Her for en ukes tid siden oppdaget jeg noe ganske merkverdig.

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at den gamle badevekten vår hadde sunget på sitt siste vers, for å si det sånn, og derfor tenkte jeg at jeg skulle kjøpe en ny samme dag. Fredrik mente den hadde strøket med for lenge siden, og det er ikke noe jeg kan utelukke – for jeg veier meg sånn ca… aldri.

Da jeg kjøpte en ny tenkte jeg at jeg skulle veie meg bare for moroskyld. Jeg tror ikke jeg har veid meg jevnlig siden jeg trente av meg mammakiloene jeg fikk da jeg hadde gått gravid for andre gang i 2016, men jeg har jo både visst lenge og delt med dere tidligere at jeg har gått opp i vekt i løpet av det siste året. Før brukte jeg klesstørrelse XXS og nå må jeg opp i S. Det er egentlig den store forskjellen, kort fortalt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uansett.

Et par dager senere tenkte jeg at jeg skulle sjekke BMIen min, eller body mass index, som det egentlig heter. Og hva viser den? Jo, at jeg visstnok er overvektig (!) den regner altså dette ut i fra høyde og vekt, som man selv plotter inn på de ulike feltene. Når dette resultatet lyste opp på telefonen min da jeg satt i sofaen, visste jeg ikke helt om jeg skulle le eller bli sint.

For sånn her ser jeg ut, og jeg er vitterlig ikke overvektig. Ikke litt en gang. Jeg kjøper fortsatt klær på barneavdelingen på H&M og Cubus noen ganger, og jeg skal liksom være overvektig? Det irriterer meg hvor mye dette satte griller i hodet på meg i starten, for først fikk jeg utvilsomt litt sjokk og lurte på om jeg hadde et helt vridd bilde av meg selv og egen kropp, siden jeg aldri i min villeste fantasi kunne ansett meg selv som overvektig. Nå har jeg for øvrig kommet dit at jeg ler av det, og så tullet jeg litt med det på Instastory for en liten stund siden også. For det er jo egentlig bare helt latterlig, og viser tydelig at man ikke kan stole på BMI- og andre latterlige vekt-kalkulatorer du finner på nett.

Samtidig, er det ikke til å legge skjul på at det er litt alvor i det også.

For jeg kunne ikke annet enn å tenke: Hvordan ville 14-årige meg reagert, dersom jeg hadde lagt på meg litt i tenårene (hvilket er HELT normalt) og vektkalkulatorer som er et tastetrykk unna på internett, hadde fortalt meg at jeg var overvektig?

Jeg kan faktisk ikke sitte her å lyve til dere: for jeg tror jeg ville gått fullstendig i kjelleren. Tror jeg at jeg er den eneste som ville gjort det, i vår ekstremt utseende-fikserte verden? Nei, det tror jeg ikke.

Vi er forskjellige, vi ser forskjellige ut, vi kan være forskjellig bygd, og en som veier det samme som deg kan se helt annerledes ut enn deg.

Alt er så tilgjengelig for oss i dag gjennom internett, både på vondt og på godt. Og vekt-kalkulatorer og Gudene vet hva som bare er et tastetrykk unna, kan fortelle normalvektige, sunne mennesker at de er overvektige.

Tror jeg at jeg er den eneste som kan få satt griller i hodet på meg av dette? Nei, det tror jeg ikke.

Det er skummelt å tenke på, med tanke på yngre generasjoner i tenårene som er i en sårbar periode av livet sitt hvorav mange av dem ofte er usikre på seg selv og om hvorvidt de er bra nok, har fin nok kropp, er tynn nok..

Og ikke minst med tanke på alt unge i dag og i fremtiden må håndtere daglig av kroppshysteri- og fiksering, som eksisterer på internett allerede.

Så derfor ville jeg bare dele dette med dere. Drit i BMI. Drit i tallene. Kast badevekten.

Nå skal jeg kaste badevekten i søpla selv og dra den overvektige ræva mi bort til butikken for å kjøpe is.

Håper dere har noen nydelige sommerdager med masse is, god mat, sol, badetøy og minst mulig tanker på kropp og vekt!