tenkt seg om en stund der han sitter i hjørnet i sofaen med et av barna våre i hver armkrok.
“Jeg har egentlig nesten glemt det, jeg. Hvordan det var å bare være oss to, uten barn. Men jeg savner det ikke. Dette har jeg egentlig lurt på litt, for kan du kjenne på at du savner det?” Spør jeg.
“Kanskje litt? Av og til. Barn gjør ting tøffere. Det har forandret oss og livet vår totalt..”
“…Men ALDRI om jeg ville byttet det ut for noe i hele verden” sier han før han stolt ser på guttene våre.
Dagens koseligste samtale ❤
0 kommentarer