Hei alle sammen! Det siste døgnet har vært såpass hektisk at jeg lot være å oppdatere bloggen i går, ettersom jeg ikke hadde hatt noe å komme med. Jeg hadde ikke tid eller energien til det, rett og slett. Det skjer ikke så ofte at jeg lar være å blogge, men de dagene det gjelder, tenker jeg at det er bedre å la være å skrive noe enn å bare skrive noe fordi man føler at man må.

Mange påpeker at det ser ut som det alltid er ryddig her hjemme på bildene. Og at alle bildene jeg tar er “perfekte”.

Det er konstant ryddig hjemme hos oss, alt ligger helt perfekt på sin plass. Badet vårt er selvsagt aldri preget av noe skittentøy heller, jeg har tross alt bare to små barn, så det er i hvert fall ikke vanlig! Klesskapet er plettfritt, det samme med soverommet vårt, og kjøkkenbenken har aldri antydning til rot eller skitne tallerkener. Ingen unntak.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Haha, nei! Selvsagt er det ikke slik! Jeg er kanskje den perfekte mor for Leo og Noah, men ikke i den forstand at det alltid er ryddig her, og at maten jeg lager alltid er økologisk, eller at alt av klær, håndklær og sengetøy ligger pent brettet på plassen sin til enhver tid.

Ingenting her hjemme er perfekt, sett bort i fra barna. Jeg har aldri hatt noen problem med å innrømme at jeg er en rotete person, for det er jeg. Likevel elsker jeg å ta bilder til bloggen hvor ting ser ordentlig ut, uansett om bildene er av bådet vårt, mat eller av meg selv. Jeg er aldri redd for å legge ut bilder av rotet mitt, jeg unngår det ikke fordi jeg er redd for reaksjoner – jeg ser bare ikke poenget. Sannheten bak de fleste hjem, uansett om du er blogger eller ei, er vel at ting ikke er perfekt til enhver tid. Og når du er mamma til to små barn? Enda mindre!

Leker, sekker, klær, og bøker utover gulvet. Skittentøyskurven på badet som aldri ser ut til å bli tom. Oppvaskmaskinen jeg glemte å sette på i går. Vaskemaskinen jeg satte på skylling for endte gang fordi jeg bare var alt for sliten til å orke å henge den opp. Meg i morgenkåpe med en sovende gutt på brystet etter en tøff kveld hvor han ikke ville sove. Det er sånn det er, og det er sannheten.

Nå må jeg tilbake til skolearbeid og øving, jeg håper dere har hatt en flott uke hittil – og gleder meg til vi snakkes mer i morgen ❤️