Se for deg at du har dårlig råd.

Økonomisk vanskeligstilt, lite penger, blakk, klarer ikke holde hodet over vann. Uansett hva du kaller det.

Grunnen til det kan være så mangt: Kanskje ble du ufør etter en arbeidsulykke, kanskje etter psykisk sykdom. Kanskje fikk du et veldig sykt barn – for det er ikke gratis selv i verdens rikeste land. Kanskje har du søkt utallige jobber, og tar alt av småjobber du kan få tak i – men likevel holder det ikke, ikke på langt nær. Kanskje har du hatt et stygt samlivsbrudd eller en skilsmisse, og er alene med de tre barna dine og økonomisk går det derfor sjeldent rundt – selv i den minste og billigste leiligheten du fant til leie. Eller kanskje du alltid har hatt lite å rutte med, fordi du hadde en tøff barndom og ikke klarte å prestere på skolen.

En dag, i forkant av desember, pengesluket og den måneden i året størst for barna – bestemmer du deg for at i år, denne julen, skal du tørre å rekke ut hånden og be noen frivillige organisasjoner om hjelp. Det sitter langt inne, for det er skamfullt å måtte be om hjelp. Kan du forestille deg skammen? Når alle flaskene er panta, det lille som var igjen av sparekontoen er tømt, og det ikke er flere ting igjen hjemme som du kan strekke deg til å selge for noen ekstra kroner? Kan du forestille deg hvordan det da må være å se ned på barna dine som leker sammen hjemme i lille stuen deres, og vite at etter det du har gjort, er det fremdeles ingen sjanse for at du har råd til noen som helst julegave, ei heller noe julemat?

Se for deg gleden i øynene til barnet ditt når du forteller at i år får han eller hun en julegave. Og at dere til og med kanskje kan spise en koselig julemiddag sammen, takket være den frivillige hjelpeorganisasjonen du strakk ut en hånd til. Flere av disse organisasjonene, tar i mot donasjoner i form av matkurver og ferdiginnpakkede julegaver – fra de som meg og deg, som har litt ekstra og kan hjelpe dem å hjelpe.

Se for deg at når du har bedt om den hjelpen, fra en frivillig organisasjon som har flere kontorer over landet vårt, og som jobber beinhardt for å hjelpe de som sitter i en sånn situasjon før jul – så ender barnet ditt opp med å få en gave som inneholder dette:

Foto: Hjelp oss å hjelpe Rogaland – Facebook

Det kunne skjedd i år. Hadde det ikke vært for at hjelpeorganisasjonen “Hjelp oss å hjelpe” hadde funnet ut at de er nødt til å åpne alle julegavene de får tilsendt fra andre frivillige, som de gir videre til familier som den jeg skrev om, for å sikre at det ikke er noe tull. Kan du forestille deg hvordan barnet ditt ville opplevd dette om det hadde rukket å skje, og hvordan det ville vært for deg som forelder?

Bildet og saken, som i utgangspunktet ble publisert på organisasjonen “Hjelp oss å hjelpe – distrikt Rogaland” sin Facebook-side, har nå blitt fjernet – men er blitt gjengitt på mang en nyhetsside de siste døgnene. Jeg rakk å se saken i sin helhet på “Hjelp oss å hjelpe” sin side før den ble fjernet. Og der lot jeg merke til at en av de øverste kommentarene med flest “likes” var noe ala: «Nei, slett dette. Da gir du bare vedkommende akkurat det de vil ha: Oppmerksomhet.»

Jeg kan ikke få sagt hvor uenig jeg er! Dette må vi snakke om, for dette er et såpass drøyt overtramp som potensielt kunne gjort noen der ute så vondt i julen, at jeg nesten ikke har lyst til å tenke på det en gang. At det er en anonym der ute som kan fnise litt for seg selv av det aktuelle Facebook-innlegget fordi han eller hun vet at det er ens egen påfunn, er vel for pokker det minste problemet her!

Man har jo aller helst lyst til å begynne å finne unnskyldninger for at noen kan være så direkte slem, for man vil helst ikke tro på det.

ALLE kan havne i en vanskeligstilt situasjon økonomisk. Du kan høy utdannelse, være resurssterk, og ha et bredt nettverk. Likevel er det bare tilfeldigheter som kan føre til at man ender opp med å trenge litt hjelp selv.

Se for deg at det kunne vært deg.

Jeg har aldri skjønt hvordan noen kan mene at å ignorere og ikke gi det oppmerksomhet liksom skal løse alt. Tvert i mot, så tror jeg at man er nødt til å ta saker som dette alvorlig. Hvorfor? Fordi man ikke vet hvilken kamp noen kjemper. Og fordi det kanskje ville vært denne gaven som var dråpen som fikk begeret til å renne over hos den slitne forelderen som alltid har hatt dårlig råd, eller forelderen med et kronisk sykt barn.

DEL gjerne videre.