Hei alle sammen.

Tenk så lite som kan skje på bare noen få dager, for ikke å snakke om bare en gang: Siden jeg sist blogget. I dag fikk vi beskjed om at skolen min, samt alle skoler over hele landet, stenges en hel måned på grunn av coronaviruset, og jeg ble glad for at de gjorde det. For å hindre spredning, og for å beskytte menneskene som ikke vil tåle denne sykdommen dersom den sprer seg ytterligere. Like etterpå fikk jeg beskjed om at alle barnehager også stenges. For meg betyr dette at jeg vil gå hjemme med barna nå frem til påske, samtidig som jeg må ha digital undervisning med pcen. Siden Fredrik jobber i matbutikk er han helt nødt til å jobbe, så dermed blir jeg i utgangspunktet alene med dem. Vet ikke helt hvordan vi skal løse det enda, men jeg tenker at vi må gjøre det beste ut av det – og eventuelt får jeg tilrettelagt en del av undervisningen med lærerne mine. De er veldig flinke alle sammen og jeg har tro på at dette vil gå fint for min del.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men la oss ikke snakke så mye om meg, selv om dette er min blogg og det derfor ble naturlig for meg å forklare dere hvordan min hverdag ser ut fremover – så er det jo absolutt ikke meg dette handler om. Selv om jeg har en enorm respekt for viruset, frykter jeg det ikke på eget vegne. Det betyr for øvrig ikke at jeg ikke tar absolutt alle forholdsregler jeg/vi kan ta, noe vi virkelig gjør. Det jeg frykter er at andre skal bli syke, eldre familiemedlemmer, syke familiemedlemmer og barn med astma, kreft og andre sykdommer. På deres vegne frykter jeg viruset, og dermed er jeg sjeleglad for at “alt” nå er stengt inntil videre. Det er forbanna synd at det måtte gå så langt fordi smittede folk ikke klarer å opprettholde karatenetiden sin, og regelrett driter i at det for enkelte andre mennesker vil være en dødsdom å bli smittet, men gjort er dessverre gjort, og jeg håper bare at alle som har gitt faen i karatenetiden sin nå har en god dose med dårlig samvittighet, og at de forhåpentligvis har forstått at det var en meget dårlig ide.

Dette er i grunn en helt uvirkelig situasjon å være i. Men når vi først befinner oss i den – er jeg evig takknemlig for at vi har et så bra sykehus- og helsesystem her til lands, som hva vi faktisk har. Jeg ønsker dere alle sammen alt godt, jeg vet at det for mange føles dramatisk og drastisk♥

Personlig er jeg også redd for konsekvensene dette vil få økonomisk for mange mennesker, spesielt lokale bedrifter og lignende. så vær så snill: ikke slutt å handle lokalt, støtt de lokale i denne allerede utfordrende tiden. Hvis folk slutter helt å handle får det enorme konsekvenser for norsk økonomi!