DET ER FORBANNA TRIST

Det nærmer seg sommer, en hjemmesommer for alle. Og jeg regner med at jeg snakker på vegne av flere enn bare meg selv når jeg sier at det kommer til å bli mange- og lange dager på stranden i sommer. For er det en ting de fleste barn liker på sommeren, så er det strand, lek med vann, bøtter og spader – og i år er det jo litt ekstra spesielt med tanke på at vi ikke får tilbrakt dagene på noen annen strand enn de som finnes her hjemme i Norge.

Og når kalenderen viser juni og juli, og gradestokken bikker over 25 grader, så er det fristende å kle av dem så mye som mulig. Kanskje spesielt de aller minste barna – som ikke kan si i fra om at de kjenner seg veldig varme. Men jeg kjenner oppriktig talt, som jeg husker fra i fjor sommer og sommeren før der, at jeg synes det er vanskelig å kle barna mine nakne på stranda i vår tid med mobiltelefoner og kamera som når som helst kan ta bilder uten at man en gang ser det. Kall meg paranoid, men jeg synes tanken alene er så ekkel at jeg helst vil la være. Så får barna gå i badebukse eller badebleie – jeg tror ikke de blir så mye varmere med enn uten.

Noen mener at man seksualiserer barnekroppen ved å kle på de minste badetøy på stranden og andre offentlige badeområder i sommersesongen – men ærlig talt, det er vel ytterst få som kler barna sine i badetøy fordi de mener at barn bør dekke seg til? Det handler vel mer om at man kanskje som meg er bekymret for “voksne som gjemmer seg i buskene” gjerne med en mobiltelefon med kamera på slep. For det som er hovedproblemet mitt, er også at de ikke en gang trenger å gjemme seg i buskene lenger med dagens mobiltelefoner og kamera.

Når vi er i private hager hvor det er lite innsyn, har jeg ingen problem med at barna går nakne når de skal bade i et basseng. Ei heller om vi er på en oversiktlig strand, i den grad en strand kan kalles oversiktlig, og det kanskje bare er et par andre barn på stranden. Men det er jo fordi jeg føler at jeg har kontroll over hvilke andre mennesker som er innenfor rekkevidde. Nå er det ikke sånn at jeg går og saumfarer området når vi er på en strand heller, men er det mange mennesker der og jeg føler jeg ikke har helt oversikt, så går ikke barna mine nakne.

En sexolog gikk ut i fjor og ba foreldre om å la barn gå nakne på stranden.  “Mange tror kanskje at det er fremmede folk som tar bilder av barna deres på stranda, men vi skal ikke være så redde for det. Slike folk finner det de leter etter på internett, og ikke på stranda, så faren for det er nok ganske liten” sier hun.

Men det som ligger på Internett kommer vel fra et sted det også, eller?

Hun uttaler også at barn bør få gå nakne fordi «det har de godt av, og det er naturlig for barn å være nakne» Helt enig i det, og jeg skal ikke bedrive noen skremselspropaganda, for trolig er det ytterst få syke voksne som kunne funnet på å ta bilder av nakne barn på stranden, og sannsynligheten er vel også rimelig liten. Likevel er jo sannheten at det har skjedd før og at det vil skje igjen. Jeg kjenner derfor at jeg synes det er vanskelig å ikke tenke på det, så istedenfor å la tanken plage meg hele strandturen når jeg egentlig skal kose meg med barna – velger jeg å ha på dem badetøy eller badebukse, og så er det en bekymring mindre. For min del kan det like gjerne handle om å slippe den ekstra bekymringen som mor, som spørsmålet om bekymringen i seg selv er reell eller ikke.

Men det er jo forbanna trist da! At vi har kommet dit at flere av oss faktisk ikke tør å la barna våre gå nakne på stranden lenger. At noen skal kunne påvirke valgene jeg tar for barna mine, på grunn av frykt. Jeg kjenner at jeg blir litt sint av at noen har klart å skape den frykten hos meg.

Generalsekretær i Norges Livredningsselskap kan fortelle at på de strendene de har livreddere, så har det dessverre vært tilfeller av at folk tar bilder av barn – heter det i en artikkel publisert av Side2 i 2016. «Hvert år så får vi tilbakemeldinger fra folk om at det er noen som tar bilder på strendene, og oftest er det menn som er alene på stranda» uttalte han til Side2 i samme artikkel.

Man får jo aldri helgardert seg mot syke mennesker – men når barna er i en såpass sårbar situasjon synes jeg det er min plikt som mor å ha øynene ordentlig åpne, og akkurat det kan man jo gjøre uavhengig av om man lar barna sine gå nakne eller ikke.

5 kommentarer
    1. Her i huset er det naturlig å være naken. 3,5 åringen har sett både meg og pappaen nakne. I hagen her får ho løpe rundt naken hvis ho vil. Men jeg må helt ærlig si at jeg syns det er mer unaturlig å la et barn på 3,5 år gå naken ute blant folk. Det er greit som babyer og helt små, men det går jo en grense et sted. Tenker også det er viktig å lære dem at naken kan man være hjemme, men ikke ute. Så for oss er det heldigvis ikke noe problemstilling 🙂

    2. Jeg tenker det er greit med en badetruse/shorts. Er jo ikke noe særlig behagelig for barna å få sand overalt heller:-(

    3. Jeg er enig med deg ! i tillegg synes jeg det er litt ekkelt å la de minste barna gå rundt nakne , plutselig tisser de rundt mens de står på noen andre sitt håndkle f. eks, eller bæsjer rundt på stranda. Er vel ikke noe problem å ta på de en liten badetruse . Tror ikke det er så behagelig for de små å få tissen full av sand heller 🙈

    4. Jeg har aldri skjønt trangen til å la barna løpe rundt nakne i offentligheten. Hjemme i hagen er ok, men ute blant andre er det normal kotyme å ikke være naken.

    5. her har barnet aldri likt og gå rundt naken, han vil alltid ha på seg badeshorts eller badebleie når han var mindre, kun når han var under 16 månder og ikke sa så mye badet han naken.

      Han er 7 nå og skal helst dusje selv, kan hjelpe til med håret

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg