Hei alle sammen ♥
Tidligere i dag fikk jeg et varsel fra “Minner” på Facebook, av alle ting, og det viser seg at det er nøyaktig 5 år siden jeg offentliggjorde graviditeten i dag. Altså med alle som ikke var nærmeste familie. Det var helt sprøtt å lese denne statusen min igjen, har ikke lest den siden jeg skrev den for akkurat 5 år siden!
Det tror jeg kanskje er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Ikke å skrive en status på Facebook altså, men å dele den nyheten på godt og vondt med absolutt alle kjente (og bekjente, for øvrig) å blottlegge seg sånn, som jeg virkelig følte at jeg gjorde, kan jeg enda føle på å ha blandede følelser til.
Får litt småvondt i sjela når jeg tenker tilbake på et par av kommentarer jeg fikk fra noen bekjente (Merk: et par kommentarer ut av totalt 95 – skulle så inderlig ønske det ikke var sånn at man husker de negative best!) Og bare så det er sagt: Jeg er overhode ingen offer, og vil heller ikke at noen skal se på meg som det.
For jeg husker alle de støttende kommentarene, men jeg husker også så alt for godt et par med bare «lykke til» og med flere “likes” fra eldre gutter som jeg kunne huske fra ungdomsskolen. Som jeg aldri hadde snakket med, men som jeg visste hvem var og vice versa.
Ung i en så vanskelig situasjon stakk det ekstra hardt. En ting er jo, som jeg har innsett i ettertid, kommentarer fra vilt fremmede på bloggen, men en annen ting er det stikket fra bekjente, som du har snakket med, og som du opplevde som ordentlige, fine mennesker.
Men jeg kan huske på sikkert 100 episoder av mye verre ting jeg har opplevd siden jeg ble gravid for første gang om jeg tenker etter, og jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg ikke skulle ende opp bitter for at jeg har blitt urettferdig behandlet.
For jeg bestemte meg også ganske tidlig for at hvis noen av de som har behandlet meg på en dårlig måte fordi jeg fikk barn tidlig, noen gang skulle oppleve noe lignende med sine døtre, eller barnebarn, så ville jeg ønsket dem all lykke her i livet♥
Kan du sjekke messenger/snap/ insta.