Jeg vil si jeg kjente stikket i brystet mitt rimelig godt da jeg leste en av VGs overskrifter første juledag: “Flere barn ringte politiet om familievold: − En trist julefeiring” en nyhetssak som forteller om at politiet måtte rykke ut til ni (!!!) småbarnsfamilier kun i Bergen i løpet av natten til første juledag, med meldinger om vold og uro i hjemmet. Det skrives også at det skal “ha gått i ett for politiet i Bergen i takt med at folk ble stadig mer beruset”.

Hva kan man si, som ikke allerede er blitt sagt?

Hva kan man si, som ikke allerede har blitt skrevet om i debattinnlegg i Aftenposten og på Dagbladet om alkohol i julen rundt barn?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva kan man si, som ikke allerede har gått viralt på Facebook av videoer laget av alkovettorganisasjonen Av-Og-Til i forbindelse med julehøytiden?

Hva mer kan man egentlig si? Hva mer kan man egentlig gjøre? For å nå frem, til de som ikke vil nås. Som ikke vil eller evner å føle seg truffet.

Jeg lurer.

Jeg lurer på hvor mange barn som må få julehøytiden sin ødelagt før det er nok. Som må få dagen de gleder seg til mest hele året, ødelagt av voksne som ikke evner å se sine egne grenser.

Hvor mange små som må føle seg redde for de voksne. Som aldri rekker å åpne pakkene de har laget til mamma og pappa i barnehagen og på skolen, før julekvelden tar en brå vending. Hvor mange barn som sitter igjen med vonde minner om alkoholånde, høylytte foreldre og redsel tilknyttet til julen resten av livet.

Men ikke vet jeg, hva mer som kan sies, enn det som allerede er blitt sagt.