God mandag alle sammen! Bloggen har stått litt stille i det siste, jeg har nå tatt igjen mye skolearbeid, og hatt matteprøve i dag. Ellers er jeg sliten, glad og trøtt på samme tid her kjenner jeg! ♥ Jeg merker at jeg er nødt til å bli flinkere til å ta helt nye bilder til bloggen, og muligens oppdatere enda litt oftere nå frem mot sommeren. Men bare så det er sagt: Jeg gidder ikke poste noe bare for å poste noe. Da vil jeg ha noe ordentlig jeg kan si noe om, noen tanker jeg vil dele, noe jeg vil si noe om.. Eller et av de ukesspalte-innleggene som dere liker. Så får jeg bare bli enda mer kreativ nå frem mot sommeren også, merker at jeg egentlig har masse motivasjon for tiden – så bare jeg får sommerferie fra skolen nå om en måneds tid så tenker jeg at ting vil ta seg opp her inne betraktelig. Haha!
De siste månedene har det vært en del nysgjerrighet rundt at barna har gått over til å være en så liten del av bloggen og at de ikke blir delt noe om lenger. “Er barna dine så stygge at du ikke vil vise bilder av dem lenger?” var det noen som spurte meg her om dagen. Det er greit at du av en eller annen grunn ikke liker meg, men hold barna mine utenfor. Det er rett og slett å tråkke så langt over grensa at jeg blir forbanna.
Selvfølgelig er jeg uendelig stolt av barna mine, akkurat som (forhåpentligvis?) de aller, aller fleste andre foreldre der ute. Barna mine er helt bedårende, unike og herlige små mennesker. De er trygge og livlige, og tvers gjennom gode og snille. De stoler på meg og de er prisgitt at Fredrik og jeg tar gode valg for dem.
Og jøye meg så mange ganger jeg har tenkt at “Dette hadde vært koselig å vise frem på blogg/Snap/Insta fordi de er så fine, fordi jeg er så stolt av dem og ting de får til. Men likevel gjør jeg det ikke.
Jeg kan være stolt av barna mine uten å legge ut flere bilder av dem. Jeg kan også være stolt av dem uten at jeg må legge ut alt de gjør, sier og lærer seg. Jeg kan synes at de er verdens nydeligste barn uten at jeg er nødt til å dokumentere det med søte bilder av dem på Instagram.
Det er kanskje litt ironisk at jeg som blogger skriver akkurat det jeg skal skrive nå, men forandrer ikke at det er sannheten:
Alt må faktisk ikke deles.
Skjønner valget ditt godt, og respekterer det! Trodde bloggen din skulle bli mindre interessant siden du liksom er “mammablogger”, men heldigvis ikke!😊
Jeg hadde gjort det samme for mine barn hvis jeg hadde hatt en offentlig blogg som hvem som helst kan klikke seg inn på. Mulig de ikke hadde brydd seg når de blir eldre, men det vet vi faktisk ikke 😊
At du deler en sjelden gang synes jeg ikke gjør noe, kanskje et par ganger i året,men er uansett stolt over at du tar dine egen valg og du gjør det du føler er best for dine barn.
jeg digger deg og synes du er fantastisk. Jeg deler sjelden av barnet mitt på sosiale medier,men det skjer,men er veldig forsiktig hvilken bilder det er og siden han er 7 får han bestemme selv, og vil at ikke tas bilde av eller at det skal legges ut respektere jeg det, han må bestemme dette selv
og dessuten gutta dine er noe av de nydeligste jeg har sett forresten, er så mange teite folk som ikke tenker på hva de kommenterer