I natt sov jeg på en 140cm bred seng med to barn, en samboer som er 188 cm høy og ja, meg selv. Vi venter på ny seng og det har vært noen.. Ja, interessante netter foreløpig, kan man vel si. Det var (unødvendig å si) ingen god natt, og da jeg omsider tvang meg selv opp av sengen tidlig i dag var øynene mine som klistret igjen og synet mitt helt tåkete. Trøtt som pokker og svimmel av søvnmangel (Ja, jeg synes veldig synd på meg selv i nevnte øyeblikk) sto jeg opp til to blide, små ansikter som var nærmest overlykkelige over å se det trøtte trynet mitt. Tenk å være så glad for å se meg sånn, da! Vi kom oss omsider avgårde til barnehagen før jeg på veien klarte å tråkke over med foten min og i tillegg fått pådratt meg tidenes gnagsår, hvorpå jeg tenker at nå kan det i hvert fall bare gå oppover.
Guttene er på plass i barnehagen og jeg kommer meg på skolen, klar til den siste vurderingen dette semesteret. En matteprøve. Jeg tror ikke en gang jeg trenger å si noe om mine følelser knyttet til det faget, for jeg har skrevet det utallige ganger og jeg begynner å bli lei av bare det å skrive om det – så da vil jeg ikke en gang tenke på hvordan det er å stadig vekk måtte lese om det her på bloggen. Haha. Uansett: Prøven gikk overraskende bra, og da jeg gikk opp den lange, bratte bakken fra skolen min og til barnehagen på vei til å hente guttene mine, ikledd joggebukse og strikkegenser (dårlig klesvalg i 20 varmegrader, men det er en annen sak) går det opp for meg at jeg aldri har kjent på at en matteprøve har gått så bra før, som den gjorde i dag. Og så blir jeg stolt. Og glad. For Gudene skal vite at vi snakker om et femsifret tall når vi snakker om hvor mange timers arbeid jeg har lagt i matten de siste to årene siden jeg begynte på skolen igjen.
Er det en ting jeg har måtte lære på den harde måten ikke bare når det gjelder skole, men med alt de siste årene: Så er det at ingenting kommer av seg selv. Det er ytterst sjeldent, i så fall. Du må jobbe for det.
Så nå ligger jeg på sofaen, ikledd den samme joggebuksa, og en eller annen gammel treningsbh, med sminken halvveis på og bustete hår satt opp i en dott på hodet. Prøver å ikke sovne her jeg sitter.
Men jeg er i alle fall ferdig for dette semesteret på skolen. Alt av vurderinger er unnagjort, alle karakterer er snart satt. Og dere skal vite at det føles så ubeskrivelig godt akkurat nå. ♥